Yrkesfaglærere mener ny struktur, fagfornyelsen og fullføringsreformen vil kunne bidra til at flere oppnår yrkeskompetanse.
Yrkesfaglærere mener ny struktur, fagfornyelsen og fullføringsreformen vil kunne bidra til at flere oppnår yrkeskompetanse.

– Fullføringsreformen kan hjelpe elever som mislykkes i grunnskolen

– Yrkesfagelever kan ha mislykkes i grunnskolen og trenger en ny start. Enkelte trenger mer tid eller å få visualisert teori med praktiske oppgaver. Fullføringsreformen kan hjelpe, mener mattelærer Ludvig Vea.

Publisert Sist oppdatert

Da fullføringsreformen ble lagt fram av regjeringen rett før påske, møtte den massiv motstand fra lærere på studiespesialiserende i videregående opplæring. Lærere som underviser i fag som historie, naturfag eller religion og livssyn protesterte på forslaget om kutt i fellesfagene.

I tillegg fikk det nye «fremtidsfaget» så hard medfart at planen allerede er droppet av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Mer stille har det vært fra yrkesfaglærere og lærere som underviser i fellesfag på de yrkesfaglige programmene. En av dem er matematikklærer Ludvig Vea. Han underviser yrkesfagelever på Åkrehamn vidaregåande skole i Karmøy kommune i fellesfag. Vea ble nylig tildelt Holmboe-prisen for sitt arbeid med å yrkesrette undervisningen i matematikkfaget.

Les også: Matematikklærer Ludvig Vea får Holmboe-prisen

Vea er langt mer positiv til stortingsmeldingen enn sine kolleger på studiespesialiserende. Han ser store fordeler med at reformen skal bidra til å legge opplæringen bedre til rette for elevene i de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene i fagfornyelsen.

For det er her frafallet fortsatt er størst.

Handler om at elevene skal lykkes

– Elevene er ikke A4. Vår jobb som lærere er å få alle elevene våre til å lykkes. Og nettopp derfor mener jeg mye av det som foreslås i fullføringsreformen vil kunne legge forholdene bedre til rette for at flere elever skal klare å oppnå yrkeskompetanse, sier Vea.

Han underviser blant annet elever på bygg– og anleggsfag i matematikk. Da er visualisering av faget et nyttig verktøy for å lykkes, er hans erfaring. Det har han jobbet med i flere år allerede.

Ludgiv Vea.
Ludgiv Vea.

– Noen av våre elever har slitt faglig på ungdomstrinnet og trenger derfor andre og mer praktiske måter å lære teori på. Andre er minoritetsspråklige og trenger tid til å lære seg begrepsbruken. Felles for mange av våre elever er at det går bedre når vi kan visualisere matematikkfaget, sier han.

Vea sier at mange av hans elever har opplevd matematikkfaget som vanskelig helt til de begynner å arbeide praktisk og får visualisert matematikkoppgavene, blant annet mens de jobber med programfagene.

Støtter utvidet rett

Et annet forslag i fullføringsreformen er å gi elever som ikke har fått læreplass utvidet rett til to år i skole etter Vg2. Det tror Vea er en god idé.

– Nesten alle våre elever går ut i lære etter to år i skole. I løpet av de 16 årene jeg har vært lærer, så kan jeg telle på en hånd de som har droppet ut. Vår skole har gode faglige resultater å vise til. Og det er full enighet om at det beste for elevene på yrkesfag er å få lærekontrakt etter to år i skolen. Men det finnes alltid noen som av ulike grunner ikke får lærekontrakt etter Vg2. Da er alternativet Vg3 i skolen. Men dersom eleven sikter mot fagbrev, så er ett år i skole for lite, sier han.

Han mener at for å lykkes med å fullføre med fag- eller svennebrev, er det viktig at elever får tilbud om to år etter Vg2, slik lærlingene har i bedrift, og ikke bare Vg3 i skole.

– Den teoretiske og den praktiske opplæringen må gå hånd i hånd. Derfor støtter jeg forslaget om utvidet rett til to år i skole, der elevene helst bør veksle mellom skole og praksis i bedrift i de to årene, sier Vea.

Yrkesretting av fellesfagene

Vea har bidratt til å yrkesrette de nye læreplanene i matematikk i bygg- og anleggsfag, noe som nå gjøres på alle de yrkesfaglige programområdene. Han skal også være med i læreplanarbeidet videre siden læreplanene for fellesfag skal yrkesrettes også for Vg2.

– Det som er viktig i tillegg, er at også vurderingssystemet endres, slik at eksamen speiler innholdet i de nye læreplanene. For det hjelper lite å endre læreplanene og gjøre dem mer yrkesrettet, dersom elevene får en sentralgitt eksamen som handler om noe helt annet. Da får elevene ikke vist sin kompetanse, sier han.

Vea ser det som viktig, for å få flere elever til å oppnå yrkeskompetanse, at alle læreplanene i fellesfag på yrkesfag yrkesrettes. Det har vært en uttalt målsetting helt siden innføringen av Reform 94. Det jobbes nå helt systematisk med å få dette gjennomført når læreplanene i alle fag nå fornyes og revideres.

– Hvorfor har dette arbeidet vært så komplisert?

– De som har arbeidet med å utvikle læreplaner er gjerne lærere med bakgrunn fra studiespesialiserende, som har sin bakgrunn i akademiske fag. Det som har vært viktig i forbindelse med fagfornyelsen, er å få med lærere med yrkesfaglig bakgrunn i læreplanarbeidet i fellesfag.

Selv har Vea bakgrunn som byggmester i tillegg til at han har videreutdanning som lærer.

Fire av fem får læreplass

Tallet på elever som har søkt seg til yrkesfagene har økt de siste årene. For skoleåret 2021/22 har 51 prosent av elevene søkt seg til et yrkesfaglig program, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Fra høsten 2020 kom den nye strukturen i yrkesfagene på plass for elever i Vg1, med ti yrkesfaglige programmer. Flere inngår også nå lærekontrakt. Siden 2012 har tallet på lærlinger økt med 24 prosent. Det viser Utdanningsspeilet for 2020 som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.

I 2019 var det over 28 600 som søkte om læreplass. 78 prosent av dem fikk en lærekontrakt og startet opplæring i bedrift. Størst andel fikk læreplass innenfor bygg– og anleggsteknikk, med 86 prosent, mens det var lavest andel innenfor service og samferdsel og helse– og oppvekstfag.

Elever på yrkesfaglige løp går normalt ut i lære det tredje året. Totalt var det 45.320 lærlinger i Norge høsten 2019, en økning på 2 000 fra året før. Dette tallet inkluderer både nye lærlinger og dem som hadde vært lærling i mer enn ett år. I tillegg var det 1 860 lærekandidater og nærmere 290 som var under kontrakt om fagbrev på jobb.

Ny ordning med fellesfag på yrkesfag

Da fagfornyelsen ble innført høsten 2020, ble fellesfagene på yrkesfag organisert på en ny måte. På yrkesfagene utgjør fellesfag nå rundt 30 prosent av timetallet.

Yrkesfagelever har fem fellesfag; norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag. I tillegg har de kroppsøving både i Vg1 og Vg2.

– Det første året på videregående har yrkesfagelevene engelsk, matematikk og naturfag som fellesfag. På Vg2 har de norsk og samfunnsfag. Ved å samle fellesfagene på ett år i stedet for å fordele dem over to, er det meningen at elevene skal få bedre anledning til å fordype seg, slik intensjonen var i kunnskapsløftet, sier Cecilie Gitmark.

Hun er assisterende rektor ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand i Agder fylke. Hun er også lærebokforfatter og har skrevet boka «Norsk for yrkesfag.»

– Dette er første året vi prøver ut de nye læreplanene i fagfornyelsen og ny organisering av fellesfagene. Hvordan det har gått, skal vi evaluere. Men dette har selvsagt vært et spesielt år å innføre nye læreplaner i, sier Gitmark.

– Hvordan er det for elever å for eksempel ikke ha norsk som fag hele det første året i videregående skole?

– Jeg tror denne organiseringen kan ha både fordeler og ulemper. For de minoritetsspråklige elevene kunne det kanskje vært en fordel å ha norsk første året i videregående skole. Men for å kompensere for det, så gjennomfører vi nå en del av begrepsopplæringen i fagene i programfagene, sier Gitmark.

Hun legger til at hun også ser fordeler med at fellesfagene er samlet på ett trinn, fordi det gjør det enklere å få til dybdelæring som er et av målene i fagfornyelsen.

Hvor vidt ny struktur, fagfornyelsen og fullføringsreformen til sammen vil gi bedre gjennomføring for elever som har valgt yrkesfag gjenstår å se. Men fullføringsreformen ser ut til å ha fått en bedre mottakelse blant lærere som underviser i fellesfag i de yrkesfaglige programmene.

Fag- og timefordelingen i alle de 15 utdanningsprogrammene skal gjennomgås, skriver regjeringen i stortingsmeldingen om fullføringsreformen.