Det virker som regjeringen har glemt hvor leselysten begynner

Regjeringen har nylig nedsatt en lesekommisjon for å styrke barn og unges leselyst og leseferdigheter. Initiativet er svært viktig. Bekymringen for barns og unges leselyst og leseferdigheter er dessverre høyst reell, og behovet for helhetlig innsats er stort. Likevel er det én påfallende manglende brikke i regjeringens prioriteringer: Barnehagen og barnehagelærerprofesjonen er i for liten grad løftet frem som en del av løsningen.

For det første fremstår det som svært uklokt at lesekommisjonen ikke har noen representanter med barnehagelærerkompetanse. Kunne man forestilt seg en kommisjon med flere representanter fra barnehagen, men uten lærere fra skolen? Neppe. Nettopp derfor bør fraværet av barnehagelærere vekke oppsikt.

Hvordan kan vi styrke leselyst og leseferdigheter uten å inkludere barnehagelæreres profesjonskompetanse? Når vi vet at barnehagelærere er eksperter på kombinasjonen av lek og læring, og når barnehagen er selve grunnmuren for språklig utforsking og begynnende leseglede? Hvorfor er da ikke barnehagelærere naturlige deltakere i kommisjonen?

Barns møte med, og holdninger til, bøker og lesing, starter nemlig lenge før de setter seg på skolebenken. I barnehagen møter barn bildebøker, fortellinger, rim og regler. De lytter, snakker, spør og ikke minst - de leker bøkene de leser. Dette er ikke bare koselige lese- og lekestunder, men selve fundamentet for senere språklige og skriftspråklige ferdigheter. Når barnehagen som læringsarena og barnehagefaglig kompetanse ikke tydelig inkluderes i nasjonale satsinger, kan det bidra til en snever forståelse av når og hvordan skriftspråkutviklingen faktisk begynner og dessverre også en lei degradering av barnehagelærerprofesjonens kunnskap.

For det andre blir den manglende prioriteringen av barnehagesektoren tydelig når vi opplever at skoler nylig har fått mulighet til å søke tilskudd til skolebibliotek, med en pott på over 100 millioner kroner, i tillegg til en satsing på fysiske skolebøker. 

Skolebibliotek og skolebøker er en viktig og nødvendig ressurs, men det er vanskelig å forstå hvorfor barnehager, der mange barn får sine første viktige møter med bøkenes verden, ikke omfattes av tilsvarende tilskuddsordninger. 

Det er riktignok satt av 10 millioner kroner til bøker i barnehage i årets statsbudsjett, men med over 5000 barnehager i landet er det vanskelig å forstå hvordan dette skal fordeles på en hensiktsmessig måte. I Espira har vi de siste årene satset stort på egne barnehagebibliotek med utlånsordning til hjemmene. Vi opplever at både ansatte, barn og ikke minst familier leser betydelig mer når bøkene er tilgjengelige der barna er, nemlig i barnehagen. Men, bøker er forbruksvare, og bøker er kostbart. 

En solid og bærekraftig tilskuddsordning for bøker i barnehager ville spilt en svært viktig rolle i dette viktige arbeidet.

Barnehageansatte og barnehagelærere arbeider systematisk og godt med barns språktilegnelse og tidlige litterasitet, på barnehagevis. Likevel fremstår barnehagen som betydningsfull læringsarena og barnehagelærerprofesjonens særlige kompetanse som underkommunisert i regjeringens prioriteringer. Når målet så tydelig er å styrke barns leselyst og leseferdigheter må satsinger og prioriteringer favne hele utdanningsløpet. Å inkludere barnehageprofesjonen tydeligere, både i strategisk arbeid og i tilskuddsordninger, vil ikke bare styrke barnehagen som institusjon og barnehagelærerrollen som profesjon, det vil styrke barns muligheter i livet.

Spørsmålet kan derfor ikke være om vi har råd til å inkludere barnehagen og barnehagelærerprofesjonen i prioriteringene. Spørsmålet er egentlig om vi har råd til å la være?