MEST LEST
Ikke fjern øremerkede midler til skolebibliotekene
Debatt: Historien viser oss at bemanning og bemidling av skolebibliotekene sjelden prioriteres tilstrekkelig av kommuner som ikke mottar øremerkede midler.
Kommunekommisjonens utredning NOU 2026:1 er for tiden på høring. Et av forslagene er å kutte Utdanningsdirektoratets populære tilskudd til skolebibliotek og innlemme dette i rammetilskuddet til kommunen. Forslaget er opprørende i en tid med lesekrise.
Antallet kommuner som søker tilskudd, stiger hvert år og viser at det er vilje til å satse, men at øremerking er nødvendig. Det rimer altså dårlig med utvalget som mener at øremerkede midler er overflødig når kommunen og fylkeskommunen uansett må «oppfylle opplæringsforskriftens krav om å sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek eller et annet bibliotek som er særskilt tilrettelagt for skolen» (NOU 2026:1, s. 119).
Vi som jobber med skolebibliotek, vet at dette lovkravet, som har vært det samme i nærmere 30 år, ikke har bidratt til at kommunene har prioritert skolebibliotekene. Lovkravet er for vagt og sier ingenting om bemanning og kvalitetskrav til bibliotekene. Utdanningsdirektoratets undersøkelse GSI viser faktisk en nedgang i bemanning av skolebibliotekene de siste årene. Det at flere kommuner nå løfter skolebibliotekene er først og fremst på grunn av tilskuddsordningen. Uten øremerkede midler frykter vi at skolebibliotekene vil få enda dårligere vilkår framover.
Viktig for leseopplæring
Skolebiblioteket er koblet til et av skolens viktigste oppdrag: Å lære elevene å lese, og engasjere elevene til å bli lesere. Det foregår en nasjonal satsing på lesing, og regjeringen har i Plan for Norge lansert et leseløft hvor tilskuddsordningen til skolebibliotek er styrket. Dette for å sikre at kommunene følger opp lesesatsingen. Grunnen er enkel: Elever leser mer når det brukes penger på skolebibliotek. Det viste evalueringsrapporten som ble utviklet om tilskuddsordningen.
Bakteppet for kommunekommisjonen er at kommunene vil få trangere økonomi i årene framover, det vil bli flere eldre og mer behov for arbeidskraft særlig i helse og omsorgsyrkene. Men for å utdanne flere sykepleiere, leger og helsefagarbeidere, så må vi sørge for at elevene i skolen kan lese. God lesekompetanse er inngangsporten til utdanning og til å delta i arbeidslivet. Da vil det å sørge for at det finnes gode skolebibliotek på alle skoler i landet falle innenfor det utvalget selv skriver: «Øremerking kan være hensiktsmessig for å bygge opp en tjeneste som står svakt nasjonalt» (NOU 2026:1, s. 11-12).
Mange skoler mangler bibliotek
Skolebibliotekene står svakt mange steder! Flere skoler har ikke eget skolebibliotek og må støtte seg på lånte bokkasser fra folkebiblioteket, og i snitt jobber skolebibliotekaren i grunnskolen under 4 timer i uken.
Når opplæringsloven er uklar på hva som kjennetegner gode skolebibliotek, så er Utdanningsdirektoratet sin tilskuddsordning det nest beste vi har. Historien viser oss at bemanning og bemidling av skolebibliotekene sjelden prioriteres tilstrekkelig av kommuner som ikke mottar øremerkede midler. Det vil derfor være helt feil å kutte tilskuddet til skolebibliotekene i en tid der alle gode tiltak som kan bidra til økt lesing i skolen, må vernes.
