Her får barnehagelærere med videreutdanning adjunktlønn
I Klepp kommune får barnehagelærere som tar videreutdanning økt lønn. For Ane Hatteland Nese betyr det en anerkjennelse av jobben hun gjør
I avdeling Grøn 1 i Sporafjell barnehage utforsker Oliver, Johannes og Selmar steiner med en digital lupe. Barnehagelærer Ane Hatteland Nese har med seg en boks med mye rart i, og holder opp en stein.
– Se på denne. Den er blå, delt i to og slipt slik at den er helt glatt, sier hun.
Oliver får holde den, de to andre venter på tur. Den digitale lupen er koblet opp mot en liten skjerm, og detaljer forstørres kraftig opp. I boksen er det mye annet som er spennende.
– Her er en fossil av et dyr som ikke lever lenger, en trilobitt. Den likner på et annet lite kryp dere kanskje vet hva er. Et skrukketroll. Og her er en annen fossil fra et veldig stort dyr som lever i havet. Kan dere gjette?
– En hai, spør Selmar.
– Ja, det er tannen til en hai.
Hatteland Nese har flere videreutdanninger, blant annet i realfag og digital kompetanse, og fikk anledning til å fordype seg i geologi.
– Alle unger liker steiner. De elsker å utforske. Alt som har med naturen å gjøre engasjerer både meg og ungene. Å koble det opp mot digital kompetanse er gøy, sier hun.
Hatteland Nese tok videreutdanningene for å bruke kunnskapen sammen med ungene. Hun trives best sammen med barna og synes det er gøy å se at utdanningen kommer til nytte.
– Faglig påfyll gir inspirasjon og det er nyttig å være oppdatert. Det føles godt å kalle seg adjunkt, men lønn betyr ikke alt. Trivsel og et godt faglig miljø betyr mye, sier hun.
– Klok investering
Veien mot adjunktlønn begynte så smått høsten 2023. Utdanningsforbundet i Klepp arrangerte en utvidet lunsj for å snakke om rekruttering.
– Vi var oppriktig bekymret. Straks barnehagelærere tok videreutdanning gikk de over til skolen. Når det lønner seg å skifte beite, taper vi. Derfor ville vi gjøre det lukrativt å jobbe i barnehagen, forteller nestleder Ann Iren Amundsen.
Forbundets argumentasjon fikk gehør hos daværende kommunalsjef. Personal- og organisasjonssjef synes også det var interessant. Med dette som grunnlag sendte forbundet et formelt krav om særskilte forhandlinger til kommunen.
– Vi viste til et vedlegg fra KS knyttet til endringer i tariffavtalen som sier at barnehagelærere med videreutdanning skal rykke opp til relevant stillingskode, sier Amundsen.
– Vi opprettet en lokal stillingskode, 4637. Bak den skjuler adjunktkoden seg, sier leder Sebastian Nordvall i Utdanningsforbundet Klepp.
Barnehagesjefen var med på laget. De begynte å sjekke hvor mange det ville gjelde og hva det ville koste. Barnehagelærere i kommunen med videreutdanning fikk allerede et kompetansetillegg på 10.000 kroner per 30 studiepoeng.
– Det viste seg at de det gjaldt var på 16 års lønnsansiennitet. De hadde allerede fått 10.000 for de første studiepoengene og 10.000 for de neste. Da vi byttet stillingskode bortfalt de lokale tilleggene. Ved å flytte dem over på adjunktstigen kostet det kommunen 19.900 kroner per person, forklarer barnehagesjef Alvhild Aksnes.
Per i dag får ni av kommunens barnehagelærere adjunktlønn, samt et tillegg på 35.000 for å være pedagogisk leder.
– Det vil si høyere lønn enn en adjunkt i skolen. Ingen av våre lærermedlemmer har blitt provosert av det. Hver krone investert klokt i en barnehage er en gavepakke inn i skolen, understreker Amundsen.
Aksnes viser til at det også koster kommunen å miste og å tilsette nye. Stadige dispensasjoner og lekkasje i feltet er det også en prislapp på. Det er totalt 14 barnehager i kommunen, 10 er kommunale.
Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage
Les også: Krever solid lønnsvekst for ansatte med høyere utdanning
– Rikere fagmiljø i store barnehager
Frafall i barnehagesektoren er en stor utfordring, også i Klepp. Klepp er et pressområde og grenser til flere kommuner på Jæren. Kommunen har hatt stigende fødselstall i flere år, mens nabokommunene har hatt nedadgående fødselstall.
– Slik sett har vi ikke fått drahjelp. Det betyr i praksis at vi har trengt flere ansatte, mens våre naboer har løst lekkasjen med nedbemanning, sier barnehagesjef Alvhild Aksnes.
I kommunen er det lagt ned syv små barnehager siden 2020. Nå er alle barnehagene store, noe som medfører større kompleksitet på hver enhet.
– Det er flere pedagoger per barnehage og et rikere fagmiljø. Skal vi stimulerer til videreutdanning må det lønne seg. Vi tror kompetanse er kvalitet, og må få de videreutdanningene vi trenger, sier Aksnes.
Sakte men sikkert har kommunen gått fra 38 til 40 prosent pedagoger i de kommunale barnehagene. Lokal målsetting er minimum 50 prosent.
– Vi skal jobbe oss opp mot lovkravene, men det handler like mye om prinsipp. Vi vil ha karriereutvikling i barnehagene. Det sies at de tyngste investeringene skal gjøres når du sliter. Da skal du våge å satse og tro på det som på sikt gir effekt, sier Aksnes, og fortsetter:
– Vi har en kjempefordel med Utdanningsforbundet som er med på å dra i den retningen styrergruppen og jeg som barnehagesjef ønsker.
Lønn, kvalitet og trivsel
I Sporafjell barnehage har fem pedagoger adjunktlønn. Barnehagen har 8 avdelinger, 164 barn. Per i dag er det kun 1,8 stilling som ikke har fagbrev. Styrer Trude Evjen ser allerede gode ringvirkninger av satsingen.
– Det gjenspeiles ikke bare i lønn, men i trivsel, kvalitet og et faglig sterkt miljø. De får bruke sin fagkompetanse til å spre kunnskap til hele barnehagen. De opplever at de utgjør en forskjell og at de bidrar til å heve kvaliteten. De får løfte seg og være med på en karrierestige. Jeg tror videreutdanning er en faktor som gjør at vi får beholde pedagogene, sier Evjen.
Sporafjell er en av kommunens to praksisbarnehager. Opplever studentene et faglig sterkt miljø, er det god reklame.
– Jeg tror koblingen mellom Universitetet i Stavanger og barnehagen er viktig forhold til rekruttering. Vi vet at nye generasjoner er mer opptatt av sine muligheter til å komme videre. De er lønns- og karriermotiverte. De vil vite hvilken trapp de kan stige, og hvordan de kan nå målene, sier Aksnes.
Hun er stolt over at Utdanningsforbundet tok kampen og vant.
– Andre kommuner kan se til oss og gjøre som oss. Neste gang en annen kommune gjør et godt grep, faglig eller organisasjonsmessig, kan vi ta etter, sier barnehagesjefen.
Ønsker sentrale endringer
– Vi i Utdanningsforbundet synes det er kult at vi har fått til dette i Klepp. Vi håper de andre kommunene på Jæren vil få de samme mulighetene. Vi jobber med de aller viktigste, små barn. Da skal vi gi kvalitet, sier nestleder Ann Iren Amundsen.
– I Rogaland har vi en kjempeutfordring i forhold til rekruttering. Vårt mål er ikke å ta pedagoger fra nabokommunene. Målet er så god lønn at folk velger å stå i yrket og at de få brukt sin kompetanse. Det beste hadde vært sentrale endringer, slik at lønnsstigen vil gjelde alle, sier barnehagesjef Alvhild Aksnes.
UDF-leder Sebastian Nordvall er enig. Noe må gjøres noe sentralt.
– Vi drømmer om en sentral løsning, og tror ikke drømmen er uoppnåelig. Vi vil trenge flere med mastergrad. Bruker du tid og egeninnsats på videreutdanning må det lønne seg, sier han.
– Det begynte i Klepp. Nå satser vi på vind i seilene og at andre kommuner følger etter, sier Amundsen.
