© Utdanningsnytt
😎 Sommerlesing 😎
Korte videoer
MEST LEST
Søkerrush til master:
Denne utdanningen vil «alle» ta – men det lønner seg kun for én gruppe lærere
Skolelærere kan tjene oppimot fem ganger så mye på å ta master i spesialpedagogikk som barnehagelærere.
Det er stor interesse for videreutdanning i spesialpedagogikk. For kommende studieår har Utdanningsdirektoratet innvilget over 1400 søknader fra skolelærere – dobbelt så mange som for neste fag på listen.
I tillegg fikk 552 barnehagelærere plass.
De som får søknaden sin godkjent, får da mulighet til å ta videreutdanning med økonomisk støtte. Det er kommunen/skoleeier eller barnehagestyrer som søker på vegne av sine ansatte.
Pedagogisk leder Linda Kristin Petersen (29) fra Bodø ble ferdig med en master i spesialpedagogikk ved Nord universitet i 2024. Fra før av hadde hun en bachelor i barnehagelærerutdanning.
Hun tror enda flere barnehagelærere ønsker seg spesialpedagogisk kompetanse.
– Behovet er enormt, men mange lar være å søke fordi det rett og slett ikke lønner seg, sier hun.
For en adjunkt som jobber i skolen vil imidlertid en mastergrad gi et saftig lønnshopp.
Mest uttelling for adjunkter
Petersen fullførte mastergraden i spesialpedagogikk mellom 2022 til 2024, parallelt med full jobb i barnehage.
Hun måtte ta ut all ferien sin for å delta på samlinger.
– Jeg tjener egentlig ingenting når man ser på kostnadene. Det er ikke et lønnsomt studievalg. Lærere får gjerne et betydelig lønnshopp etter masterutdanning, mens vi i barnehagen ikke får det samme. Det tror jeg er en viktig grunn til at færre barnehageansatte tar videreutdanning, selv om behovet er stort, sier hun.
En rapport fra Oslo Met i 2022 viste at svært mange av dem med mastergrad ikke får egne arbeidsoppgaver i barnehagen. 1 av 3 får heller ikke mer lønn som barnehagelærer, selv om de tar mastergrad.
Kommunalt ansatte i barnehage er ikke sikret noen lønnstillegg når de tar etterutdanning. Petersen er imidlertid ansatt i en privat barnehage, og følger Spekter sin tariff, som sikrer henne 20.500 kr ekstra i året.
Private barnehagers landsforbund (PBL) sin lønnstabell sikrer opp til 26.000 kr pr. år i tillegg til minstelønn.
Men for en adjunkt (lærer med fire år) som tar en mastergrad, vil lønnstillegget ligge på mellom 85.200 kr til oppimot 153.000 kr, avhengig av ansiennitet. Da de får endret stillingskode til lektor med opprykk.
Det betyr i praksis at en lærer i skolen kan tjene fem ganger så mye som en barnehagelærer for å ta samme etterutdanning.
Les også: Jeg har tatt en master for å utdanne meg ut av barnehagen
Følte hun ikke forsto barna
Petersen begynte å jobbe i barnehage rett etter bachelorgraden i 2018, men innså raskt at hun trengte mer spesifikk kompetanse.
– Jeg kom inn på en avdeling hvor barnegruppen ble beskrevet som krevende. De sa det var den mest sammensatte gruppen på mange år. Vi sendte henvisninger til PPT, men det tok lang tid å få hjelp. Jeg følte meg maktesløs og opplevde at jeg ikke forsto barna godt nok, sier hun.
Det var denne følelsen som til slutt fikk henne til å ta en master i spesialpedagogikk.
– Og det viste seg jo at det ikke bare var dette ene kullet som hadde store behov. Det kom kull etter kull, og stadig flere barn som trengte ekstra oppfølging.
Les også: Ny rapport fra FHI viser mangedobling i antall autismediagnoser blant barnehagebarn
Likevel brukte Petersen flere år på å ta steget og starte på videreutdanning.
– Mange av lærerne fikk fri, og studiet var frikjøpt av skolene, men i barnehagen er det ikke nødvendigvis de samme ordningene. Jeg fikk noe tilrettelegging gjennom Udir det siste året, men det er lite sammenlignet med behovet.
Sterk økning i søkertall
Samordna opptak fører ikke søknadsstatistikk på 2-årige mastere og videreutdanninger, men flere utdanningsinstitusjoner kan melde til Utdanningsnytt om høye søkertall for master-, årsstudium eller videreutdanning i spesialpedagogikk.
Ved NTNU har de venteliste på tilbudene sine, og har opplevd en tydelig økning de siste årene. Ved Volda har de stabile søkertall, med en tydelig topp i fjor. Ved Universitetet i Stavanger opplever de enorm interesse og ser en stor økning i påmeldte til «mikroemner» i spesialpedagogikk.
Ved Nord universitet, der Petersen selv tok sin master, har de lagt om organiseringen av studiet for å gi flere studenter tilbudet.
– Vi ser en økende interesse for tilbudene våre i spesialpedagogikk. Det har vært en trend over flere år, sier Vegar Sellæg, prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet.
Tall fra 16. april viser at det i år var 1127 førsteprioritetssøkere til spesialpedagogiske utdanninger ved universitetet. Det er en økning på 28 prosent sammenlignet med i fjor.
I Bodø økte antall søkere til masterprogrammet i spesialpedagogikk fra 76 til 106. I Levanger steg tallet fra 68 til 87. Også videreutdanningstilbudene har høye søkertall, særlig på nettbaserte kurs.
– Vi har valgt å legge om noen av våre videreutdanninger til nettbaserte tilbud, og ser at denne organiseringen er attraktiv, sier Sellæg.
Han peker på flere mulige årsaker til den sterke interessen:
– Det er et reelt behov for kompetanse innen spesialpedagogikk, både i barnehage og skole. I tillegg kan utdanningen gi flere yrkesmuligheter. Myndighetenes satsing, som stortingsmelding 6 og ordningen «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis», bidrar også.
Utdanningsnytt har i det siste skrevet en rekke saker om økningen av autismediagnoser i barnehage og skole. I samarbeid med Opinion og Samarbeidsdesken har vi gjennomført en undersøkelse blant lærere.
Der svarer 4 av 10 at de ikke har kompetanse til å følge opp elever med autisme. Cirka halvparten av lærerne mener at flere spesialpedagoger er blant de viktigste tiltakene for å tilrettelegge bedre for disse elevene.
Tidlig innsats
Petersen mener det stilles større krav til barn i dag enn før. Både til hva de skal mestre og hva de skal delta i.
– Det blir dermed flere og flere barn som faller utenfor. Samtidig får vi i barnehagen mer ansvar og flere oppgaver, uten at vi får verken verktøy eller ressurser til å håndtere det. Kompetansen må følge med, sier hun.
Hun mener spesialpedagogisk kompetanse burde vært en integrert del av barnehagelærerutdanningen.
– Siden behovet er så stort, tenker jeg at dette er noe alle burde hatt på pensum. Alle pedagoger i barnehagen burde hatt kunnskap om spesialpedagogikk. Det er så mange barn som trenger det, hele tiden.
Hun skulle også ønske at utdanningen i større grad var tilpasset barnehagesektoren.
– Det er mye fokus på skole og lite tilpasset de tidlige årene. Det kunne med fordel vært mer barnehagerettet, særlig når vi snakker så mye om tidlig innsats.
Ved Nord universitet sier de at utdanningene har en bred målgruppe og evalueres jevnlig.
– Master i spesialpedagogikk er rettet mot både barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere og spesialpedagoger. Den skal utdanne spesialpedagoger til et bredt yrkesfelt, både i og utenfor oppvekstområdet, sier Sellæg.
