LO-lederen: – Alltid et mål om kortest mulig streik

LO er forberedt på streik dersom forhandlingene i frontfaget ender i brudd. Og mener Norges Bank blander utenlandsdrevet inflasjon inn i lønnsdannelsen.

Bak disse vinduene på et møterom hos Riksmekleren sitter partene og prøver å komme til enighet.
Publisert Sist oppdatert

Fellesforbundets forhandlinger med Norsk Industri har frist for enighet i årets forhandlinger i frontfagene innen midnatt lørdag.

– Det er alltid vanskelig å måle streikefaren, men det jeg vet, er at hvis det blir en konflikt, så er det en streikevillig masse som står bak de kravene som de har fremmet selv, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til NTB.

Unio kommune krever betydelig reallønnsvekst for lærere og helsepersonell for å sikre rekruttering og styrke beredskapen i kommunene. Lektorlaget og Utdanningsforbundet forstår lite av KS’ utspill om at lærere kan måtte jobbe i skoleferien.

Fredag deltok LO-lederen sammen med de andre partene i arbeidslivet på en lukket orientering med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om den internasjonale situasjonen og ufreden i Midtøsten. Dette er forhold som trolig også vil påvirke norske bedrifter og arbeidstakere.

Dystert bakteppe

Manges jobbsikkerhet er truet dersom regjeringens verste antakelse skulle bli virkelighet. Dette er en dyster del av bakteppet for årets forhandlinger i frontfagene. Det samme er den siste undersøkelsen blant medlemsbedriftene i NHO som har et langt mindre optimistisk syn på framtiden enn på lenge.

– Det er et kjempealvor over det vi står i verdenssituasjonen. Støre skisserer en reell fare for at hvis det blir både energimangel og andre mangler på industrisiden, kan etterspørselen etter norske produkter falle dramatisk, sier Vistnes.

Siden 1945 har aldri forhandlingene i frontfagene endt direkte med streik, men Fellesforbundet har gjort nødvendige forberedelser dersom 2026 skulle bli et annerledes år. Forbundet har varslet plassfratredelse for 33.237 medlemmer, mens Parat står klar til å ta ut 1242 av sine.

Fakta om streik i frontfagene

Siden 1945 har det aldri skjedd et direkte meklingsbrudd i frontfagets hovedoppgjør uten at det først har foreligget et forslag til uravstemning. 

Noen ganger har det endt med streik etterpå likevel:

  • 2023: Direkte brudd i meklingen i mellomoppgjøret. Partene ble ikke enige om en skisse i det hele tatt, og streiken startet umiddelbart etter fristen.
  • 2000: Enighet i mekling i hovedoppgjøret, men nei i uravstemning. Dette utløste en omfattende streik etterpå.
  • 1996: Enighet i mekling i hovedoppgjøret, men nei i uravstemning (for verkstedoverenskomsten i Fellesforbundet), som førte til streik.
  • I 1986 gikk arbeidsgiverne (Naf) til lockout av arbeidstakerne i en uke. Naf ville fjerne lavlønnsgarantien og ikke innfri LOs krav om 37,5 timers uke.

– Det er alltid et mål at en streik skal være effektiv og kortest mulig, sier Vistnes om det rekordstore uttaket fra Fellesforbundet.

Ikke norsk inflasjon

– Det er viktig å merke seg i denne urolige tiden, at en arbeidskonflikt i alle fall vil foregå i ryddige former, og etter regler og rammer. I motsetning til mange av de andre konfliktene vi ser rundt oss, sier LO-lederen videre.

At Norges Bank like før påske snudde og varslet mulige rentehevinger for å stagge inflasjonen, mener LO er en utidig innblanding i frontfagsoppgjøret.

– Vi har vært veldig tydelige på at den type inflasjon som vi nå opplever, og som ble enda mer tydelig med USAs angrep på Iran, er ikke drevet opp i Norge, men kommer utenfra. Det er en type inflasjon som renta ikke kan gjøre noe med, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til NTB.

Norges Bank må sitte stille

Han sier LO har advart Norges Bank mot å kompensere for denne utenlandske inflasjonen med å angripe lønnsdannelsen i Norge. Å heve renten vil bare ramme dem med boliglån i Norge, og ikke påvirke inflasjonen, sier han.

– Norges Bank har ett virkemiddel, og det er renta. Og akkurat denne type dyrtid har ikke Norges Bank noe virkemiddel mot, sier Bjørnstad.

– Og det å forsøke å gripe inn i frontfagsoppgjøret for å kompensere for det, det er ikke rett medisin. Da må Norges Bank sitte stille i båten, legger han til.

Mye usikkerhet

Årets forhandlinger i frontfagene skjer under ekstraordinært usikre omstendigheter. Konflikten i Midtøsten har forårsaket svikt i forsyninger av drivstoff og mange nødvendige råvarer for industrien. Prisene på energi hopper opp og ned, og det samme gjør kostnadene for bedriftene.

Midt i dette slåss LO for bedre vilkår for utbetalinger av sykepenger og for en økt reallønn. Det er vanntette skott mellom forhandlingsledelsen hos Riksmekleren og LO sentralt på Youngstorget, men Kine Asper Vistnes kan likevel love ansvarlighet fra dem som forhandler.

– Vi har bevist gjennom ganske mange oppgjør over lang tid at vi er i stand til å være forsvarlige forhandlingspartnere i veldig krevende og uforutsigbare situasjoner, sier LO-lederen.

(©NTB)