Finn fram metabrillene

Ja, ikke Meta-brillene, for de bør ut av butikkhyllene snarest og over på blå resept. Vi trenger et metaperspektiv på Meta.

Jeg skriver for å belyse, berøre og bevege. Jeg skriver for å utvikle egne tanker og gjerne sette i gang andres. Da tar jeg del i demokratiet. Det er en egen glede når ordene noen ganger kommer helt av seg selv, og det er en lykke når jeg må kjempe meg gjennom struktur og utydelige formuleringer for så å komme i mål og kunne si at det er mitt arbeid. Jeg nekter å gi fra meg pennen til en kraftfull beregningsteknologi som svekker egen tenke- og skriveevne.

Denne uka har debatten rast rundt Trump-boka til professor Svendsen som har fått rosende omtale etter at den ble utgitt i mars. Nå scorer den høyt på Pangrams KI-detektor og diskusjonen ruller. Vi begynner å tvile på teksten. Tilliten svekkes. Det mest interessante i debatten er dog av filosofisk karakter (ikke terningkastet), og det er unektelig vittig når boka handler om nettopp filosofi.

Er boka fortsatt lesverdig? Har forfatter og forlag tatt snarveier? Er den fortsatt like god eller leses den nå annerledes? Hva er forskjellen på ekte og kunstig? Forlag bør forsikre seg om at utgivelser er solid håndverk i forkant av utgivelser eller markere graden av kunstig generering for å unngå at tillit til bransjen svekkes. Det handler mindre om den enkelte boka eller forfatteren, men mer om tillit til åndsverk og skaperkraft og hva vi ønsker å konsumere.

Reguleringer før innføringer

Bokbransjen er bare en liten del av isfjellets topp. Avsløringer av uekte produkter i ulike bransjer har knapt begynt, og vi kan så vidt ane omfanget av mulige skandaler hvis ikke sikkerhet og konsekvenser får sitte i førersetet fremover.

– Vi må få ned usikkerheten om kunstig intelligens, sier KI-sjef Holte til Klassekampen (3. oktober, 2026). Det er betryggende å lese at regjeringens prosentmål om 100 prosent KI-bruk innen 2030 problematiseres. Å sette seg et skyhøyt mål uten tilstrekkelig kunnskap om konsekvenser, virker både naivt og lite tillitvekkende. At det er uklart for mange bedriftsledere hva som er lovlig bruk av kunstig intelligens, er uholdbart. Nå samler norske og europeiske fagforeninger seg om et opprop om å få Palantir ut av offentlig sektor, og jeg undres om slike opprop blir som å rope i skogen etter svar for sent.  Grundige grep må tas før vi gir fra oss tilgang til infrastruktur.

Når opprop, utredninger, reguleringer og anbefalinger kommer etter at teknologien er tatt i bruk, kan det vise seg å bli både dyrt og krevende å reversere. I verste fall svekkes tilliten til myndighetene. Vi må kunne stole på at personvern, sikkerhet og datahåndtering styrkes fremover, og vi må også ta ansvar for hva vi gir fra oss til kraftfulle teknologiselskaper som ikke nødvendigvis vil oss vel.

Skolen må tenke før den trykker

I skolen trenger vi tid til etiske vurderinger og diskusjoner rundt grunnleggende verdispørsmål før tekoligarkene får forsyne seg enda mer av kaka. Føre-var-prinsippet nevnes i Fellesskoleutvalgets rapport NOU2026:10, og de advarer mot språkroboters smiskende atferd som kan ha negative konsekvenser. De anbefaler grundig skolering av lærere i forkant av innføring. Når lærere blir introdusert til hvordan de kan ta i bruk KI og bli ekspertbrukere i en fei, kan det være klokt å slutte å trykke på tannkremtuben et lite øyeblikk. Vi trenger å diskutere hvordan språkroboters smiskende adferd påvirker oss. Overdreven ros eller bekreftelse har en rekke påviste negative konsekvenser, som bekreftelse av egne forutinntatte standpunkter. Demokratiet kan svekkes. (NOU2026:10, kap. 4.1)

Utvalget foreslår en rekke tiltak i rapporten som nå er sendt på høring til 21. desember, og det går nok både vinter og vår før noe eventuelt blir innført. Det er lett å slutte seg til at tiltakene burde vært på plass for lengst:

• innføre et nytt nasjonalt program for digital læring og danning som samlet skal støtte lærernes arbeid med
  - kunstig intelligens og teknologi i fag
  - kunnskap om risikoer forbundet med bruk av språkroboter, sosiale medier og generativ KI
  - kritisk tenkning, digital dømmekraft og demokratiske ferdigheter

  - systematisk arbeid med sosioemosjonelle ferdigheter

• innføre tydeligere nasjonale anbefalinger om kompetent, balansert, alders- og formålstilpasset bruk av KI i elevenes læringsprosesser

(NOU 2026: 10 - regjeringen.no)

Vi har ikke tid til å sitte stille i båten. Vi må finne fram og finstille verdikompassene våre og få metaperspektiv på Meta.

Til slutt en liten omskriving av Sokrates trippelfiltertest (er det snilt, er det sant, er det nødvendig) som kanskje kan være til hjelp i forkant av innføring av kraftfull teknologi:

• Er det nødvendig?

• Er det miljøvennlig?

• Er det formålstjenlig?

Forbyr KI-briller i Osloskolen

DEBATT Teknologi i skolen

Skolen må ikke bli Silicon Valleys testlaboratorium