Færre fagutdannede skolebibliotekarer bemanner skolebibliotekene

Bærum kommune har i flere år vært en foregangskommune innen skolebibliotek, men ting har endret seg dramatisk. Nå står flere av skolebibliotekene i kommunen uten fagutdannede skolebibliotekarer.

11.500 kroner per skole

I forkant av dette skoleåret har tre bibliotekarstillinger som var besatt av fagutdannede skolebibliotekarer, blitt avviklet. 

– Det er en nedvurdering av vår fagkompetanse når andre stillingsansatte kommer inn og tar jobben vår, det er en hån mot oss. Det er veldig beklagelig, og dårlig gjort overfor elevene, sier Bendik Løve.

Han er tillitsvalgt i Bibliotekarforbundet for skolebibliotekarene i Bærum kommune. Løve forklarer hvorfor fagutdannede skolebibliotekarer er så viktig for elevenes utvikling.

– Vi må tilby barna bøker, det er der bibliotekaren kommer inn. Læreren har kunnskap om veldig mye, en bibliotekar skal holder seg oppdatert på ny litteratur. 

Utdanningsnytt har fått tilgang på en liste som viser skolebibliotekarstillingene ved skolene i Bærum per august 2026. Oversikten viser at nærmest 50% av skolene i Bærum står med fagutdannede skolebibliotekarer. Samtidig viser listen at flere skoler har ansatte skolebibliotekarer i forskjellig stillingsprosent, men at skolebibliotekene er bemannet uten fagutdannede skolebibliotekarer.

– Tidligere ble skoler gitt penger fra en pott som var øremerket skolebiblioteker. Nå kan rektorer ved forskjellige skoler bestemme hva disse pengene skal gå til, og da er det lett å kutte i ikke lovpålagte stillinger, forteller Løve.

Videre forteller Løve at kommunen i år har søkt om midler til innkjøp av bøker.

– Kommunen fikk 474.612 kroner til innkjøp av bøker fra Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning.  Tilskuddet skal fordeles på 41 skoler. Da er det snakk om rundt 11.500 kroner til hver skole. Det er et godt grep, men det er ikke nok, sier Løve.

PISA-tall

Leseløftet er for alvor i vinden etter at PISA-resultatene ble lagt frem tidligere denne måneden. Resultatene viste en kraftig nedgang i lesing og skriving for norske 15-åringer. 

Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsforbundet, mener det mest alvorlige med PISA-resultatene er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. 

Bendik Løve er ikke overrasket over PISA-resultatene.

– Vi ser at veldig mange ikke har de leseferdighetene de bør ha i flere ledd. Både på barneskole, ungdomsskole og videregående nivå, er det flere elever som sliter med å forstå fagtekster de leser. I tillegg ser vi for eksempel at en liten gruppe studenter sliter med å anvende den pensumlitteraturen de skal lese, forteller Løve.

– At studenter sliter med å lese lengre pensumtekster er en generell og bekymringsverdig tendens, i den grad at undervisere på universiteter og høyskoler har begynt å tilpasse pensumlistene til studenter med dårlige leseferdigheter, fortalte leseforsker Anne Mangen til Khrono om studenters leseferdigheter.

Da budsjettet for skolebiblioteker ble lagt frem i januar var kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tydelig på at skolebibliotekene er avgjørende for elevers leseferdigheter og leselyst. 

– Når elevene får tilgang til et bemannet skolebibliotek, får elever grunnlag for læring, kritisk tenking og livslang glede, sa Nordtun i regjeringens pressemelding. 

I tillegg kom det frem i regjeringens nye skoleplan, etter de skremmende PISA-resultatene, at lesing skal bli et særskilt fokus.

– I de nye læreplanene lar vi også lesingen og skrivingen få større plass. At lesingen og leseferdighetene synker, er så alvorlig at vi må møte det med et særskilt fokus. Skjermer har i altfor stor grad fått lov til å fortrenge bøker, papir og blyant, fastslår Nordtun.

Hva sier skolene eller kommunen

På Anna Krefting skole i Bærum har skolebiblioteket stått uten bibliotekar i over to år. De legger godt merke til at skolebibliotekarene er borte.

«Vi lærerne har ikke lenger en samarbeidspartner som kan veilede oss innenfor klassisk og moderne barnelitteratur som fenger målgruppen vår. Elevene har ikke lenger det varme mennesket som ukentlig og til faste tidspunkt forteller om og leser utdrag fra nye bøker», skrev et utvalg av lærere fra Anna Krefting skole i et debattinnlegg i Budstikka.

Skolene ønsker selv bemannede skolebiblioteker med fagutdannede ansatte. 

– Vi har en stor satsing på lesing, forteller Siv Herikstad.

Hun er kommunalsjef for skole i Bærum kommune. Herikstad forteller at skolene har fått økte ressurser, men at det er den enkelte skole som selv prioriterer hvordan ressursene skal disponeres. 

– Vi er den kommunen som har nedfelt rammeverk for både skolebibliotek og kvalitet i leseopplæring med en voldsom satsing. Vi har med helsestasjon, vi har med barnehagene, og vi har selvfølgelig med skolene i en bred satsing, sier Herikstad.

– Vi har en betydelig satsing på opplæring av lærere innenfor skolebibliotek, fordi skolene selv ønsker å ha folk i fulle stillinger. Da velger skolene heller det, fortsetter Herikstad.

I Bærum kommune har ikke leseferdighetene falt like mye som i andre kommuner, men Herikstad forteller at kommunen fortsatt ønsker å satse mer på lesing.

1 av 3 biblioteker uten bemanning

Tidligere i sommer omtalte Utdanningsnytt nedbemanningen av fagutdannede bibliotekarer på skolebiblioteker. Rundt en tredjedel av skolebibliotekene har ingen bemanning, og i ytterligere en tredjedel av skolene er bemanningen på maksimalt fem timer per uke. 

Dersom det er bemannet, er det sjeldent en fagutdannet bibliotekar som har ansvaret. Oftest er det en lærer uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning. 

I et debattinnlegg fra 2025 skrev førstelektor Ingeborg Eidsvåg Fredwoll og biblioteklærer Elisabeth Jensen Lombnæs at skolebibliotekene ikke bare må fylles med bøker. De må også være bestående av fagutdannede biblioteklærere som kan vise elevene veien inn i bøkene.

Saken er oppdatert kl 14.26 med kommentar fra Bærum kommune. Red.