Debatt
MEST LEST
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Studie tyder på at undervisning i skolehage bidrar til motivasjon for læring
Debatt: Forskere bruker masteroppgaver til å få innsikt i hvilke fordeler og utfordringer elever og lærere opplever med skolehageundervisning.
Publisert
Rapportene om mistrivsel og mangel på motivasjon i skolen har ført til en satsing på en mer praktisk skole der elevene kan være mer aktivt deltakende i undervisningen. Skolehage har blitt løftet fram som en særlig egnet arena for å oppnå mer praktisk skole, da den er lett tilgjengelig for elevene. Hittil har det manglet systematiske undersøkelser fra Norge på hvordan skolehager brukes som læringsarena, og hvilke fordeler og ulemper skolehageundervisning har.
En ny studie bidrar med innsikt i disse spørsmålene. Ved å analysere alle norske masteroppgaver som omhandler skolehage i tidsrommet 2020-2025 gir studien tilgang til data fra mer enn 114 elever og flere enn 80 lærere og nøkkelpersoner som har erfaring med undervisning og læringsaktiviteter i skolehage. Studien er gjort av forskere ved UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet og NTNU.
Positivt for engasjement og læring
Forskerne fant noen tydelige svar på hvilke fordeler elever og lærere opplever med undervisning i skolehage. Ett av disse er at skolehage er positivt for elevers engasjement, motivasjon og faglige læring. Et annet sentralt funn er at skolehagen kan bidra til å skape naturkontakt, miljøbevissthet og forståelse for bærekraft, selv om det ikke er grunnlag for å si at skolehage bidrar til en mer bærekraftig livsstil. Funnene tyder også på at undervisning i skolehage kan bidra til et bevisst forhold til sunn mat og kropp gjennom at elevene dyrker og lager mat av grønnsaker, og at de kan bli motiverte av smaksopplevelser i hagen. Disse funnene er i tråd med forskning som tyder på at barn har større tilbøyelighet til å spise grønnsaker de selv har vært med på å dyrke fram.
Noen elever motiveres ikke i skolehage
Selv om mange elever opplever skolehagearbeid som motiverende, gjelder det ikke alle elevene. Studien finner at særlig en del eldre elever i ungdomsskolen og videregående kan kjede seg i skolehagen, eller at motivasjon blir hemmet av dårlig vær eller dårlige klær. Forskerne argumenterer derfor for at lærere ikke må tro at motivasjon kommer av seg selv, og at det er viktig for skolen å legge til rette for at elever kan oppleve autonomi, mestring og felleskap i skolehagen.
Skoleledelse og organisering er største utfordring
De viktigste utfordringene for skolehageundervisning som kommer fram i studien er mangel på forankring i skoleledelsen gjennom organisering, ansvar og prioritering. Her er norske funn i samsvar med internasjonale studier. Økonomi er i liten grad sett på som en utfordring for skolehageundervisning i utvalget. Til tross for at mange lærere frykter at skolehagen kan bli utsatt for hærverk, ser det ikke ut til å være et problem som blir rapportert i datamaterialet.
Oppsummert tyder studien på at både elever og lærere som har erfaring med skolehage opplever at skolehage fører til økt engasjement og læring, men at det kan være utfordrende å få til slik undervisning uten god forankring i hele skolen. Noen av anbefalingene studien peker på for å etablere, drifte og vedlikeholde en skolehage, er å avhjelpe skolen gjennom å involvere eksterne aktører, få på plass årshjul for skolehagearbeid, og tilby ferdige undervisningsopplegg og opplæring til lærere.
Praktisk læring i skolehage krever en del praktisk tilrettelegging som må prioriteres av skolens ledelse hvis den skal lykkes.
Hele studien kan leses her: Bergan, V., Eikeseth, U., & Holand, A. M. (2026). Mulighetsrom for skolehagen som praktisk læringsarena – en kvalitativ innholdsanalyse av norske masteroppgaver 2020–2025. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 110(3-4), 304-325.
