Elever og lærere etterlyser valgfrihet i lese-satsingen

– Før var norske barn blant verdens beste lesere. Men i dag går 15.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er alvorlig. Norske barn skal igjen bli blant verdens beste lesere, sa statsminister Jonas Gahr Støre mandag. 

Da la han og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun frem Ap-regjeringens siste satsing: et nasjonalt leseløft. 

En milliard skal settes av til løftet de neste fire årene. Pengene skal gå til utstyr og flere fysiske bøker i skolene og skolebibliotekene. 

I tillegg skal det settes ut et oppdrag for å utvikle innholdslister til bruk i skolen. 

Det siste er Elevorganisasjonen skeptisk til. De ønsker valgfrihet, mens Nordtun mener det er behov for flere felles referanser.

På pressekonferansen sa kunnskapsministeren: 

– Listene skal inneha forslag til sentrale norske bøker, dikt, sanger og historiske hendelser, ikke som tvang, men som støtte for lærerne. Målet er å gjøre det enklere for lærerne å gi elevene et sett av referanser som kan danne grunnlag for felles identitet, for forståelse og samtaler på tvers. 

– I en tid preget av økt polarisering og algoritmestyrte ekkokammer, svekkes fellesskapet. Da trenger vi mer av det som binder oss sammen. Den norske fellesskolen har alltid vært en slik kraft, sa hun.

Elevene vil ha valgfrihet

Milliarden hun lovet er Elevorganisasjonen langt mer fornøyd med. 

– Bare 13 prosent av norske elever sier de liker å lese. Da må man innføre tiltak som vil øke lesemotivasjonen, sier leder Martine Løkken Svendsen. 

– Å innføre et lesekvarter er et godt tiltak. Men for å lykkes med å øke elevenes motivasjon, trengs det valgfrihet i hva man leser. Elevene vil heller lese Harry Potter enn en kjedelig norsk tekst som læreren har valgt for dem, sier hun.

Martine mener politikerne må være villige til å sette av både penger og tid til lesetiltak.

– Det er viktig å huske på at dette er veldig ressurskrevende tiltak. Skal det funke, må man være villige til å sette av mye penger til spennende litteratur for elever og penger til skolebibliotekene så de kan gjøre innkjøp, sier hun.

– Ikke akkurat revolusjonerende

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, er også glad for at regjeringen lover én milliard ekstra til leseløftet. Men heller ikke han virker å la seg imponere over alle tiltakene. 

– Umiddelbart virker mye positivt her, men selvsagt må vi se nærmere på hva dette betyr i praksis. Det er lett å si seg enig i at alle elever skal lese minst et kvarter hver dag. Men husk, dette er svært utbredt allerede i dag, og noe nesten alle lærere gjør, så det er ikke akkurat et revolusjonerende tiltak, sier Røsvoll i en uttalelse på Utdanningsforbundets nettside.

 Regjeringens nye lesestrategi «Hele Norge leser» skal også inkludere en nasjonal lesestrategi. Det skal nedsettes en lesekommisjon som skal gi en felles nasjonal anbefaling om hvilke metoder som gir barn best begynneropplæring i lesing på norsk. 

– Det ser ut som om regjeringen er særlig opptatt av å løfte de svakeste leserne. Skal man lykkes med det, må lærerstemmen i en slik kommisjon komme tydelig fram, påpeker Røsvoll.

– Mange skoler jobber allerede godt med dette, og vi må ta vare på den kunnskapen og erfaringen som finnes i skolene, understreker han.

 «Ikke flere timer, men bedre timer»

Røsvoll har også bitt seg  merke i at regjeringen varsler at det ikke skal gjøres endringer i dagens timeantall på de ulike trinnene. 

«Ikke flere timer, men bedre timer», var ordlyden som ble gjentatt av både statsminister Støre og kunnskapsminister Nordtun på pressekonferansen.

Men metodeansvaret, det vil Røsvoll at lærerne skal ha. Han minner om at forbundet ser på tillitsreformen som ett av de viktigste prosjektene i regjeringen Støres politiske plattform fra Hurdalssjøen.

– Det må bety at den profesjonelle lærer har metodeansvaret og gis et stort faglig handlingsrom, og at det ikke kommer føringer på hvordan denne lesekvarten skal organiseres, sier Røsvoll.