På denne skolen leser åttendeklassingene for førsteklassingene

Ti førsteklassinger kommer høylytt og i full fart inn på biblioteket. Bibliotekar og lærer Kirsten Kolnes ønsker velkommen. Hun har på forhånd laget grupper. To fra første klasse skal lese sammen med to fra åttende. I en krok på leseloftet setter Alma og Matheo seg godt til rette sammen med Matea og Sara. Sara har funnet fram to bøker hun mener vil passe.

– Skal vi lese eller vil dere snakke litt først? spør Sara.

– Lese, sier de to førsteklassingene i kor, og peker på boka Kasper finter.

Den handler om Kaspers første ordentlige fotballkamp. Sara begynner å lese. Etter en stund overtar Matea.

– Spiller dere fotball, spør Sara.

– Ja, og jeg har fått mange pokaler og medaljer. Det er veldig gøy. Det verste er å tape, sier Matheo.

– Ja, det er kjipt, sier Sara og nikker.

Det er fjerde gang Sara er lesevenn. Av og til får førsteklassingene prøve seg på å lese. Hun er imponert over hvor flinke de er.

I et rolig hjørne sitter Caleb og Emma sammen med lesevennene Kaiden og Bjørn, som har funnet fram boka Hvem i lufta? Den byr på morsomme gåter om tullete dyr i lufta. Caleb er ivrig og vil gjerne lese.

– Hvem i lufta er ikke så veldig smart? spør Caleb.

De andre tre gjetter, mens Caleb smugtitter på svaret.

– Dompappen, sier han.

Alle ler, og Caleb fortsetter å lese nye gåter.

Satser på lesing

Grødem skole har lenge satset på skolebibliotek. I 2002 ble Kirsten Kolnes ansatt som skolebibliotekar i 50 prosent stilling. Hun er også lærer.

– For to år siden var kommunens budsjett så dårlig at biblioteket sto i fare for å bli nedlagt. Det så mørkt ut en periode. En klok rektor oppfordret oss til å søke om midler, forteller Kolnes.

Førsteamanuensis Monica Gundersen Mitchell ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger hadde tatt en doktorgrad om effekten når 10. klassinger leser for 1. klassinger. (Se undersak). Prosjektgruppa på Grødem kontaktet Mitchell og brukte hennes forskning som bakgrunn for søknadene.

– Vi er en 1-10 skole og tenkte på hvordan vi best kunne utnytte det på en god måte. Vi ønsket at eldre elever skulle lese for yngre elever. Vi søkte både UDIR og Såkornfondet. Det lå mye og grundig arbeid bak søknadene. Til vår store overraskelse og glede, fikk vi faktisk innvilget begge, forteller lærerspesialist Johanne Vika.

– Tidligere har vi hatt faddere som har lest for 1. klassinger. Så vi har gjort noe liknende før, men ikke like systematisk, sier Kolnes.

– Plutselig hadde biblioteket et større budsjett enn noen gang, og det ga oss mange muligheter. 

Pengene fra UDIR var øremerket kompetanseheving og bemanning. Såkornmidlene kunne brukes til innkjøp av bøker.

De opprettet en prosjektgruppe. Første året besto den av Kolnes, Vika og Siv Ellen Østrem. I år er gruppa redusert til to førstnevnte.

– Jeg tror en av suksessfaktorene er godt samarbeid, sier Kolnes.

– Det er først og fremst Kirsten som er primus motor. Vi laget et prosjekt vi fikk testet i fjor. Det viderefører vi i år og håper det kan implementeres i den ordinære bibliotekdriften. I tillegg har dette gitt oss muligheter til å systematisere og utvikle prosjekter vi allerede har på Grødem Skole, forteller Vika.

Populært å være lesevenn

– Det viktigste er at de store er forbilder. De små ser at de store også leser, og at det er ufarlig og naturlig å lese. Jeg ser mange fine møter mellom de små og de store, også ute i friminuttene, sier Kolnes.

– Ja, det er mange rørende møter. Vi får tårer i øynene av opplevelser rett som det er. Vi vet noen av åttendeklassingene har sine ting som er vanskelige. Så kommer de hit, og vi ser hvordan de tilpasser seg målgruppen. Måten de tar imot de små på er imponerende. De lytter, leser og får etter hvert de små til å tørre å lese selv. De små blir modigere og modigere, til slutt leser de mer enn de store, forteller Vika.

Ett av målene i norsk er at de skal ha en autentisk lesesituasjon der de må tilpasse seg målgruppen.

– Vi håper det har en effekt for lesing, og at de blir stimulert og motivert til å lese mer, forteller Vika.

Hun er primært kontaktlærer for en 6. klasse i norsk og samfunnsfag, men underviser også på ungdomstrinnet. Før åttendeklassingene stiller opp som lesevenner får de en times opplæring, slik at de bli bedre rustet til å mestre oppgaven.

– Vi snakker om hvordan de kan presentere en bok, peke på bilder, snakke om innholdet og få i gang en samtale om temaer som tas opp i bøkene. De kan også oppmuntre de små til å lese litt selv, sier Kolnes.

– Samtalen er like viktig som boken, da blir de kjent med hverandre. Ikke alle i 8. klasse er like stødige på lesing, så det er absolutt vinn-vinn, sier Vika.

Til å begynne med måtte elevene søke om å bli lesevenn. Det meldte seg raskt så mange søkere at skolen bestemte seg for at alle elever på 8. og 9. trinn skulle bli lesevenner.

– Noen var litt skeptiske, men etter hvert likte de det. Noen innrømmer at det kan være travelt hvis de små er urolige, sier Kolnes.

Det har overrasket henne at ungdomsskoleelevene har tatt så godt imot prosjektet.

– For førsteklassingene er det stor stas, de gleder seg alltid når de skal ha en lesevenn. Både store og små synes de er gøy, kjekt og meningsfullt, sier Kolnes.

– Hvor mye krever prosjektet av ekstra ressurser?

– Det krever satsing og at noen tar styringen. Det gjør seg ikke selv. Positiv skoleledelse og kolleger er viktig. Hadde jeg møtt motgang fra kollegene, ville det ikke gått. Her er alle enormt positive og heier på lesing. Så er det kostnaden med å kjøpe bøker, sier Kolnes.

Kommunens økonomi spiller inn. Prosjektet er avhengig av midler til biblioteket.

Oppsummering og god sommer

Timen er over. Førsteklassingene springer ut, mens åttendeklassingene samles i ring for oppsummering med Vika og Kolnes.

– Hvordan gikk det i dag, tommel opp, til siden eller ned, spør Kolnes.

Åtte viser tommel opp, to tommel til siden. Elevene kommenterer:

– Det var bare gøy.

– En litt krevende start.

– De var veldig urolige, men det gikk bedre etter hvert.

– Jeg er imponert over hvor godt dere takler de urolige barna som heller vil turne og tulle. Jeg ser dere får dem til å lytte, sier Vika.

– Dere møter de små og tar de på alvor på en fin måte. Det er veldig bra. Dere gjør Grødem skole til et godt sted å være. Jeg håper dere sier hei når dere treffer de små i skolegården. Husker dere hva de heter også, er det enda bedre. Da blir de trygge. Tusen takk for innsatsen. Da sees vi igjen til høsten, sier Kolnes.