Foreldrene følte seg mer sett og hørt under koronapandemien

Et år et godt siden barnehagene måtte stenge på grunn av koronapandemien. Første steg har spurt seks ansatte i barnehagene om hva de har lært av året som har gått.

Mange foreldre opplevde at de i større grad ble sett, møtt og pratet med når de leverte og hentet i barnehagen. Daglig møtte foreldrene noen som barnet og de selv kjente og var trygge på.

Foreldrene erfarte også at dialogen rundt barnet ble bedre, sier Einar Olav Larsen. Han er leder av Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og har barn i Kanutten barnehage i Verdal. En av fire foreldre var mer fornøyd med barnehagen under koronatiden enn før, viser en undersøkelse fra Opinion på oppdrag fra FUB i fjor høst. Foreldrene nevner små grupper, mer utetid, bedre hygiene og faste ansatte per gruppe som det de var fornøyd med. Forskning viser også at mindre barnegrupper og tettere bemanning under koronatiden gjorde at barna ble sett mer enn før. Men ikke alle barna hadde det like bra.

Mindre barnegrupper

– Barnegruppene ble mindre, og det var flere voksne per barn. Den voksne som tok imot barnet om morgenen, var sammen med barnet hele dagen og sa ha det om ettermiddagen. Det ga barnet større forutsigbarhet, og den voksne hadde god kjennskap til hva barnet hadde gjort, og hvordan hun eller han hadde hatt det, og kunne dermed gi foreldrene grundige tilbakemeldinger, sier Einar Olav. Under pandemien har de ansatte bedt foreldrene om å melde tydeligere ifra om når de planlegger å levere og hente barna.

Les også: Det ble lettere å se hvert enkelt barn i koronabarnehagen, forteller barnehagelærer Lindi Helene Solberg.

Kontakten mellom hjem og barnehage har økt, noe som er positivt. Det gir også de ansatte muligheten til å planlegge bemanningen bedre. Det bør vi ta med oss videre fra koronabarnehagen. Det at barn og foreldrene i større grad har faste voksne å forholde seg til, har ført til bedre kommunikasjon. Det bør vi også ta med oss videre, mener FUB-lederen.

Les også: Styrer Vibeke ble en mer tydelig og autoritær leder under koronakrisen.

Medaljens bakside

Einar Olav Larsen

Alder: 41

Barnehage: Kanutten barnehage i Verdal.

Stilling: Leder i FUB

Beste med koronabarnehagen: Faste voksne å forholde seg til.

Verste med koronabarnehagen: Å måtte avlyse aktiviteter der foreldre er med.

Varig endring av koronabarnehagen: Økt bevissthet og diskusjon rundt kvaliteten og bemanningen i barnehagene.

Men medaljen har også en bakside. Pandemien har bydd på utfordringer for de barna som har behov for spesialpedagogisk hjelp og ikke har fått den oppfølgingen de har krav på. At barnegrupper ble mindre, var positivt, men i noen tilfeller hvor barna ikke kom sammen med vennene sine, eller der gruppe- dynamikken ikke fungerte, var det en ulempe, ifølge FUB-lederen. Mindre grupper er mer sårbare dersom relasjonene innad i gruppen er utfordrende. I enkelte barnehager har foreldresamarbeidet fungert dårligere under pandemien, og for noen foreldre har redusert åpningstid gjort det vanskelig å få hverdagskabalen til å gå opp, ifølge foreldreundersøkelsen.

– Mattilbudet i barnehagene varierte som følge av pandemien. Ikke alle serverer mat, slik de gjorde tidligere, til tross for at veilederen sier at matserveringen kan gå som normalt på gult nivå, sier Einar Olav.

Les også: Koronabarnehagen førte til at de voksne lekte mer enn før.

Foreldrene til de eldste mest fornøyde

Undersøkelsen viste at foreldre med barn over tre år i større grad var mer fornøyde med koronabarnehagen enn de som hadde yngre barn.

– De som hadde behov for mindre enn åtte timers åpningstid, svarte også i større grad at de var mer fornøyde med koronabarnehagen, enn de som hadde behov for lengre åpningstid, sier FUB-lederen.

Mer utetid, flere turer, bedre hygiene, mer orden i garderoben samt utendørs levering og henting står også på listen over det foreldrene satte pris på ved koronabarnehagen.

Les også: Barnehagelærer Kari Coventry fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden.