Et år med koronabarnehage

Færre og mer effektive møter som gir mer tid med barna, synes styrer Vibeke Oddnes Lauritzen er noen av de positive konsekvensene av koronabarnehagen. Men de ansatte savnet muligheten til å diskutere fag.

Vibeke ble en mer tydelig leder under koronakrisen

– Jeg oppdaget at jeg kanskje har brukt mer tid på å høre alles meninger og behov enn jeg hadde trengt noen ganger. Nå måtte jeg være tydelig og autoritær for å få ut nok og riktig informasjon til alle på kort tid, forteller Vibeke Oddnes Lauritzen.

Publisert Sist oppdatert

Et år et godt siden barnehagene måtte stenge på grunn av koronapandemien. Første steg har spurt seks ansatte i barnehagene om hva de har lært av året som har gått.

Vibeke har en relasjonell lederstil, der hun inkluderer alle ansatte i små og store avgjørelser der det er mulig.

Da barnehagen måtte stenge 13. mars i fjor, fikk hun tre dager til å planlegge hvordan de skulle holde åpent for barn med foreldre i samfunnskritiske jobber. Samtidig måtte hun trygge engstelige ansatte og foreldre og informere dem om den nye hverdagen.

– Jeg oppdaget at jeg kanskje har brukt mer tid på å høre alles meninger og behov enn jeg hadde trengt noen ganger. Nå måtte jeg være tydelig og autoritær for å få ut nok og riktig informasjon til alle på kort tid, forteller Vibeke Oddnes Lauritzen i foreldrestyrte Tirilltoppen barnehage i Bamble.

Forskning viser at mindre barnegrupper og tettere bemanning under koronatiden gjorde at barna ble sett mer enn før. Men ikke alle barna hadde det like bra.

Les også: Foreldrene følte seg mer sett og hørt under koronapandemien.

Tilgjengelig hele tiden

– Det var viktig ikke å komme ut med mer informasjon enn foreldre og ansatte trengte, for da blir det lest, forteller Vibeke, som måtte lese seg opp på alle retningslinjer fra regjeringen, kommunen og Folkehelseinstituttet. Vibeke delte ut sitt private mobilnummer til alle ansatte og foreldre.

Vibeke Oddnes Lauritzen

Alder: 41

Barnehage: Tirilltoppen barnehage SA i Bamble

Stilling: Styrer

Beste med koronabarnehagen: Mindre grupper, redusert åpningstid, mer effektive møter og godt foreldresamarbeid.

Verste med koronabarnehagen: Uforutsigbarhet og få muligheter for ansatte til å gi faglige innspill og hjelpe hverandre.

Varig endring av koronabarnehagen: Mindre barnegrupper og mer digital kommunikasjon.

– Jeg har vært tilgjengelig hele tiden. Det var viktig for meg å trygge foreldre og personalet på at de kunne ringe om det var noe. Da blir også barna trygge, sier Vibeke, som ikke ble nedringt.

– I unntakstider er det unntaksløsninger, påpeker styreren. Hun opprettet ulike grupper i Messenger der ansatte eller ledergruppen delte praktisk informasjon. De digitale plattformene MyKid og Kidplan sørget for god kommunikasjonen med foreldre.

Les også: Marius lot barna være med på å planlegge hva de skulle gjøre, da plantiden forsvant under koronatiden.

Mer effektive møter

– Det du kan avgjøre på en melding, sparer møtetid. Vi har nå færre og mer effektive møter enn før, sier Vibeke. I stedet for et fysisk morgenmøte med en ansatt fra hver avdeling har en avdeling nå ansvaret for å hente inn informasjon og legge det inn i en digital rapport om hva alle avdelingene skal gjøre den dagen. Så bytter de på jobben etter vakt.

– All unødvendig tid borte fra avdelingen er dårlig utnyttelse av ressursene, sier Vibeke. Nå sender hun ansatte meldinger med spørsmål, eller beskjeder som ikke trenger umiddelbart svar, i stedet for å forstyrre dem og barna på avdelingen.

Les også: Koronabarnehagen førte til at de voksne lekte mer enn før.

Les også: Det ble lettere å se hvert enkelt barn i koronabarnehagen, forteller barnehagelærer Lindi Helene Solberg.

På smertegrensen

Det tøffeste i koronatiden har vært usikkerheten og uforutsigbarheten, synes Vibeke.

– Det har også vært et savn for de ansatte ikke å få input av hverandre i hverdagen, sier hun. Høsten ble også beintøff med høyere sykefravær enn ellers, fordi ansatte måtte holde seg hjemme på grunn av luftveissymptomer og testing.

Det du kan avgjøre på en melding, sparer møtetid.

Styrer Vibeke Oddnes Lauritzen

Sykefraværet i barnehagene har økt i koronatiden, og det er mange vikarer, viser en undersøkelse fra Utdanningsforbundet. Styrerne er bekymret for barna, viser undersøkelsen.

Vi er i et yrke hvor vi presser oss langt for barna og hverandre, og vi strekker oss selv om smertegrensen er nådd, påpeker styreren. Hun har ikke vært redd for å få covid-19, men hun er redd for å smitte andre. Hun sier barnehagen er godt rustet til å takle en eventuell ny pandemi.

– Foreldrene har vært veldig forståelsesfulle, og vi har hatt en god dialog med dem. Vi ønsker alle det beste for barna og en god og trygg hverdag for dem, sier Vibeke.

Les også: Barnehagelærer Kari Coventry fikk barnehagen hun hadde drømt om, under koronatiden.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2021.

Powered by Labrador CMS