Ferden mot PISA-bunnen fortsetter
Landesorgen var en passelig ramme rundt framleggingen av årets PISA-resultater. Kari Nessa Nordtun måtte erkjenne at nedgangen fortsetter også på hennes vakt.
Publisert
Sist oppdatert
Det var neppe særlig krevende for kunnskapsministeren å holde på alvorsmaska da hun la fram resultatene av undersøkelsen PISA 2026 i Marmorhallen i Oslo tirsdag 8. september.
Som ved forrige undersøkelse for tre år siden faller norske 15-åringers resultater. Verst er situasjonen i lesing. Denne gangen viser resultatene at 34 prosent av elevene leser så dårlig at de ifølge PISA-forskerne ikke er godt nok forberedt på senere utdanning og jobb. Blant guttene er tallet hele 41 prosent. Resultatene i matematikk og naturfag fortsetter også ferden nedover.
Den samme trenden gjør seg gjeldende i Norden og flere andre europeiske land. De sterkeste resultatene finner vi som vanlig i Øst-Asia: Kina, Japan, Sør-Korea og Singapore.
Norske elever ligger under gjennomsnittet for OECD-landene og bak de fleste andre europeiske land, i tillegg til de østasiatiske «tigrene».
Evner eller motivasjon
Kan det virkelig stå så dårlig til med norske 15-åringer, eller kan det være andre årsaker som også spiller inn? Det er i hvert fall interessant å se variasjonen i andelen elever som har svart «fort og gæli», eller «hasty responses», som det heter på PISA-språk. I Norge var andelen 12,2 prosent, markant over gjennomsnittet på 8,9. Blant de kinesiske elevene var det bare 2,2. Forskerne bak rapporten gir ingen klare svar på disse forskjellene.
Det kan være at norske elever er under snittet motivert på å bruke to timer på en test som ikke har noen betydning for karakteren de får i disse fagene.
Men det blir bare spekulasjoner.
Og en del av svarene som er avgitt i full fart kan også skyldes at oppgavene er så vanskelige at eleven gir opp og svarer i «ørska».
Undersøkelsen viser også et trekk ved norske elever som gir grunn til bekymring i så måte. I møte med krevende læringsstoff har de mindre utholdenhet enn gjennomsnittet i OECD-landene. De gir lettere opp, rett og slett. Uansett kommer man ikke bort fra at funnene viser fallende ferdigheter.
Gjenreise lesegleden
Å være i stand til å lese tekster er avgjørende for å mestre andre fag, videre utdannelse og arbeidslivet. For vel ett år siden, etter at den siste PISA-undersøkelsen ble gjennomført, lanserte regjeringen en lesestrategi. Styrking av leseopplæringen, flere lærebøker på papir og bedre tilgang til litteratur er sentrale elementer. Noen av tiltakene har mange skoler praktisert i flere år, som en daglig «lesekvart», med tid som er avsatt til at elevene skal lese.
Barn og unges leseglede må gjenreises. Lærere har selvsagt en nøkkelrolle i dette. Men de er også avhengig av at lesing blir en naturlig del av oppveksten rundt om i de tusen hjem.
Det er derfor et viktig budskap Ståle Kalkvik, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, kommer med i kjølvannet av årets PISA-tall: «Foreldre spiller en viktig rolle i barnas læring. Vi kan bidra gjennom lesing, samtaler, nysgjerrighet og gode rammer for skolearbeidet. Derfor er et godt skole-hjem-samarbeid viktigere enn noensinne.»
Fortell barna at skolen er viktig
Tidligere Sogn og Fjordane fylke utmerka seg med gode elevresultater, til tross for et relativt lavt utdannelsesnivå. En av de sentrale årsakene forskere framheva, var at foreldrene der var mer opptatt enn ellers i landet av å fortelle barna at skolegang er viktig.
Kanskje er det noe av det beste foreldre kan gjøre for barna sine: Å få dem til å forstå tidlig at gjennom innsatsen de legger ned på skolen former de sin egen framtid. Det gir dem bedre muligheter til å mestre sine egne liv, til å fungere i samfunnet og til å kunne delta i verdiskapingen som er nødvendig for at velferdssamfunnet skal overleve.
Til tross for begredelige PISA-resultater er det kanskje fortsatt håp. I rapporten om fellesskolen, som kunnskapsministeren fikk overlevert i august, pekes det på at voksne arbeidstakere i Norge er i fremste rekke blant OECD-landene i lesing, regning og adaptiv problemløsning. Det går fram av undersøkelsen PIAAC fra 2023. Hva denne kontrasten kan skyldes, er det verdt å bore nærmere i.
Forene kreftene
Nå har folket tatt farvel med kong Harald, og dermed er borgfreden mellom de politiske partiene over. PISA-resultatene har alltid satt fart i den skolepolitiske debatten.
Høyre vil ha flere timer, Fremskrittspartiet mer nivådeling. SV vil ha mer penger på bordet, mens Rødt mener PISA egentlig ikke er så mye å bry seg om. Og Ap-regjeringen må innse at de må vente enda tre år til på neste mulighet til å kunne slå i bordet med PISA-tall for å vise at skolen er på rett vei.
Disse årene bør brukes godt, slik at skolene får enda bedre forutsetninger for å styrke elevenes læring.
PISA-resultatene er ingen fellende dom over norske elevers læring. Men de viser en negativ utvikling som bare fortsetter, og som vi som samfunn er nødt til å snu. Politikere, lærere, foreldre og elever har ulike roller i skolen. Men samtidig må de forene kreftene for at skolen skal bli en enda bedre arena for læring og personlig utvikling.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
