Vi har blitt godt vant her i Norge. Når infrastruktur ødelegges og deler av samfunnet settes ut av spill, skyldes det stort sett ulykker, vær og vind. Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 var en brutal oppvåkning fra denne Tornerose-søvnen.

Når vi ser hvordan Russlands væpnede styrker har gått fram mot det de kaller et «broderfolk», er det neppe noe godt vi har i vente om våpnene skulle vendes mot oss som bor i det som Putins regime har klassifisert som et «uvennligsinnet land».

«Vi fulgte ikke med tiden / vi bygde på fred, som i tross», skrev Nordahl Grieg i diktet «17. mai 1940». Nå gjelder det å stille seg slik at vi denne gangen er best mulig forberedt dersom det verste skulle skje.

Slappe soldater

Temaet ble nylig aktualisert da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sammen med regjeringskollega og forsvarsminister Tore O. Sandvik annonserte at det er på tide å utvide kroppsøvingsfaget i grunnskolen fra en til to timer i uka. De er bekymra for at for mye stillesitting blant norske ungdommer også kan bli et beredskapsproblem.

Tidligere i år advarte André Ringdal, ansvarlig for militær idrett og trening i Forsvaret, om at den fysiske formen blant rekruttene i førstegangstjenesten har falt merkbart de siste årene. I et intervju med TV2 forteller han blant annet om en merkbar nedgang i andelen som klarer kravet om å løpe 3000 meter på 15 minutter.

Audun Jørstad er sjef for Garnisonen i Sør-Varanger. Det er soldatene der som først skal konfrontere en invasjonsstyrke østfra. I et intervju med Klassekampen forteller han om at soldatene er blitt dårligere til å bære tungt, bevege seg i ulendt terreng og takle kulde og andre belastninger.

 Ved et eventuelt militært angrep skal norske soldater påføre fienden størst mulige tap inntil allierte forsterkninger kommer. Selv i et stadig mer høyteknologisk forsvar vil det være viktig at soldatene har den fysiske styrken og utholdenheten som skal til for å yte sterk nok motstand.

Men behovet for mer fysisk aktivitet blir også begrunna ut fra at det vil styrke helsen og motstandskraften til alle; enten de er soldater eller ikke. I krise eller krig vil dette gjøre flere i stand til å ta vare på seg selv og til og med hjelpe dem som trenger det.

Ikke bare kroppsøving

Forslaget har fått kritikk fra flere hold. Effekten av en time ekstra kroppsøving er sannsynligvis ikke særlig stor hvis den ikke kommer i tillegg til mer aktivitet på fritida. Og så er det selvsagt spørsmålet hvor denne timen skulle tas fra. Kunnskapsministeren antyda selv svaret ved å påpeke at vi «heldigvis er så gode i engelsk». Og det er riktig at mange unge har en muntlig engelsk som høres ut som den kommer fra hvilken som helst storby i USA.

Men med tanke på å lære dybden i språket, ikke minst når det gjelder lesing og skriving, er det ikke opplagt at det er klokt å ta bort en engelsktime i uka i den fysiske fostringens navn. Kommunene har i dag et visst handlingsrom når det gjelder timetallet i skolen, men forslag om å kutte andre skolefag i stedet kan også bli en krevende øvelse.

 Verktøykassa for moderne krigføring inneholder mye mer enn direkte militære angrep. Ett av de nye verktøyene er systematisk utsendelse av propaganda og desinformasjon. Halvsannheter og blanke løgner sauses sammen og spys ut i et enormt omfang. Dette er ikke nødvendigvis for at mottakerne skal tro på det som blir presentert, men for å skape en flom av mange «alternative sannheter» og at man derfor egentlig ikke kan stole på informasjon fra noen som helst.

Evnen til å vurdere informasjon kritisk er derfor kanskje viktigere enn noen gang før. Her har skolen en helt sentral rolle: Norskfaget med sine analyser av tekster kan sette elevene bedre i stand til å avsløre tom retorikk og falsk argumentasjon.

Fag som historie og samfunnskunnskap styrker evnen til å vurdere påstander kritisk. Matematikk og tallforståelse likeså. Ferdigheter i fremmedspråk gjør det mulig å oppsøke kilder på originalspråket og forstå eksakt hvordan påstander er formulert.

De praktisk-estetiske fagene gir også ferdigheter som kan komme godt med i en krisesituasjon, som å lage mat, og reparere og vedlikeholde eiendeler på egen hånd. På skolen lærer elevene dessuten samarbeid, noe som kan ha stor betydning i tider som krever at vi evner å stå sammen. Demokratiopplæringen får forhåpentligvis elevene til å innse at det liberale demokratiet faktisk er verdt å ta vare på og om nødvendig kjempe for. Og slik kan man fortsette.

Får fram skolens betydning

I de videregående skolene i Finnmark har elevene hatt en uke med opplæring i beredskap dette skoleåret. De lærte blant annet førstehjelp, praktisk krisehåndtering, egenberedskap og forståelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Prosjektet het «Økt motstandskraft i Finnmark» og skal senere evalueres. Men i reportasjer i NRK og andre steder sa elever som deltok at de syntes det var nyttig lærdom. Dersom dette også blir konklusjonen i den endelige evalueringa, kan dette være en modell som det er verdt å satse på i videregående skoler over hele landet.

Som en av de aller viktigste samfunnsinstitusjonene vi har, er det naturlig at skolen gjør sin del av jobben med å styrke beredskapen i landet. Men skal dette inn i undervisningen, må noe annet ut. Det gir tøffe prioriteringsspørsmål som det er vanskelig å gi noen bastante svar på. Selve debatten er det imidlertid all grunn til å ønske velkommen. Den vil få satt lys på skolenes betydning for Norges motstandskraft i tilfelle krise eller krig.

Det gjelder å være godt forberedt på det vi håper aldri blir noe av. Dette er også en pedagogisk oppgave.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Les også: Regjeringen vil styrke beredskapen med mer kroppsøving – møter skepsis blant lærere

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.