Regjeringen vil styrke beredskapen med mer kroppsøving – møter skepsis blant lærere
Regjeringen vil ha mer kroppsøving. Lærere reagerer på at timene kan tas fra engelsk. Nå svarer Ap på kritikken.
Publisert
Sist oppdatert
Denne uken publiserte Aftenposten et bilde av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsvarsminister Tore O. Sandvik på en fotballbane på Jordal skole i Oslo. «Ungdom i dårligere form: Vil innføre én ekstra time kroppsøving», lød tittelen.
I saken kom det frem at tall fra Forsvaret viser at flere i førstegangstjenesten gjør det dårlig når de løper 3000-meter. Regjeringens løsning er mer kroppsøving fra skoleåret 2027/28.
– Fysisk robuste ungdommer er viktige både for den enkelte og for totalforsvaret. Å få beredskapstankegangen inn i hele samfunnet – der skolen også er en viktig del – er viktig, sa Sandvik.
Kunnskapsministeren mener det er en vinn-vinn-situasjon.
– Fysisk aktivitet er viktig for elevenes helse, men også for konsentrasjon, læring og mestring.
Endringen skal skje innenfor dagens timetall. Nordtun ser for seg at språkfag kan reduseres.
– Heldigvis er vi gode i engelsk, konkluderer kunnskapsministeren i Aftenposten.
Det har skapt reaksjoner.
– Har jeg respekt for
Diskusjonen har blant annet gått på Facebook-gruppa Status lærer.
«Dette høres ut som en særdeles dårlig idé. Engelsk er jo kjempeviktig for så mye, kommunikasjon, kulturforståelse, historie… særlig i en verden som blir mer og mer globalisert.», skriver en.
«Hallo? Norske elever er gode i MUNTLIG UFORMELL engelsk. De er sjelden gode i akademisk engelsk, noe som mange får rett i fleisen i programfag på vgs.», mener en annen.
Nå svarer Aps Julia Eikeland, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, på kritikken.
– Det er naturlig at faglærere vil beholde flest mulig timer i sitt eget fag. Det har jeg respekt for. Jeg har ikke sterke meninger om hvilke fag som skal få redusert timetall. Det trenger heller ikke være at alle timer til kroppsøving hentes fra samme fag, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.
– Husk også at denne regjeringen tidligere har økt lokal disponering av timetallet fra 5 til 10 prosent. Det kan også være at vi tar fra denne kvoten.
– Skolen kan bidra
I Aftenposten-intervjuet uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik at en av årsakene til at ungdommene er i dårligere fysisk form, er at de er mindre aktive på fritiden.
Heller ikke det har gått upåaktet hen i kommentarfeltene. Der påpekes det at «nok en gang» blir lærerne satt til å løse et problem som egentlig ligger utenfor skolen. Det avviser Eikeland.
– De skal ikke løse problemene, men skolen kan bidra med sitt, sier hun.
– Hva med å heller bruke penger på gratistilbud innen organsiert idrett til barn og unge?
– Vi bruker allerede mye penger i Norge for å gjøre det rimelig å delta i idrett. Men alle går på skolen, ikke bare de som deltar i organisert idrett. Det er viktig at alle barn lærer seg å løpe, delta i fagfellesskap og utvikle både styrke og kraft.
Mer aktivitet og timer
I 2017 vedtok Stortinget at alle elever i grunnskolen skal ha rett til minst en times fysisk aktivitet hver dag. Målet var å bedre læringsmiljøet og motivasjonen, men kravet ble ikke lovfestet. Men i 2024 ble vedtaket droppet.
Begrunnelsen var at det ikke lot seg gjennomføre.
– Å innføre krav om én time fysisk aktivitet hver dag gjør at lærerne ikke får det pedagogiske handlingsrommet de trenger, uttalte statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).
Eikeland mener nå det likevel nå er mulig å ha både mer fysisk aktivitet og innføre mer kroppsøving.
– En time fysisk aktivitet hver dag i hele grunnskolen håper vi løst gjennom fysisk og praktisk undervisning gjennom hele dagen – samt kroppsøvingsfaget. Det er ikke snakk om enten eller, men begge deler, skriver hun til Utdanningsnytt.
Lovnaden fra valgkampen om én ekstra kroppsøvingstime også på mellomtrinnet står også ved lag, bekrefter hun.
– Mer kroppsøving betyr mer å gjøre for kroppsøvingslærerne. Har man tilstrekkelig med kroppsøvingslærere?
– Det er viktig med kompetanse i fagene, også kroppsøving. Under denne regjeringen er andelen som tar etter- og videreutdanning i praktiske og estetiske fag blitt doblet. Det er viktig. Men vi kommer nok aldri i en situasjon hvor alle som er lærere i norsk skole har tilstrekkelig med fagutdannelse, sier Eikeland.
