Politikerne lover flere lærertimer – men har ingen avtale med lærerne

Valgkampen er for alvor i gang etter sommerferien. Og nå kommer løftene.

På Arbeiderpartiets pressekonferanse mandag denne uken var ett av dem «ikke flere timer, bare bedre timer». Men med ett unntak. 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lover flere kroppsøvingstimer. På pressekonferansen sa hun:

– Vi vet at fysisk aktive barn lærer bedre. De husker mer og de får en bedre evne til problemløsning. Derfor vil vi sørge for at timene som i dag går til ikke lærerstyrt fysisk aktivitet på mellomtrinnet, framover blir fullverdige timer i kroppsøving. 

Bakgrunn er at Ap ønsker unger som er mer fysisk aktive, fortalte Nordtun: 

– Det er svært viktig at ungene våre, både gutter og jenter, får være mer fysiske og aktive, at de får bygge utholdenhet og styrke. Det er spesielt viktig i en tid hvor vi vet at skjermen frister og bidrar til stillesitting for mange. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har gått i bresjen for mindre skjerm i skolen.

Vil ha kontakt med partene

Men flere kroppsøvingstimer betyr flere undervisningstimer for kroppsøvingslærerne. 

På spørsmål fra Utdanningsnytt om det er inngått en avtale med KS eller Oslo kommune om utvidet timetall for lærere i kroppsøving, skriver Nessa Nordtun i en epost:

– På pressekonferansen presenterte regjeringen ambisjoner om å gjøre skoledagen mer fysisk aktiv, og det å gjøre fysak-timene om til kroppsøvingstimer er ett av tiltakene. Selvsagt vil vi ha kontakt med partene når politiske ambisjoner gjøres til konkret politikk som skal gjennomføres ute i skolene. 

Utdanningsnytt har også spurt KS om det foreligger en avtale om flere kroppsøvingstimer. De svarer:

«Hvilke planer regjeringen har for gjennomføring av forslagene, har ikke KS noen innsikt i på nåværende tidspunkt. KS har ingen avtale med lærere i kroppsøving i denne sammenheng. Oslo kommune må svare for sin egen del.»

Oslo kommune har en egen avtale med lærerorganisasjonene gjennom Unio.

Ga opp løftet om mer fysisk aktivitet

Løfter om mer fysisk aktivitet er ikke nytt. I 2017 vedtok Stortinget én time fysisk aktivitet for alle elever på 1.–10. trinn. Det ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Kravet ble stilt til Solberg-regjeringen som da besto av Høyre og Fremskrittspartiet: «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall, og at det finansieres som et folkehelsetiltak.»

Men i august 2024 ble stortingsvedtaket om én time fysisk aktivitet (FYSAK) droppet.

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet erkjente at stortingsvedtaket ikke har latt seg gjennomføre. Til NTB uttalte hun:

– Å innføre krav om én time fysisk aktivitet hver dag gjør at lærerne ikke får det pedagogiske handlingsrommet de trenger.

Daglig fysisk aktivitet for elever var også et løfte i Hurdalsplattformen, som regjeringen la fram i 2021. Der står det: «Regjeringen vil gradvis innføre daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv.»

Ap lover heldagsskole uten flere timer

Et annet av Arbeiderpartiets valgløfter er innføring av heldagsskole, men uten flere timer.

På sitt landsmøte i mai vedtok Ap: «Heldagsskolen skal ikke innebære flere undervisningstimer, men være et helhetlig tilbud hvor skole og SFO-kjernetiden i større grad knyttes sammen, og tilpasses barnas behov for både læring, lek og gode måltidsstunder gjennom skoledagen.»

Til Utdanningsnytt uttalte stortingsrepresentant Elise Waagen at hun mener det er viktig å tenke sammenheng mellom skole og skolefritdsordningen (SFO).

– Vi vil at de yngste skal få mer sammenhengende og varierte dager, med mer lek og flere pauser. Vi vil også ha på plass et skolemåltid, som allerede tilbys i noen kommuner. Organiseringen av og innholdet i tilbudet skal vi finne sammen med lærerne og deres organisasjoner, sa Waagen. 

Og på spørsmål om bemanning i heldagsskolen svarte hun:

– Det er den største bekymringen vi har. Uten nok kvalifiserte lærere, forringes kvaliteten i skolen. Derfor slår vi ring om lærernormen. Andre partier står ikke like stødig bak den lenger. De har valgt litt ulne formuleringer om at man skal vurdere den eller se på innretningen. Lærernormen er, slik den praktiseres i dag, en minstenorm. Det er den som sikrer at ungene har en viss tilgang på lærere.

Høyre lover flere undervisningstimer

Både Arbeiderpartiet og Høyre er bekymret for elevers svake leseferdigheter. Men tiltakene som loves er forskjellige. For mens Arbeiderpartiet lover «Bedre timer, ikke flere timer», lover Høyre en ekstra time for elevene på 1. trinn. Timen skal tas fra SFO.

Selv om en avtale om flere undervisningstimer på 1. tinn ikke er inngått, innser Høyres partileder at valgløftene på skolefeltet har en prislapp.

Erna Solberg anslår overfor NTB at tiltakene totalt, inkludert blant annet innføring av en ekstra undervisningstime og ansettelse av andre yrkesgrupper som miljøarbeidere og sosiallærere for å avlaste lærerne, kommer til å koste rundt 2 milliarder kroner.

Hun vil se på hvordan de skal innføre den ekstra undervisningstimen i praksis for å sørge for at arbeidsbelastningen ikke blir høyere.

– Vi må forhandle og snakke med lærerne. Vi kan enten ha flere lærere for å løse dette, eller så kan vi gjøre noe med selve arbeidstiden og ta ned internbyråkratiet på skolene på andre områder, sier hun til NTB.

Ny arbeidstidsavtale på gang

Gjeldende arbeidstidsavtale for lærerne gjelder fram til 1. januar 2026. Avtalen er allerede blitt forlenget med to år etter at KS og Unio ikke ble enige om en ny. Men i løpet av høsten skal arbeidstidsavtalen reforhandles.

Et forskningsprosjekt er igangsatt for å se på hvordan lærernes arbeidstidsavtale fungerer.