Når omdømmet blir en besettelse

De fleste kommunene i landet har skaffa seg mer eller mindre hjemmesnekra retningslinjer for hvordan og om hva ansatte skal kunne uttale seg offentlig om. Tidligere i år samla Utdanningsnytt inn det etiske regelverket i litt over 260 kommuner og ba Utdanningsforbundets jurister vurdere innholdet. De konkluderte med at rundt 120 av disse var uklare eller problematiske når det gjelder ytringsfriheten.

«Ytringer som kan skade kommunens interesser må vurderes nøye», står det for eksempel i retningslinjene til Risør på det blide Sørlandet. 
«Den enkelte ansatte har et eget særskilt ansvar for å vurdere at egne uttalelser gjennom sosiale media ikke er negativt for arbeidsgiver/kommunen», er formaningen fra kommuneledelsen i Lavangen i Troms.

I Østre Toten ved Mjøsas vestbredd skal ansatte ikke uttale seg på en måte som «skader kommunens troverdighet og omdømme».

I Sandefjord i Vestfold er det for tida et etisk regelverk til behandling der ansatte pålegges å vise aktsomhet og lojalitet overfor kommunen ved bruk av sosiale medier, og at «dette innebærer å unngå ytringer som kan skade kommunens omdømme».

Ber om skjerpa vern av ytringer

Ifølge Grunnloven har alle i utgangspunktet rett til å uttale seg om det aller meste, med mindre det er begrensa av andre lover. For ansatte i skoler og barnehager vil det for eksempel gjelde opplysninger som er omfatta av taushetsplikt. Det er ingen uenighet om at slik må det være. Det er en annen lovbestemmelse som derimot skaper trøbbel: lojalitetsplikten ansatte har overfor arbeidsgiver.

I en kronikk på Utdanningsnytt konkluderte fagdirektør Vidar Strømme ved Norges institusjon for menneskerettigheter slik om forholdet mellom disse to hensynene: «Det er først ved reell skade på arbeidsgivers legitime interesser at lojalitetsplikten slår inn. Det å slippe brysom debatt og uønsket kritikk er ingen legitim interesse.»

Nå har Kristelig Folkeparti fremma forslag i Stortinget om at regjeringa utarbeider en lovendring som tydelig setter ytringsfriheten foran lojalitetsplikten. Samtidig har Utdanningsforbundet oppfordra Kommunal- og distriktsdepartementet om å styrke det lovfesta vernet av ansattes mulighet til å ytre seg.

Ansatte er viktige stemmer 

I en spørreundersøkelse Utdanningsnytt i samarbeid med Utdanningsforbundet gjorde blant lærere tidligere i år, svarte 80 prosent at de ikke føler seg fri til å uttale seg offentlig om sin egen arbeidsplass. Halvparten svarte det samme om det å uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål generelt. Selv om følelser og realiteter ikke alltid henger sammen, er det i hvert fall et klart tegn på at mange opplever at prisen for å ytre seg er høyere enn at det er verdt det.

De ansatte i kommunene er også samfunnsborgere. De har en selvsagt rett til å gi uttrykk for hva de mener, også om hvordan offentlig sektor styres. Med fagkompetansen de har, er det ekstra verdifullt at lærere deltar i den offentlige debatten om barnehager og skoler. Det kan være innspill om hvordan innholdet der kan bli enda bedre. Og det kan være nødvendige advarsler om at en foreslått retning kan bære galt av sted eller en klar beskjed om at budsjettene er for trange til at det er mulig å gjøre en god jobb.

Noen ganger kan faktisk det som tilsynelatende ikke er bra for kommunens omdømme vise seg å være til det beste for kommunen og innbyggerne. Det er nok av eksempler på kritikkverdige forhold som er blitt retta opp etter det som begynte som utidige uttalelser. Altfor trange rammer for ytringsrommet kan føre til at legitime innvendinger ikke kommer fram i lyset.

Nordtun stoler på kommunene

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) hadde en heller lunken reaksjon på det som kom fram i Utdanningsnytts kartlegging. Som seg hør og bør sa hun det var alvorlig at noen kommuner har problematiske retningslinjer for læreres ytringsfrihet. Men samtidig understreka statsråden at hun har tillit til at kommunene går gjennom retningslinjene sine og legger til rette for god ytringskultur.

Det spørs. Det er allerede over ti år siden daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) advarte kommunene mot retningslinjer som går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet. Problemstillingen er ikke ny. Og selv om mange kommuner har gode regler som vektlegger at ansatte skal si sin mening, er det fortsatt altfor mange som setter for stramme rammer for retten til å ytre seg.

Vil ha lovendring

Derfor er det mye som taler for en lovendring som setter tydeligere rammer for innholdet i slike retningslinjer. Hva regjeringen eventuelt kommer til å ta initiativ til, vil trolig kunne leses ut fra svaret Kommunal- og distriktsdepartementet gir på brevet med oppfordringen fra Utdanningsforbundet.

Men det kan også være at Kristelig Folkeparti kan samle flertall i Stortinget om forslaget om at ytringsfriheten skal trumfe lojalitetsplikten. Selv om det er utbredt forståelse på Stortinget for at kommunene skal ha albuerom til å styre sine egne saker, vil det sitte langt inne å si nei til et forslag som tar sikte på å sikre kommunalt ansatte den ytringsfriheten de har rett til gjennom Grunnloven. Når ansatte er trygge på å delta i debatter, vil det dessuten kunne bidra til at de kommunale tjenestene blir enda bedre.

 Så får heller noen ordførere eller kommunedirektører gå på noen omdømmetap en gang innimellom.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Les også: Vil hindre kommuner i å lage egne regler for ansattes ytringsfrihet

Harald Wollebæk Harald Wollebæk Harald Wollebæk Redaksjonssjef

Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk. Send meg gjerne et tips om et tema som kan være verdt en kommentar.