Det må finnes grenser for statlig styring av skolen

Et flertall på Stortinget vil nå detaljstyre over 2500 norske skoler og gjøre det obligatorisk å tilby skolegudstjenester.

Jeg mener det er bra at skoler tilbyr skolegudstjenester. Det er en sentral del av norsk kultur og historie, og mange skoler gjør dette allerede.

Men nå ligger det an til et flertall bestående av FrP, Sp, KrF og Høyre som er problematisk.

Dette handler ikke om å være for eller imot skolegudstjenester. Det handler heller ikke om hvorvidt jul, tradisjoner og kristen kulturarv er viktig. Det handler om statlig detaljstyring av norsk skole.

I dag oppfordrer staten allerede alle skoler til å tilby skolegudstjenester. Skolene har full anledning til å gjøre det innenfor dagens regelverk. Dette er altså ikke et område uten handlingsrom, tvert imot.

Likevel ønsker et flertall nå å lovfeste eller pålegge dette nasjonalt. Det innebærer å ta ansvaret for skolens innhold bort fra skolene selv og overføre det til sentrale myndigheter. Det uttrykker mistillit til rektorer og skoleeiere over hele landet.

Norsk skole er allerede omfattende regulert gjennom opplæringsloven, forskrifter og læreplaner. Samtidig har særlig FrP, Høyre og Sp vært blant de mest høylytte forkjemperne for å redusere statlig detaljstyring. De taler varmt om kommunal frihet, mindre statlig innblanding og større tillit til lokale folkevalgte.

Da er det vanskelig å forstå hvorfor de samme partiene nå vil bruke Stortinget til å vedta et konkret og detaljert krav om hva alle skoler i hele landet skal tilby.

Man kan ikke samtidig være mot detaljstyring og for nye, detaljerte nasjonale pålegg. Prinsipper må henge sammen.

Hvis vi mener alvor med at kommunene skal ha større frihet, må vi også akseptere at lokale skoleeiere og skoleledere selv vurderer hvordan de best ivaretar tradisjon, kultur og undervisning innenfor de rammene som allerede finnes.