Samiske og norske barn måtte leke hver for seg og spise forskjellig mat

I tillegg til at de har måttet leke hver for seg utendørs og fått  servert forskjellig mat, skal ungene også ha lekt atskilt innendørs. Det kommer fram i en bekymringsmelding fra to foreldre til kommunen og Statsforvalteren. 

Det var Namdalsavisa som omtalte saken om Røyrvik barnehage først.

«Samiske barn får servert varm lunsj, mens norske barn får tørrmat. Varmmaten blir laget på lekerommet/kjøkkenet hos norske barn og båret ut til de samiske barna mens de kjenner lukta og ser den blir båret ut», heter det i meldingen.

Videre skriver foreldrene at samiske og norske barn leker på samme inngjerdet lekeområde utendørs, men holdes på hver ende av området for å hindre at de leker sammen.

«Inne leker samiske og norske barn med lettvegg mellom slik at de hører hverandre, men ikke kan se eller leke med hverandre», heter det i bekymringsmeldingen.

– Tas på største alvor

Foreldrene mener praksisen kan være diskriminerende og viser til Barnehageloven, Likestillings- og diskrimineringsloven, samt Sameloven og Barnekonvensjonen.

De understreker at de støtter tilrettelegging for samisk språk og kultur, men mener dette ikke må skje på en måte som ekskluderer andre barn eller hindrer fellesskap.

Utdanningsnytt har forsøkt å få kommentar fra barnehagen og enhetsleder, men er henvist til kommunedirektør Øystein Sende. Han skriver i en epost til Utdanningsnytt at bekymringen tas på største alvor. 

– Kommunen tar alle bekymringsmeldinger på alvor. Det er viktig for oss at alle barn opplever et trygt og inkluderende miljø. Lokal praksis beskrevet i bekymringsmeldingen kartlegges, og lokal praksis etter kartlegging vil bli vurdert opp mot gjeldende lover og retningslinjer. Kommunen har bedt Statsforvalteren om veiledning i gjennomgangen, skriver han. 

– Hvorfor har ungene blitt delt?

– Røyrvik kommune ble i 2013 tospråklig forvaltningskommune, og har siden 2021 hatt en egen samisk barnehageavdeling. Avdelingen arbeider med språkinnlæring i samisk etter bl.a. SáMOS sterke språkmodeller, hvor praksis er deling av barna under språkopplæring i samisk.

– Får samme mat

Han bekrefter at det er gjort endringer i barnehagen etter bekymringsmeldingene. 

– Det er gjennomført endringer. De to barnehageavdelingene har tidligere hatt noen felles aktiviteter, med planlagte aktiviteter for inneværende barnehageår. Begge avdelinger har tidligere laget mat hver for seg, men også noen måltider sammen. Alle barn vil nå få det samme mattilbud, og vi vil legge til rette for mer lek og samhandling på tvers av avdelingene. 

Han sier også at kommunestyrets vedtak om felles åpning og stengetid ved barnehagen kan også skape en utvidet arena for felles aktiviteter.

Kommunedirektøren avslutter med at kommunen ønsker god dialog med alle foreldre, og tar alle tilbakemeldinger på alvor. 

– Vårt mål er alltid barnas trivsel og utvikling. Kommunen har som nevnt over bedt Statsforvalteren om veiledning for å avklare lokal praksis etter gjeldene lov og retningslinjer.

Til avisa sier Sende at barnehagen uttrykker forståelse for at organiseringa av barnehagetilbudet kan oppleves ulikt, og at det i situasjonen er viktig å sikre at alle barn føler tilhørighet og inkludering.

Tillit til løsning

Leder for samisk utvalg i Utdanningsforbundet, Linn Therese Myhrvold, sier at Barnehageloven og rammeplan for barnehagen legger føringer for kommunens plikter og ansvar overfor samiske barn, og hvordan barnehagene skal jobbe. 

– Samiske barnehageavdelinger har de samme føringene som samiske barnehager, som setter rammer for hvordan de skal følge opp barna på denne avdelingen, samtidig som barnehagen skal påse at alle barna har et trygt og godt barnehagemiljø, sier hun. 

Det er med andre ord mange behov og rettigheter som skal ivaretas samtidig, og derfor komplekst. 

– Jeg har full tillit til at styrer og barnehagelærerne gjør grundige pedagogiske og profesjonsetiske vurderinger, i samråd med kommunen, for hvordan de løser dette, avslutter hun.