PISA-debatten:
Reagerer på at 4 av 10 gutter gis analfabet-stempel

– Det er aldri hyggelig å se at det er et nedadgående mønster over flere år, så det må vi være bekymret for, sier Henning Fjørtoft.

De siste PISA-resultatene viser fortsatt nedgang i leseferdighetene til 15-åringene. Den nedadgående trenden skjer på tvers av nesten alle land som deltar i den internasjonale undersøkelsen, den gjelder altså ikke kun norske ungdommer.

Resultatene har ført til en opphetet debatt om tilstanden i både skolen og samfunnet for øvrig. Igjen blir det snakket om PISA-sjokk, og politikerne kappes om å komme med løsninger.

Y-aksen i grafen er trunkert.

– Finnes ikke én årsak

Fjørtoft er professor ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, og han var også en del av Fellesskoleutvalget som nylig la fram sin omfattende rapport om tilstanden i Skole-Norge.

Han peker på at PISA-testen sier noe om endringer i leseforståelsen til unge, men at den sier lite om årsakene til en nedgang, eller hva som kan være gode tiltak.

– Det er noe vi må finne ut av gjennom en opplyst samtale.

– Har den vært opplysende så langt?

– Det er positivt med oppmerksomhet om dette, og at mange melder seg på i debatten. Så er det naturlig at politikere vil vise at de tar det på alvor gjennom å vise handlekraft. Men dette er et sammensatt problem, hvor det ikke finnes én enkelt rotårsak, som for eksempel skjermen, som det har vært mye snakk om. I Fellesskoleutvalget var vi opptatt av at det er ulike samfunnstrender som virker sammen og påvirker hverandre, sier Fjørtoft.

Han viser til at elevgruppen er mer mangfoldig og kompleks enn før, og han sier at også koronatiden fortsatt kan spille inn på resultatene i dagens skole.

– Dagens 15-åringer har levd ett til to år av skoletiden sin under et regime hvor de har fått mindre oppfølging enn normalt.

– De kan lese

Andelen elever som ligger under nivå 2 i lesing i PISA-testen har økt betydelig de siste ti årene, og rundt 40 prosent av norske gutter ligger nå under dette nivået. Ifølge PISA-rapporten er mestringsnivå 2 «vurdert som en nedre grense for hvilken kompetanse elever bør ha for videre utdanning og arbeidsliv».

I diskusjonen etter PISA har det blitt gjentatt fra flere hold at 4 av 10 norske gutter skårer så dårlig at de er funksjonelle analfabeter. Det har Fjørtoft lite sans for.

– Det bekymrer meg at man bruker ord som analfabeter, for det er de ikke. De kan lese.

Han peker på at PISA måler tekstforståelse på et mer avansert nivå enn bare å kunne lese.

– Det er bekymringsverdig at flere elever sliter med dette, men når noen fremstiller det som at de ikke kan lese Ole Brumm, er det en åpenbar feiltolkning. Det er ikke bare unyansert, det er feil, og det hjelper ikke debatten, sier Fjørtoft.

Også tidligere har en stor andel gutter ligget under nivå 2 i lesing. I PISA 2006 gjaldt det 3 av 10 gutter. Deretter falt andelen, før den de siste ti årene har økt igjen.

– Dustete overskrift

Simen Spurkland, som er lærer ved Dønski videregående skole i Bærum, reagerer også på bruken av analfabet-begrepet.

– Selvfølgelig er ikke 4 av 10 gutter funksjonelle analfabeter. Det er en forferdelig dustete overskrift, sier han.

Ved forrige PISA-sjokk, som bunnet ut i 2006, hadde 3 av 10 norske gutter svake leseferdigheter. Denne generasjonen har senere vist gode ferdigheter i lesing som voksne i den beslektede PIAAC-undersøkelsen.

– Nå forenkler jeg veldig, men jeg håper at PIAAC-resultatene betyr at våre 15-åringer kanskje ikke er like langt framme i akkurat det PISA måler når de er 15, men at de ti år senere har tatt igjen de andre landene og gått forbi.  Da må vi kunne ha ro til å stole på at det systemet vi har, gjør at de unge til slutt havner der vi vil ha dem, sier Spurkland.

Utdanningsnytt har gått nærmere inn i de to undersøkelsene for å nøste i hvorfor middelmådige 15-åringer ender i verdenstoppen i lesing og regning når de blir voksne. Den saken kan du lese her.

Han mener analfabet-alarmismen fordummer hele diskusjonen.

– Ja, dette er et tall på leseferdigheter vi må ta alvorlig. Tallet er ekte, men det beskriver overhodet ikke hele bildet. PISA-testen er altfor langt fra virkeligheten våre elever eksisterer i, til at den snapper opp det som gjør at vi i den norske skolen klarer å opprettholde og vedlikeholde tillitssamfunnet.

– Står ikke så dårlig til

Maja Kalcic, som jobber i Statistisk sentralbyrå (SSB) med den omtalte voksenundersøkelsen PIAAC, er også skeptisk til bruken av begrepet funksjonelle analfabeter.

–Jeg tror ikke at 40 prosent av guttene har så svake leseferdigheter at de er i fare for å ikke klare seg i videre utdanning eller på arbeidsmarkedet. Vi vet at elevene har mer å gå på når det gjelder lesing, men vi har ingen andre kilder som bekrefter at det står så dårlig til, sier Kalcic.

Hun forteller at PIAAC-resultatene fra 2023 viser at rundt 13 prosent av gutter mellom 16 og 24 år har svake leseferdigheter.

– I tillegg viser vår egen statistikk i SSB at det er en relativt stabil andel av unge menn mellom 16 og 25 år – rundt 7 prosent – som ikke har tatt videregående utdanning eller er i arbeid, sier Kalcic.

– Skolen trenger mer ressurser

Professor Henning Fjørtoft sier nedgangen i PISA vanskelig kan forklares med én bestemt årsak.

– Men uansett må skolen håndtere det. Det betyr ikke at det i utgangspunktet er noe galt med norsk skole, men det betyr at skolen trenger mer støtte, ressurser og ledelse til å håndtere de utfordringene den får i fanget, sier Fjørtoft.

– Er det mulig å snu utviklingen?

– Vi har et omfattende kunnskapsgrunnlag å bygge på, og vi vet at det går an å påvirke interessen for lesing og å gjøre gode endringer i leseundervisningen. Det er mulig å gjøre endringer i praksis som gir reelle endringer i resultater, men det finnes ikke én enkelt evidensbasert vei å gå, sier Fjørtoft.

Han er også opptatt av at vi midt i lesedebatten ikke glemmer skriving.

– For det er minst like viktig, og vi har ingen tester som måler det. Dermed vet vi veldig lite om hvordan det står til med skrivekompetansen til elevene, og det er jeg like bekymret for som lesingen, sier Fjørtoft.

– Trenger prinsipiell tenking

Oddny Judith Solheim er professor og senterleder for Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger, og også hun satt i Fellesskoleutvalget.

– Jeg synes det er alvorlige PISA-tall som det er all grunn til å ta på alvor. Men når det gjelder debatten, er jeg redd for at man skal gå for kortsiktige løsninger hvor det viktigste for politikerne blir å vise handlekraft.

Hun sier de i Fellesskoleutvalget var opptatt av at politisk pendelsvinging er noe som må unngås.

– Vi trenger stabilitet og prinsipiell tenking i utdanningspolitikken. Dette er et komplekst og sammensatt problem. Det er ikke én enkelt faktor som forklarer nedgangen, men en lang rekke faktorer som henger sammen, sier Solheim.

Mindre motiverte elever

Et annet spørsmål som har dukket opp om de siste årenes PISA-resultater, er om de også er preget av at elever er mindre motiverte for testene enn før, og at de legger mindre innsats i besvarelsen. Blant annet har andelen såkalte «hasty responses», fort-og-gæli-svar, mer enn doblet seg siden PISA i 2018, fra 5,5 til 12 prosent.

– Det er ganske mye, og vi må kunne anta at det kan påvirke resultatene. Jeg tror ikke det forklarer hele nedgangen, men det vil kunne medvirke til fallende resultater, sier Solheim.

PISA-forskerne sier at funnene som viser fallende motivasjon og innsats er noe de vil se nærmere på i tiden framover, men de tror også PISA-resultatene viser et reelt fall i ferdigheter blant ungdommene. De understreker også at begrepet «funksjonelle analfabeter» ikke er noe som kommer fra dem.

Les et lengre intervju med PISA-forskerne her.

– Det blir stadig trukket fram av debattanter og i mediesaker at resultatene viser at 4 av 10 gutter er funksjonelle analfabeter, hva tenker du om den ordbruken?

– Å være en funksjonell analfabet betyr at du har grunnleggende lese- og skriveferdigheter, men at disse ikke er gode nok til å klare seg i dagliglivet eller forstå vanlige samfunnstekster. Dette står i motsetning til vanlig analfabetisme der man ikke kan lese eller skrive i det hele tatt, sier Solheim.

Hun sier at definisjonen av hva som er funksjonell analfabetisme kan endre seg over tid.

– PISA-testene måler ikke om elevene kan avkode ordene, men om de kan forstå teksten, trekke slutninger på tvers og se det de leser i sammenheng med det de kan fra før. Dersom elevene har dårligere språkferdigheter, mindre bakgrunnskunnskap, eller strever mer med konsentrasjon, vil dette også kunne påvirke leseresultatene, sier Solheim.