– Stabile PISA-resultat er bra

– At norsk skole har klart å holde PISA -resultata på samme nivå i 18 år kan faktisk tas som et tegn på at skolen har gjort mye bra, mener seniorforsker Astrid Roe.

Publisert

Roe er seniorforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og arbeider særlig med lese- og skriveopplæring for de eldre elevene.

Spørsmålet Roe fikk var hvorfor resultata på PISA-testene ikke er blitt bedre på 18 år. Men Roe meiner vi heller bør snu spørsmålet. Hvorfor er de ikke blitt dårligere?

Mindre lesing i fritida

– Leseferdigheter henger sterkt sammen med lesevaner. De som leser mye, de blir flinke til å lese. Men den siste PISA-undersøkelsen viser at barna leser stadig mindre på fritida. Nedgangen i fritidslesing i den tida vi har hatt PISA er svært stor, sier Astrid Roe, og fortsetter:

– Vi veit at å lese mye og langt er svært viktig for barnas leseferdigheter og læring. Når barna bytter ut bøker med nettaktiviteter leser de ikke slik. Derfor kunne vi i verste fall frykta at PISA-resultata var blitt dårligere og dårligere i disse atten åra, sier hun.

Samla sett har resultata gått ned i de landa som er med i PISA-undersøkelsen. Astrid Roe meiner en viktig grunn er nettopp at barna leser mindre, og at det ikke er satt inn mottiltak i skolene.

Mottiltak

– Men i norsk skole har vi klart å sette inn tiltak som har bremsa denne utviklinga, konstaterer hun.

– Hvilke tiltak refererer du til?

– De nasjonale prøvene kom som en konsekvens av den første PISA-undersøkelsen. I 2015 sa 45 prosent av lærerne i en undersøkelse at de brukte resultata av disse prøvene til målretta oppfølging av elevene. Når de nasjonale prøvene blir brukt på denne måten er det ett tiltak, sier Roe, og fortsetter:

– Mye kan fortsatt bli bedre i norsk lese- og skriveopplæring. Men at det er ulike gode tiltak og arbeidsmåter som gjør at vi har holdt nivået, det er helt klart. Det er grunn til å tro at tiltak i fagfornyelsen, som dybdelæring og kritisk lesing også vil fungere som mottiltak mot truslene om dårligere lesere, sier hun og minner om at leseferdigheter ikke bare er viktig for å skåre godt på en lesetekst, men for læring i alle fag.

– Men viser ikke de nye PISA- talla at ulikhetene i elevgruppa er blitt større?

– En av fire gutter har så dårlige leseferdigheter at det er kritisk. Det er blitt flere elever i den svakeste gruppa. Dette er naturligvis svært bekymringsfullt. At denne gruppa har økt, har bidratt til at de samla resultata ikke er gått opp, sier Astrid Roe.