Senterleder for Lesesentret Kjersti Lundetræ.
Senterleder for Lesesentret Kjersti Lundetræ.

Professor: – Vi vet for lite om skjermbruk og leseferdigheter

– Skjermbruk kan muligens redusere leseferdigheter ved at det fortrenger andre aktiviteter, som lesing av bøker. Men vi trenger mer forskning, sier Kjersti Lundetræ, senterleder for Lesesentret.

Publisert Sist oppdatert

PISA-resultatene som kom tirsdag viser at norske 15-åringer scorer dårligere på lesetestene enn de gjorde for tre år siden, lesevanene er i endring, og de bruker mer tid på skjermbruk.

– Hvordan kan man endre en slik utvikling?

PISA (Programme for International Student Assessment)

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Resultater sammenliknes på tvers av land og over tid.

Undersøkelsen er anonym og basert på et tilfeldig trukket utvalg elever. Det betyr at PISA kan gi kunnskap om norske elever samlet, men kan ikke si noe om hver enkelt.

– Generelt må vi legge opp til varierte arbeidsmåter i skolen, ikke «bare» arbeide på digitale flater. Samarbeid med skolebibliotek og folkebibliotek kan være et konkret virkemiddel. Det er viktig å sette av tid til å lese lengre, sammenhengende tekster i skolen. Arbeide med litteratur, rett og slett, uttaler Kjersti Lundetræ, professor og senterleder for Lesesenteret.

– Har skjermbruk innvirkning på leseferdighetene?

– Det kan tenkes, men her trenger vi mer forskning. Det har selvsagt også mye å si hva slags skjermbruk man snakker om. Dersom skjermbruk gir mindre lesing (at den for eksempel heller brukes til film, spill og så videre), og lesingen som foregår på skjerm i større grad handler om å hente informasjon, kan det tenkes at det påvirker lesingen i en negativ retning.

Leser ikke langt

Nærmere 6000 norske elever deltok i PISA 2018. Hovedområdet for denne studien var lesing. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sa under dagens pressekonferanse at lesevanene blant de unge er i endring.

– Blant annet så leser de unge mindre lange tekster. De leser mer på skjerm. Dette mener jeg er bekymringsverdig. Jeg vil ha mer kunnskaper om hvordan skjermbruk virker inn på lesing, sier Sanner.

Senterleder for Lesesentret er enig i at de vet for lite om skjermbrukens innvirkning på leseferdigheter.

– Skjermbruk kan muligens også redusere leseferdigheter ved at det fortrenger andre aktiviteter, som lesing av bøker. Ungdom underholdes kanskje i større grad av sosiale medier og i mindre grad av litteratur enn tidligere? Dette vet vi ikke nok om, presiserer senterlederen.

Jentene flinkes

– Fortsatt scorer gutter svakere enn jenter i lesing. Hvordan kan man få gutter mer interessert i lesing?

– Vi må anerkjenne ulike interesser og verdsette lesing av ulike typer tekster. Som nevnt er det viktig å samarbeide med skolebibliotekar og å sette av tid til lesing.

Hun anbefaler at elevene i tillegg får litteratur som de synes er verdt å lese. Flere skoler har gode erfaringer med at elevene anbefaler litteratur for hverandre.

– Å samtale om gode leseerfaringer kan i det hele tatt være en døråpner og et fruktbart virkemiddel. En fersk doktorgrad fra Lesesenteret viser også at å arbeide med krevende tekster i grupper kan engasjere elevene. Vi skal heller ikke glemme at vi voksne kan være rollemodeller for lesing, noe som gjelder både foreldre og lærere. Samlet sett må elevene få tekster som kan engasjere dem og gi dem lyst til å lese mer, sier Lundetræ.