Professor Pasi Sahlberg får internasjonal lærerutdanningspris

– Jeg er beæret over å motta denne prisen i en tid der global utdanning står overfor en krise; økende ulikhet krever dristige endringer og «utenfor boksen-tenkning» for å sikre en mer rettferdig fremtid, uttaler han i forbindelse med tildelingen.

Den internasjonale prisen deles ut til en eksepsjonell lærerutdanner med innvirkning på, og engasjement for, å reformere utdanningspolitikk og -praksis over hele verden.

Prisen deles ut av Universiti Pendidikan Sultan Idris (UPSI) i Malaysia.

Professor Sahlberg er blitt sentral i å bidra til utdanningspolitiske diskusjoner over hele verden. Han er for tiden professor i pedagogisk lederskap ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Melbourne i Australia.

Globalt er Pasi Sahlberg anerkjent for sitt arbeid med likeverdige utdanningssystemer, særlig gjennom sin innflytelsesrike bok «Finnish Lessons», som vant Grawemeyer-prisen (USA) for utdanning i 2013.

Juryen for prisen uttaler at Sahlberg har gitt et omfattende bidrag til utdanningsreformer og tilnærminger for å forbedre skoler over hele verden. Sahlberg var blant annet medlem av den australske regjeringens ekspertpanel for et bedre og mer rettferdig utdanningssystem i 2023.

I 2018 kom boka «Rett blikket mot Finland». Den omhandler en skole og et utdanningssystem som har elevens behov i sentrum. «I finsk skole legges det vekt på å undervise i kunnskap og ferdigheter som vil gjøre elevene til gode samfunnsborgere. Dette er ikke alltid målbare størrelser, men for eksempel evne til samarbeid, problemløsning, lek og kreativitet,» står det i presentasjonen.

Må stole på lærerne

I boka «In Teachers we trust: The Finnish way to world-class schools” fra 2021 skriver han om hvorfor Finland har vært mindre influert av OECD enn de andre nordiske landene.

Til Utdanningsnytt sa Sahlberg i 2023 at Finland fortsatt har et sterkt offentlig skolesystem, med mastergradsutdanning for lærere helt tilbake til 1970-tallet. Han mener fraværet av politiske reformer i Finland har vært en viktig del av suksessoppskriften.

– Litt forenklet kan vi si at PISA reddet oss, sa han og la til:

– Ettersom de finske elevene kom ut på topp i den aller første PISA-undersøkelsen i 2001, var det ingen grunn til å følge England, USA eller Sverige. Vi innså at dette ikke var måten vi ville endre finsk skole på. Hadde resultatene vært dårligere, ville nok også vi innført økt konkurranse og resultatkontroll med standardiserte tester, slik OECD anbefalte.

Sahlbergs råd til andre land er ikke å kopiere den finske skolen, men heller legge vekt på elevens behov i eget utdanningssystem.