© Utdanningsnytt
MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Økning i vgs-søkere uten ordinært vitnemål:
– Elevgruppen er svært sammensatt
I Østfold har antallet søknader om individuell behandling økt, og ved Malakoff videregående møter skolen elever med ulike utfordringer og behov.
– Elevene som kommer inn hos oss uten et fullverdig vitnemål fra grunnskolen har ulike utfordringer. Ofte handler det om språk og kort botid i Norge. Noen har ikke gjennomført ti års skolegang i norsk grunnskole. Andre kan ha bodd her i flere år, men har på grunn av språkutfordringer måttet prioritere bort enkelte fag for å konsentrere seg om å lære norsk, sier Bente Holm.
Det kan føre til at elevene mangler undervisning eller vurderingsgrunnlag i enkelte fag, påpeker hun.
– Kort botid kan også bety at de har med seg et annet syn på skolen eller en annen skolekultur, men det kommer ikke nødvendigvis til syne på vitnemålet.
Holm er utdanningsleder med ansvar for tilrettelagt opplæring ved Malakoff videregående skole i Moss. Hun har ansvar for elever som kommer inn på skolen etter såkalt individuell behandling.
Dette er elever som:
mangler karakter i mer enn halvparten av fagene på vitnemålet fra grunnskolen
har gått på en godkjent tiårig grunnskole og har fått vitnemål uten bokstav- eller tallkarakterer
har fått godkjent mer enn halvparten av fagene som kreves for vitnemål etter en realkompetansevurdering
må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner
Flere søkere i Østfold
Utdanningsnytt har denne høsten publisert flere saker om økningen i antallet søkere som får søknaden til videregående behandlet individuelt.
Både i Akershus og Agder fylkeskommuner er det registrert en økning i individuell behandling. Tallene fra fylkene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare mot hverandre da fylkeskommunene kan ha registrert og kategorisert søkerne på ulike måter.
Men også Østfold, der Malakoff skole ligger, har en økning i antallet elever som søker om individuell behandling.
I skoleåret 2024/2025 ble det registrert 452 søknader om individuell behandling i Østfold. 449 søkere fikk vedtak om at søknaden skulle behandles individuelt.
I 2025/2026 økte antallet søknader til 500, mens antallet vedtak falt til 435.
For skoleåret 2026/2027 er det registrert 514 søknader og 469 vedtak. Det er 62 flere søknader og 20 flere vedtak enn i 2024/2025.
Ifølge Østfold fylkeskommune skyldes økningen fra 2025/2026 til 2026/2027 en endret saksbehandlingsrutine for søkere med vedtak etter opplæringsforskriften § 5-1 tredje ledd.
Bestemmelsen åpner for at fylkeskommunen kan la en elev gjennomføre videregående opplæring over lengre eller kortere tid enn normalt, dersom hensynet til eleven tilsier det.
Les også: Ekspertens råd ved skolefravær: Dropp den tradisjonelle elevsamtalen
– Svært sammensatt
Manglende vitnemål eller karakterer betyr ikke nødvendigvis at eleven er faglig svak, understreker Holm.
Holm peker også på høyt skolefravær som en del av årsaken til at noen trenger individuell behandling.
– Stadig flere unge klarer av ulike grunner ikke å møte på skolen. Disse elevene kan ha et mangelfullt vitnemål fordi de har vært mye borte. De kan for eksempel ha gått hele åttende klasse og halve niende klasse, men vært borte det siste skoleåret. Dermed mangler de karakterer i flere fag.
Men det er viktig å se hva som ligger bak de manglende karakterene, understreker hun.
– Man kan se at en elev har «ikke vurdering» eller fritak fra karakter i flere fag, men man kan ikke av den grunn anta at eleven er faglig svak.
– Noen kan også ha atferdsmessige eller andre individuelle utfordringer som gjør at man må finne alternative løsninger. Da kan enkelte fag bli tatt bort. Eleven kan for eksempel sitte igjen med de praktiske fagene og ha fritak fra, mangle karakterer i eller ikke ha fått undervisning i noen av de tyngste teorifagene, fortsetter hun, og konstaterer:
– Elevgruppen er altså svært sammensatt.
Les også: Hjemmeundervisning rustet datteren for videregående
Vil sikre god overgang
– Hva er spesielt viktig for at overgangen fra ungdomsskolen til videregående skal bli så god som mulig for elever som kommer inn gjennom individuell behandling?
– Det er mye av det samme som i andre overganger i livet. Vi er opptatt av en myk overgang når barn begynner i barnehagen, fra barnehagen til grunnskolen og fra barneskolen til ungdomsskolen, sier Holm.
– Et godt samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående er viktig. Skolene kan blant annet arrangere besøksdager og praksisdager, slik at ungdommene får komme på besøk.
Målet er å gjøre den nye skolehverdagen mer kjent og forutsigbar for elevene.
– Det kan være verdifullt å ha sett skolen og ansiktene til noen av lærerne, og kanskje ha møtt helsesykepleieren eller noen i elevtjenesten. Da vet elevene mer om hva de går til, og tersklene kan bli lavere.
– Våre rådgivere og lærere kan også besøke ungdomsskolene. På den måten kan overgangen bli mer naturlig.
Holm sier Malakoff absolutt har sett eksempler på at elever som har strevd på ungdomsskolen har funnet ny motivasjon og blomstret etter overgangen.
Malakoff videregående skole tilbyr både studieforberedende utdanningsprogrammer, påbygg og flere yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
– Når de kommer på videregående, får de for det første velge. Grunnskolen er i stor grad ett løp for alle. Elevene skal passe inn i den samme boksen. Når de er rundt 15 år, får de plutselig muligheten til å velge noe som passer for dem. Det å få et valg kan i seg selv være viktig for å lykkes.
– Solskinnshistorier
Elever som strever med teorifag, kan jobbe mer praktisk og oppleve mestring på yrkesfag , påpeker Holm.
– De har fortsatt fellesfag som norsk, matematikk og engelsk, som de må bestå. Men for noen blir disse fagene lettere å forstå når de ser sammenhengen med det praktiske arbeidet.
Hun trekker fram noen eksempler.
– De kan for eksempel oppdage at de må kunne lese en bruksanvisning for å bruke et sveiseapparat, eller forstå engelsk for å lese en introduksjon. De ser dermed hvilken nytte fagene har.
– Følger dere opp elever som kommer inn gjennom individuell behandling på en annen måte enn andre elever, både faglig og sosialt? Hvordan er praksisen?
– Med den nye opplæringsloven har vi gått fra spesialundervisning til individuell tilrettelagt opplæring. Ved vår skole blir elevene i hovedsak tatt inn i ordinære tilbud, også elever som søker innen 1. februar. Vi har ingen egen spesialavdeling. Vi får av og til elever som kanskje skal videre til varig tilrettelagt arbeid, men de fleste skal ut i ordinært arbeid. Elevene går derfor i ordinære klasser.
– Her blir overgangen viktig. Vi får god informasjon om elevene, men spørsmålet er hvordan vi bruker den. Skal informasjonen brukes til å legge til rette for at elevene skal mestre og få til mest mulig, eller til å senke kravene?
Holm forteller at de har gjort en endring der de ikke nødvendigvis senker kravene, men i stedet forsøker å møte elevene på nivået de er.
– Vi har satt inn ekstra ressurser i klassene og på utdanningsprogrammene der vi ser at det er mange elever som søker innen 1. februar eller ikke har et fullverdig vitnemål.
I stedet for å ta elevene ut av klassene, setter de inn ressursene der.
– Alle har rett til å tilhøre en klasse og være en del av det sosiale fellesskapet. Det kan være svært viktig for å oppleve mestring.
– På den måten unngår vi også at elevene blir stigmatisert eller opplever at de tilhører en annen gruppe. Samtidig bruker vi enkelte smågrupper for å møte de faglige hullene elevene kan ha med seg fra grunnskolen.
