Individuell behandling:
Hjemmeundervisning rustet datteren for videregående

I september skrev Utdanningsnytt om økningen i antall elever som kommer inn på videregående uten ordinært vitnemål i Akershus. Samlet har antallet økt med 33 prosent siden 2024.

Stine Marie Stormsen er lektor ved Dahlske videregående skole i Grimstad. Hun undrer seg over hva som ligger bak utviklingen.

– Jeg har stusset litt over hvorfor dette skjer. Vi har vår egen historie med en datter som har ADHD. Generelt virker det som at ungdomsskolen sliter med å holde på elevene av ulike grunner, sier hun til Utdanningsnytt.

I Agder, der Stormsen selv jobber som lærer, har det også vært en økning i antall elever som har kommet inn i videregående skole etter individuell behandling. Det viser tall Utdanningsnytt har fått innsyn i (se tallene nederst i saken). 

Stormsen har et tvillingpar på 16 år. Hun peker på at ADHD kan gjøre at flere elever faller ut av skolen eller ikke får den veiledningen og de vurderingene de trenger for å komme seg i mål med grunnskolen.

– Dette gjelder både elever med ulike utfordringer, og kanskje særlig dem som synes skolen blir for teoretisk og gir for få valgmuligheter og praktiske fag. 

Samtidig trekker hun fram presset kommuneøkonomi som en del av bildet.

Stormsens datter fikk ikke vitnemål og manglet karaktergrunnlag for det ordinære inntaket. Søknaden hennes til videregående ble derfor vurdert gjennom individuell behandling.

– For eksempel sliter mange med ADHD. Man er ofte flinkere til å oppdage og utrede diagnosen hos gutter. For jenter tar det gjerne betydelig lengre tid, sier hun.

Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter, ifølge Helsenorge.no. Hos jenter er uoppmerksomhet uten hyperaktivitet et vanligere symptom enn hos gutter. Dette er vanskeligere å oppdage og kan være en av grunnene til at færre jenter enn gutter får diagnosen som barn.

Både Stormsens sønn og datter er diagnostisert med ADHD.

– Altfor ofte forklares jentenes utfordringer med angst eller andre forhold, mens ADHD blir utelukket for raskt. Dermed tar det lang tid før mange får den hjelpen de trenger, sier hun.

– Sønnen min ble utredet tidlig, og det har vært veldig positivt. Datteren min ble ikke fulgt opp i like stor grad.

Les også: Akershus: Flere starter i videregående uten ordinært vitnemål

Valgte hjemmeundervisning

Stormsen forklarer at datteren hadde to tøffe år på ungdomsskolen før hun startet i 10. trinn. Gjennom det siste skoleåret benyttet de seg av hjemmeundervisning mens hun gikk gjennom en omfattende ADHD-utredning.

– I vårt tilfelle var det en økende grad av utfordringer som lå hos min datter som gjorde at vi valgte å ta henne ut av skolen. Skolen så ingen av disse utfordringene siden jenter ofte maskerer sine utfordringer i større grad enn gutter.

Hun mener hjemmeundervisning kan være til stor hjelp for enkelte.

– For elever som er selvdrevne kan hjemmeundervisning ha store fordeler, sier hun.

Programmet de benyttet seg av, var Euka – et australsk nettbasert hjemmeundervisningsprogram for elever fra førskolealder til og med videregående nivå. Ifølge selskapet er undervisningen fleksibel og lagt opp slik at elevene kan arbeide i sitt eget tempo.

Privat grunnskoleopplæring i hjemmet skal følge norske læreplaner. Foreldrene må melde fra til kommunen, som skal føre tilsyn med opplæringen. Det australske programmet ble brukt som utgangspunkt for undervisningen.

– Vi har venner i Australia som hadde svært gode erfaringer med hjemmeskole. Derfor undersøkte jeg om dette også var mulig i Norge, og det var det. Datteren min så på ulike opplegg, og det finnes mange hjemmeskoleprogrammer, sier Stormsen. 

De endte opp med å bruke det australske programmet som utgangspunkt og la deretter til norsk og samfunnsfag i tillegg.

– Hun fant et program som passet henne. Da kunne vi fokusere på det hun syntes var interessant, og det som ga mening for henne. Samtidig slapp jeg å stå for all undervisningen selv ved siden av lærerjobben. Det hadde nok blitt for mye.

Programmet hadde noen obligatoriske fag som engelsk, matematikk, historie og kroppsøving, i tillegg til ulike valgfag.

– Samtidig laget jeg egne tverrfaglige opplegg som dekket norsk, samfunnsfag og overordnede temaer. Hun jobbet effektivt rundt to til tre timer om dagen.

Fagartikkel: Samfunnets ansvar og pedagogiske muligheter

Startet på nytt i matte

I matematikk valgte de et annet opplegg.

– Vi valgte å ta matematikk ut av programmet og brukte i stedet programmet Maths Pathway. Der kunne hun starte helt på nytt, fordi hun hadde falt fullstendig av i faget. Hun begynte på nivå tilsvarende 4. klasse og jobbet seg gradvis opp til ungdomsskolenivå.

Ifølge Stormsen ga det tilpassede matematikkopplegget tydelige resultater.

– Resultatet ble at hun oppnådde høy måloppnåelse på sin første matematikkvurdering på Vg1. I 8. og 9. klasse fikk hun rundt 1 og 2 i faget, sier Stormsen.

Hun er selv lærer og underviser i psykologi, markedsføring og ledelse. Med sin erfaring som lærer og datterens bakgrunn, mener hun at karakterer ikke alltid gir et fullstendig bilde av om en elev er klar for videregående.

– Jeg mener at karakterer ikke nødvendigvis alltid er det riktige målet på ungdomsskolen. Det finnes andre måter å vurdere om en elev er klar for videregående på. Jeg mener ungdomsskolen har noen utfordringer når mange elever ikke opplever mestring.

Stormsens datter har fått lese gjennom saken før publisering og er kjent med at opplysninger om hennes skolegang og erfaringer omtales.

 – Blomstret på videregående

Stormsen trekker fram en tidligere elev som eksempel på at videregående kan gi en ny start.

– På Vg1 hadde vi en elev som kom til oss med mange papirer og en vanskelig historie fra ungdomsskolen. Det var nesten som om han ikke var ønsket på skolen på grunn av alt som lå i bakgrunnen.

Men, sier Stormsen, gutten viste seg å være en svært verdifull ressurs. 

– På ungdomsskolen ble han plassert alene på et eget rom, men på videregående blomstret han, sier hun. 

– Han var veldig hjelpsom overfor andre elever, særlig innen data og økonomi. Han hadde mye kunnskap fra før som han kunne bidra med. Det viser at videregående kan være en ny og god start for mange elever.

Flere behandles individuelt i Agder

Tallene fra Agder og Akershus er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. Fylkeskommunene kan ha registrert og kategorisert søkerne ulikt, og regelverket ble endret i perioden.

Likevel viser tallene som Utdanningsnytt har fått innsyn i også økning i Agder.

I Agder økte antallet elever som ble behandlet individuelt, fra 285 i 2023 til 431 i 2025. Det tilsvarer en økning på 51,2 prosent. I 2026 falt antallet til 389, men lå fortsatt 36,5 prosent høyere enn i 2023.

Det er i overkant av 5.000 elever som kommer inn på Vg1 i Agder hvert år. For skoleåret 2025/2026 var det 5.206 søkere, mens det var 5.300 som kom inn i 2024/2025, ifølge agdertall.no.

Ellen Skeie Hansen, avdelingsleder for inntak og dimensjonering i Agder fylkeskommune, viser til at individuell behandling av søknader til Vg1 tidligere var regulert i paragrafene 6-22 og 6-25 i den gamle forskriften.

Da den nye opplæringsforskriften trådte i kraft 1. august 2024, ble reglene samlet i § 4-20. Ifølge Hansen fikk endringen betydning for inntaket til skoleåret 2025/2026.

– Det har vært en liten økning i antall søknader etter § 4-20 a, som tidligere var § 6-22. Årsaken til dette tror vi ligger i at kriteriene for inntak etter § 6-22 var strengere enn slik § 4-20 a er formulert. § 4-20 a åpner for at alle som mangler mer enn halvparten av karakterene, uansett årsak, har rett til inntak etter denne paragrafen, skriver Hansen i en epost til Utdanningsnytt.

Hansen mener den nye bestemmelsen åpner for individuell behandling av flere elever som mangler karakterer enn tidligere. Ordningen for elever med særlige behov er samtidig videreført.

– § 6-22 stilte krav til at det skulle følge med en sakkyndig vurdering fra grunnskolen og at søker skulle være fritatt for vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene, påpeker Hansen.

Mangel på spesialundervisning fikk Monica til å ta barna ut av skolen

Antall barn som undervises hjemme er tredoblet på ti år