Antall barn som undervises hjemme er tredoblet på ti år
Daglig får Norsk hjemmeundervisningsforbund henvendelser fra familier som vil ha råd og veiledning om hjemmeundervisning.
– Det er ikke obligatorisk å være medlem hos oss, selv om man velger hjemmeundervisning. Vi har ikke til enhver tid oversikt over hvor mange elever som mottar undervisning hjemme, men det vi vet, er at stadig flere etterspør alternativer til den ordinære skolen, sier Maria Jaconelli.
Jaconelli er leder i Norsk hjemmeundervisningsforbund. Per i dag har de 440 medlemsfamilier, men mye tyder på at de kan bli flere.
I løpet av de siste ti årene er det mer enn en tredobling av barn som får undervisning hjemme. Fra 117 barn i 2015 til 382 barn i år.
Maria Jaconelli sier at de får henvendelser om hjemmeskole daglig.
Foreldre som vurderer å ta barna ut av skolen, kontakter dem. Det samme gjør skoler, kommuner og tilsynslærere. Alle vil ha veiledning og råd.
Jaconelli mener staten bør ta mer ansvar for informasjon om denne typen skoletilbud.
– Jeg synes det er uhørt at vi som en frivillig organisasjon skal bruke timer hver dag på å veilede og være ledsager på møter fordi det er så lite kunnskap om hva hjemmeundervisning er. Det burde vært et statlig styrt tilbud som kunne ha stilt opp, sier Jaconelli.
– Nå får vi henvendelser fra skoler og kommuner, i tillegg til familier. Det burde vært slik at de kunne henvende seg til sentralt hold, ikke til oss, for å forsikre seg om regelverket.
Men hos Kunnskapsdepartementet er det ingen planer om å tilby noe veiledning om hjemmeundervisning.
– Nei, det anser vi som lite aktuelt, sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap).
– Å ta barna ut av skolen for å gi dem opplæring hjemme innebærer nettopp at man selv tar ansvar for den jobben det innebærer å være opplyst og finne råd om hvordan dette kan gjennomføres. Statens ressurser til grunnskoleopplæring brukes på tilbudet i den offentlige skolen, som til enhver tid er tilgjengelig for alle barn i Norge.
Barn med utfordringer
Skaar gjør seg noen tanker om hvorfor antallet barn med hjemmeundervisning øker.
– Antallet er fortsatt lavt sammenlignet med andre land. Men vi ser at det er en økende trend internasjonalt. Hjemmeskolering profileres i sosiale medier, kanskje spesielt i USA hvor også president Donald Trump har tatt til orde for at myndighetene skal legge mer til rette for hjemmeskole.
Skaar sier også at hun kjenner til tilfeller der foreldre til barn med ulike utfordringer har valgt å ta barna ut av skolen.
Jaconelli forteller det samme.
Stadig flere av dem som tar kontakt nettopp gjør det fordi de ikke er fornøyd med tilbudet barnet får i skolen.
– Ofte er det spesialundervisning som er mangelfull eller fraværende, sier hun.
En annen utfordring er ufrivillig skolefravær.
– Regjeringen gjør nå et omfattende arbeid for å styrke fellesskolen. Vi ønsker at alle elever skal gå på skolen sammen med andre jevnaldrende. Derfor ønsker vi å gjøre skolen mer praktisk, mindre teoritung og mindre stillesittende, sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar.
– Å gå på skolen sammen med andre handler samtidig om langt mer enn faglig læring. Det er en vond situasjon når barn ikke ønsker å gå på skolen. Det må foreldre jobbe med, gjerne sammen med det offentlige hjelpeapparatet, men hjemmeundervisning skal ikke være en permanent løsning.
Skolene har plikt til å sette inn tiltak dersom en elev ikke har det trygt og godt på skolen, og de har også plikt til å følge opp elever med fravær fra opplæringen.
Alle barn som har hjemmeundervisning, skal dessuten ha tilsyn av en tilsynslærer.
Det er en ordning som også Norsk hjemmeundervisningsforbund støtter.
– Generelt er kommunene flinke med tilsyn. Vi oppmuntrer til god dialog og at det er samme tilsynslæreren som kommer tilbake til samme familie, i hvert fall der dialogen fungerer bra, sier Jaconelli.
Hun er ikke redd for at barn som undervises hjemme, skal gå under radaren på noen måte.
– Det tror jeg ikke er mulig. De er jo til tannlege og på helsestasjonen, og de aller fleste er med på fritidsaktiviteter. Vi ønsker gode tilsynsordninger, men at det er opplæringen det føres tilsyn med.
Spør om delt løsning
Forbundet får også mange henvendelser fra familier som vil ha delt løsning, med noe hjemmeundervisning og noen dager på ordinær skole.
Denne uken fortalte Utdanningsnytt om Jonas (8) som hadde en slik løsning i fjor høst. En dag i uken dro han og moren ut til småbruket familien har kjøpt på Gossa, en øy utenfor Molde. Blant sauer, høns og i skogen fikk Jonas et avbrekk fra klasserommet.
– Ofte er slike delte løsninger det første familier som kontakter oss, spør om. Om det er mulig med en delt løsning med en eller to dager i uka med hjemmeundervisning. For mange kan det være en ønsket løsning, men det er ikke noe kommunene er forpliktet til å si ja til, sier Jaconelli.
For Jonas varte løsningen i et halvt år. Nå har kommunen satt ned foten. De fryktet rett og slett for at han i fremtiden skulle saksøke kommunen for mangelfull opplæring.
Men Jaconelli kjenner til flere kommuner som praktiserer delt løsning.
– Det er ikke forbudt. Å finne ulike løsninger og modeller som passer den enkelte familie må være bedre enn å tvinge igjennom løsninger som ikke er til beste for barnet eller familien.
Sosialt liv
Lederen av Norsk hjemmeundervisningsforbund har selv undervist eget barn, med god støtte i mormor som har vært lærer i over 40 år.
Årsaken var at datteren slet med å finne seg til rette i skolen.
– Man tenker seg ofte om i mange år før man tar barnet sitt ut av skolen for å undervise det selv. Min erfaring er at det som oftest er en veloverveid beslutning. Jeg har sett mange tilfeller på at det går veldig bra. Ofte er det ressurssterke familier som tar ut ungene sine, sier Jaconelli.
Når man velger en slik løsning, er man ansvarlig for undervisningen og opplæringen man gir barnet. Man kan heller ikke undervise andre barn.
– Men det hender at vi gjør ting sammen med andre familier som har hjemmeundervisning, som å dra på museum. Slike fellesopplegg blir også stadig mer populære. Mitt inntrykk er at barna ofte deltar i det sosiale livet og er ivrige brukere av kulturskolen. Noen foreldre velger også å ha barnet i skolefritidsordningen.