© Utdanningsnytt
MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
– Skolen er ikke god nok til å følge opp elever med høyt fravær
Mens dagsfraværet i videregående går ned, advarer Elevorganisasjonen om at elever med over 10 prosent fravær ikke får god nok oppfølging.
Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 65 prosent av elevene i videregående skole hadde under fem fraværsdager forrige skoleår.
Det er dermed første gang siden pandemien at fraværet blant videregåendeelever har gått ned.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) håper dette er et tegn på en holdningsendring.
– Aksepten for fravær har vært for høy. Så finnes det naturligvis mange ulike årsaker til skolefravær som ikke bare kan løses med endrede holdninger, men et godt skole-hjem-samarbeid vil alltid være viktig, sier Nordtun.
Les også: Hjemmeundervisning rustet datteren for videregående
– Tar utgangspunkt i medianeleven
Elevorganisasjonens leder Zaid Norzai Ahmmad er noe kritisk til hvordan tallene tolkes:
– Det som er problemet med fraværsgrensa og disse tallene, er at dagsfraværet har gått ned, mens timefraværet har gått opp. Det viser at elever møter opp på skolen når de er syke, sier han til Utdanningsnytt.
Han er redd for at tallene ikke tolkes i sammenheng med hvordan det faktisk går med elevene.
– I stedet skryter man av et system, framfor å se på personen som må forholde seg til systemet og strukturene man har satt opp, sier han.
Ahmmad mener fraværsgrensa har gjort det vanskeligere for skolene å følge opp elevene som står i fare for å falle fra.
– Det er hovedproblemet. Jeg mener heller ikke at denne statistikken sier noe tydelig når man tar utgangspunkt i medianeleven.
– Så du er bekymret, rett og slett?
– Ja, det er jeg. Problemet med å se på medianeleven er at formålet med fraværsgrensa egentlig var å fange opp elever som sto i fare for frafall. Men disse elevene blir bare skjøvet lenger ut i statistikken, svarer lederen.
Les også: – Håper dette er et tegn på en holdningsendring
– Rammene rundt eleven må styrkes
Ahmmad mener utviklingen først og fremst sier noe om elevene i midten av fordelingen, ikke dem som sliter mest. Elevorganisasjonen peker på at man får flere elever med lite fravær.
– Det man i stedet får, er flere elever med rundt 5 prosent fravær. Deretter bruker man den ordinære eleven som målestokk for alle elever. Men det stemmer ikke med virkeligheten når man samtidig har elever med 12, 13 eller 14 prosent fravær som aldri kommer tilbake til skolen.
På spørsmål om hvilke tiltak som kan fungere bedre enn strengere fraværsgrensa, peker Ahmmad på behovet for tettere oppfølging av elevene.
– Vi opplever ofte argumentet om at skolen må ligne mer på arbeidslivet. Men det arbeidslivet gjør godt, og som skolen ikke får til gjennom politiske vedtak alene, er at arbeidsgivere er forpliktet til dialog med arbeidstakerne.
Han mener utfordringen ligger i hva som skjer når elever først begynner å få høyt fravær.
– I skolen blir konsekvensen i større grad en straffesanksjon: Beklager, vi kan ikke hjelpe deg. Det skyldes at laget rundt eleven ikke er sterkt nok, og at man ikke er god nok til å følge opp elever som har 10 prosent fravær eller mer.
– Derfor mener vi at rammene rundt eleven må styrkes, og at laget rundt eleven må bli enda sterkere, konkluderer han.
