Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter. 

Denne uka kom resultatene fra PISA 2022, der 690 000 elever fra 81 land var blitt testa i matematikk, naturfag og lesing, samt hadde svart på spørsmål om skolemiljøet. 

PISA-testene er blitt kritisert for mye, blant anna at de framstår som et slags Skole-VM, som de deltakende nasjonene legger ulik grad av prestisje i. Det er mange som i årenes løp har gått for langt i å bruke de tross alt begrensa områdene som faktisk måles, til å felle en dom over hele skolesystemet i enkeltland.

Når Norge måles opp mot andre land, gjelder dette de 37 landene som også er medlemmer i Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). I årets PISA-undersøkelse sank den norske resultatene i forhold til OECD-gjennomsnittet på alle de tre fagområdene. I matematikk og lesing er Norge nå nede på gjennomsnittet i OECD. I naturfag kom resultatene under.

Flere på laveste nivå

Hvis man ser bort fra den internasjonale sammenligningen og sammenligner hva de norske 15-åringene i 2022 svarte sammenliknet med de foregående undersøkelsene, er dette heller ikke oppmuntrende lesning. Resultatene i matematikk har ikke vært svakere noen gang siden den første undersøkelsen fra 2000. I naturfag og lesing er det også betydelig tilbakegang fra forrige undersøkelse, PISA 2018.

Det er særlig urovekkende at stadig flere elever er på det laveste av seks mestringsnivåer. I matematikk gjelder dette så mange som 31 prosent, mot 19 prosent i 2018. I lesing havna 27 prosent på det laveste mestringsnivået, 8 prosentpoeng flere enn i 2018. Ifølge forskerne bak undersøkelsen kan så svake resultater innen matematikk og lesing skape problemer i videre utdanning og arbeidsliv for den det gjelder.

Nedgangen i resultatene er jevnt over større i Norge enn i gjennomsnittet av OECD-landene. Men tendensen gjør seg gjeldende i mange av de andre landene som deltok i PISA 2022. Da de norske 10.-klassingene gjennomførte prøvene fra mars til mai i fjor, hadde samtlige opplevd at klasserommet i perioder var blitt bytta ut med digital fjernundervisning i alle de tre årene de gikk på ungdomsskolen. 

Det kan derfor være nærliggende å skylde på fjernundervisning i stedet for fysisk undervisning under pandemien. Men forskerne er usikre på hvor stor effekten av dette egentlig har vært, blant anna fordi det ikke har vært noen klar tendens blant land som hadde lange perioder med stengte skoler i forhold til land der undervisninga gikk mer som normalt.

Klasseforskjeller øker forskjellene i klassene

Norge er fremdeles et av landene der klasseforskjellene i samfunnet har minst å si for prestasjonene i klasserommet. Men et anna urovekkende signal fra årets PISA-undersøkelse er at også i vårt land øker sammenhengen mellom hvordan elever klarer seg på skolen og deres sosioøkonomiske status. 

Sammenhengen med sosial bakgrunn og gjennomsnittsresultatene økte jevnt fra 2012, men i alle tre testområder har det vært et skikkelig byks fra 2018 til 2022. I en tid da forskjellene mellom fattige og rike på ny øker i Norge, blir det en særlig viktig oppgave for skolen å gi elever like muligheter til faglig utvikling, uavhengig av foreldrenes økonomi.

Frykten for matematikken

Det er absolutt lyspunkter i den ferske PISA-rapporten. I større grad i Norge enn i de fleste andre land opplever elevene tilhørighet på skolen og kjenner seg trygge der. Og til tross for svakere prestasjoner synes elevene det er mer arbeidsro i matematikktimene enn i tidligere undersøkelser. 

Det som imidlertid er urovekkende med matematikken, er at stadig flere elever opplever stress og bekymring i møte med faget. De er redd for å få dårlige karakterer, føler seg hjelpeløse og nervøse når de gjør oppgaver og lekser, og de er urolige for at matematikktimene skal bli for vanskelige. 

Undersøkelsene i 2003, 2012 og 2022 viser en jevn økning av det forskerne omtaler som «matematikkangst». 58 prosent av 10.-klassingene er ofte bekymret for at undervisningen i faget skal bli for vanskelig. Dette understreker behovet for lærere som både er sterke faglig, gode å lære bort faget og klarer å skape trygghet. Det igjen krever at de får tid og ressurser til faktisk å fylle denne rollen. 

Svakere resultater må ikke overses

De politiske reaksjonene på årets PISA-undersøkelse følger i stor grad kjente spor. Fremskrittspartiet mener de svake resultatene skyldes at man stiller for lite krav til elevene. Rødt argumenterer på sin side med at det viktige er at elevene har det greit på skolen, og at selve undersøkelsen er unødig plaging av 15-åringer.

 Rødts utdanningspolitiske talsperson Hege Bae Nyholt har helt rett i at elevenes trivsel er svært viktig. Det er en forutsetning for å kunne lære. Men samtidig ser Rødt vel rosenrødt på tingenes tilstand når partiet ikke reagerer på at stadig flere elever strever med tall og bokstaver. For den det gjelder vil det ha store konsekvenser dersom svake ferdigheter gjør det vanskelig å fullføre utdannelse og skaffe seg jobb. Og en skole der så mange som mulig opplever faglig mestring er også viktig for verdiskapinga i framtidas Norge, og dermed også finansieringa av velferdssamfunnet.

Lærernes nøkkelrolle

Derfor er det bra at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) allerede dagen etter at resultatene ble gjort kjent, møtte representanter for ulike sider av utdanningssektoren. Et felles krafttak er nødvendig for å få snudd de urovekkende trendene som PISA 2022 avdekker. Som så ofte ellers i skolen har lærerne en nøkkelrolle også her. Men da må de få tid og mulighet til å være gode lærere, og ikke alt mulig anna.

PISA-undersøkelsene gir ingen fullstendig oversikt over tilstanden i norsk skole. Det er mye som ikke måles i disse testene, som likevel er viktig. Men de gir samtidig en innsikt i elevenes mestring og trivsel på noen viktige områder. De gir grunnlag for å sammenligne over tid. Og, med en god del forbehold, gir de også et visst inntrykk av hvordan tilstanden er i Norge sammenlignet med andre deler av verden, enten det er naboland eller fjernere himmelstrøk. Årets undersøkelse viser at det er en del som står på skakke i norsk skole. Men med felles innsats og riktige grep er det godt håp om at det kan rettes opp igjen i tide.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.

– Det kan ikke fortsette sånn som dette

Norske elever har blitt dårligere i matte, naturfag og lesing