Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

– Lærerne forvalterne vår viktigste nasjonalformue – folk!

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjentar det gjerne: Læreryrket er verdens viktigste!

Publisert Sist oppdatert

– Din tidligere partikollega Øystein Djupedal sørget for barnehageforliket. Du satte det ut i virkeligheten. Hvordan var det for en SVer å gjøre seg avhengig av private krefter?

– Det var helt avgjørende at både kommuner og private bidro til full barnehagedekning. På den tiden var private barnehager ofte andelslag eller små næringsdrivende. Etter hvert ble det oppkjøp og store kommersielle foretak.

– Er det noe du skulle ønske dere gjorde annerledes den gangen?

– Vi etablerte over 70.000 nye barnehageplasser, innførte rett til plass for alle barn over ett år og innførte max-pris. Uten et slikt grep ville mange barnehageplasser kostet over 7.000 kr pr mnd i dag. Det er den viktigste velferds- og kunnskapsreformen de siste ti-årene og det er jeg stolt over. Jeg er også fornøyd med at oppmerksomheten og kunnskapen om hvor viktig barns utvikling i de første leveårene er, har vært sterkt økende og at forskning og kvalitet i barnehagene er styrket.

Sommerserie: Kunnskapens ministre

Vi har snakket med seks tidligere kunnskapsministre om deres tid i stolen, aktuelle saker og veien videre for norske barnehager og skoler. Alle intervjuene finner du her.

– Nå endres barnehageloven. Det hete at formålet med loven «er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode». Og det opprettes nytt nasjonalt tilsynsorgan. Hvilke konsekvenser får det, tror du?

– Jeg mener det er at det er veldig viktig å begrense profitt og utbytte fra konserner innenfor barnehagesektoren, skattebetalernes penger skal gå til gode barnehager. Vi innførte noen begrensninger på dette mens jeg var aktiv politiker, men her markedet endret seg og det er nødvendig å følge nøye med.

Kristin Halvorsen

  • Født 2. september 1960 (59 år).
  • Halvorsen satt på Stortinget for SV fra 1989 til 2013.
  • Under Stoltenberg II-regjeringen var hun først finansminister fra 2005-2009, før hun tok over som kunnskapsminister, og satt i den stolen til 2013.
  • Halvorsen ble i 2014 direktør for CICERO Senter for klimaforskning. Hun er også leder av Bioteknologirådet.

Kilde: Wikipedia

Illustrasjon av Kristin Slotterøy etter foto av Jørgen Braastad / VG

– Like etter at du tiltrådte som kunnskapsminister fikk du anledningen til å juble over gode resultater på PISA-undersøkelsen. Nå vil SV-leder Audun Lysbakken har Norge ut av PISA. Støtter du din tidligere nestleder?

– Jeg har ikke noen kommentar til dette, PISA-resultater forteller uansett ikke hele sannheten om norsk skole verken når de er gode eller dårlige. De har fått altfor stor oppmerksomhet.

– I 2013 lanserte du Dembra, demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, i norske skoler. Rasisme og diskriminering er igjen på dagsorden. Hvilket ansvar hviler på skolen for å jobbe med barn og unges holdninger?

– Dembra er et veldig viktig tilbud og opplegg for skolesektoren. Mitt inntrykk er at hele skole-Norge er seg sitt ansvar bevisst, men at det er behov for kunnskap og forslag til hvordan man jobber systematisk med det!

– Du satte deg også fore å øke rekrutteringen til læreryrket. Med Gnist-kampanjen, til 35 millioner kroner, hanket dere inn flere studenter til lærerutdanningen. Men nå er andelen lærerstudenter tilbake på 2008-nivå. Hva gjør man nå?

– Jeg har lovet meg selv å ikke snakke fra hornet på veggen! Læreryrket er verdens viktigste og lærerne er de virkelige forvalterne av vår viktigste nasjonalformue – folk! Det er viktig å få fram – hele tiden!

Halvorsen under lanseringen av Dembra-programmet på Uranienskole skole i Oslo.
Halvorsen under lanseringen av Dembra-programmet på Uranienskole skole i Oslo.

– Når du ser deg tilbake, hva er du mest fornøyd med fra din tid i kunnskapsminister-stolen?

– Det var utrolig spennende og givende år. Full barnehagedekning og økt prestisje til barnehagesektoren, gjennomgang av hele kunnskapsløftet og endringer i videregående opplæring, Ludvigsenutvalget, etablering av Langtidsplan for forskning som et viktig styringsdokument.

Pisa-resultatene har fått altfor stor oppmerksomhet.

– Noe du angrer på?

– Jeg kaster ikke bort tiden på det.

– Hva ser du som de største utfordringene i norske barnehager og skoler i dag?

– Jeg overlater de spørsmålene til dem som er aktive i dag.

Illustrasjoner på front av Kristin Slotterøy etter foto av Rune Petter Ness/NTB Scanpix, Jørgen Braastad/VG, ØyvInd Nordahl Næss/VG, Frode Hansen/VG, Cornelius Poppe/NTB scanpix