Svaksynte Cathrine Marie Kristiansen bruker lupe når hun leser bildebøker for Elonia Engebretsen Olsen.Foto:Charlotte Wiig
Svaksynte Cathrine fikk jobb i barnehagen
Cathrine Marie Kristiansen (34) er sterkt svaksynt og slet med å komme ut i arbeidslivet. Styrer Marit så ressursene og ga henne fast jobb som barnehagelærer.
Cathrine ble født med normalt syn. Som toåring ble hun
operert for en svulst på hjernen som skadet synsnerven. Hun er blind på det ene
øyet og har mindre enn 10 prosent syn på det andre.
Annonse
Det betyr at hun bare
ser klart på rundt 40 cm avstand og regnes som praktisk blind.
Men etter det første møtet med Frydenberg barnehage i Stokke, så styrer Marit Ellingsen at Cathrine hadde mange andre kvaliteter.
– Vi så raskt at hun var faglig sterk og selvstendig.
Hun fikk en helt spesiell relasjon til barna, sier Ellingsen.
Møtte lave forventninger
I barndommen fikk Cathrine friheten til å gjøre de samme
tingene som andre barn og pushe egne grenser. Hun var med på terapiridning fra hun var fire og kjørte egen båt. Hun var glad i sang og musikk og
deltok i talentkonkurranser. På skolen møtte hun lave forventninger og lite
tilrettelegging.
Foto: Charlotte Wiig
– Da jeg begynte på skolen, følte jeg meg annerledes, selv
om jeg gikk i vanlig klasse. Jeg ble nok undervurdert, noe som førte til at jeg
trodde jeg var både evnesvak og mindreverdig. Dette endret seg da jeg kom på videregående og fikk 5+ på min første
prøve. I grunnskolen hadde jeg en assistent som styrte hvordan jeg skulle lære,
mens jeg på videregående hadde frihet til å finne ut hvordan jeg lærte best,
forteller Cathrine.
Hun tok barne- og ungdomsarbeiderfag. Etter læretiden hadde
hun praksis i en barnehage i tre år, men måtte slutte. Begrunnelsen var
økonomi.
– Jeg ble anbefalt å bli ufør eller jobbe på sentralbord av
ansvarsgruppen min, som hadde fulgt meg i hele skolegangen. Det skjedde kort
tid etter at jeg hadde startet læretiden som barne- og ungdomsarbeider. Da
torde jeg for første gang å stå opp for meg selv, forteller Cathrine, som
hadde god støtte fra familien.
Hun tok et etablererkurs og startet eget firma
med tjenester innen sang og skriving, men erfarte at gründerlivet ikke var noe
for henne. Cathrine kontaktet Nav og møtte en saksbehandler som tenkte muligheter
og fulgte henne frem mot en bachelor som barnehagelærer.
Pensum måtte hun enten lese med forstørrelsesskjerm eller høre som lydbøker.
– Jeg kan kun lese tre bokstaver om gangen, så jeg brukte
lang tid og mye energi, minnes Cathrine.
I 2020 gikk hun imidlertid ut med toppkarakterer.
Likevel var det vanskelig å få fast jobb.
– Da var ikke selvfølelsen særlig høy, forteller Cathrine.
Men det endret seg fort da hun fikk kontakt med styrer i Frydenberg barnehage, Marit Ellingsen, gjennom arbeidsmarkedstiltaket Fønix i Sandefjord.
– I dag er jeg lykkelig, glad og takknemlig for at Marit har
gitt meg verdens beste jobb. Som sterkt svaksynt er det vanskelig å slippe til
i arbeidslivet, og det betyr utrolig mye å bli møtt og sett som den ressursen
jeg er, sier Cathrine.
Hun jobber 50 prosent og er på jobb alle dager.
Gode råd
Ta inn personer med utenlandske navn eller
funksjonsnedsettelser på intervju.
Møt personer med funksjonsnedsettelser med respekt og
nysgjerrighet.
Still spørsmål. Ikke ta ting for gitt. Spør en synshemmet:
Du er synshemmet, hva betyr det for jobben i barnehagen?
Ta sjansen på å ta personer inn i praksis. Vi tok imot en
analfabet fra Afghanistan. Det viste seg at hun kunne seks språk flytende,
klarte seg supert i hverdagen og ble en ressurs.
Si til deg selv: Tenk om det går. Se ressursene i personen,
ikke bare begrensningene.
Kilde:
Tidligere styrer Marit Ellingsen i Frydenberg barnehage
– Da har jeg nok energi til å håndtere resten av livet, sier
Cathrine, som må bruke mye tid på å bearbeide alle inntrykk, fordi hun bruker
hørsel og andre sanser mye mer aktivt enn seende.
Cathrine Marie Kristiansen er takknemlig for at styrer Marit Ellingsen ga henne sjansen.Foto: Charlotte Wiig
Trenger lite tilrettelegging
Frydenberg barnehage er en forsterket barnehage med 84 barn
og 28 ansatte. Marit forteller at de i mange år har jobbet målrettet med
inkludering og mangfold for å vise samfunnsansvar i praksis.
De har ansatte med
annen språklig bakgrunn enn norsk og en lærekandidat som sitter i rullestol. Da
Marit møtte Cathrine, skjønte hun fort at hun var faglig sterk, ryddig og kunne
fylle rollen på en veldig god måte. Både kollegaer, barn og foreldre ser henne
som en stor ressurs.
Hun har verken opplevd fordommer eller skepsis.
– Det at hun ikke ser, og dermed ikke har oversikten over
alt som foregår rundt, gjør at hun blir en stor trygghet for barna, nettopp
fordi hun er så til stede her og nå, sier Marit, som nå er pensjonist.
– Se på den store nesa. Kan du ta på nesa til Bjørne?
Cathrine leser bildeboka Rot og Bjørne sammen med Elonia Engebretsen Olsen på
en lesemaskin. Den bruker hun til å forstørre dokumenter, lese bildebøker eller
se på småkryp sammen med barna.
Hun har også en lupe som hun bruker for å kunne
krysse av bleie- og sovelistene og lese bildebøker. Cathrine får drosje til og
fra jobb, har ikke tidlig- eller seinvakt og er aldri alene med barna ute.
Ellers trenger hun ikke tilrettelegging. Barnehagen var universelt utformet fra
før.
Lesemaskinen bruker svaksynte Cathrine Marie Kristiansen til å forstørre dokumenter, se på småkryp eller i bildebøker sammen med barna. Her ser hun i boka om Bjørne sammen med Elonia Engebretsen Olsen.Foto: Charlotte Wiig
Lager egne spill
– Vi hopper og danser litt, hopper og danser litt.
Bib-biba-boo, synger Cathrine og gjør store bamsehopp og små froskehopp sammen
med barna på puterommet til stor latter og glede.
Møter Cathrine utfordringer, finner hun en løsning. Hun har
blant annet laget eget Memo-spill og sangkort med store bilder som hun klarer å
se. Hun har også noen triks for å få kontroll over alle barna når de går fra
ett rom til et annet. Gjennom sang og musikk leker de at de kjører tog, der
Cathrine er konduktør og forteller hvor de skal gå.
– Tøffe, tøffe toget, gjennom berg og by, synger hun, og
barna stiller seg raskt på rekker bak henne.
– Cathrine gjør de oppgavene som er naturlig for en
barnehagelærer, og det har ikke vært noen store utfordringer, sier styrer
Marit.
– Det eneste jeg ikke kan gjøre, er å tørke av bord eller
gulv, for det blir ikke bra nok, smiler Cathrine, som skifter bleier og kler på
de minste barna.
Cathrine har laget egne sangkort med store bilder, slik at hun kan se bildene. Kortene er laget som store fisker med magnet bakpå, slik at Elona Engebretsen Olsen og Tobias Ohrem-Johnansen også kan fiske dem.Foto: Charlotte Wiig
Arbeidsgivere tør ikke
Styrer Marit Ellingsen tror det er lav kunnskap blant mange arbeidsgivere om
hva det betyr å tilrettelegge og hvor godt det fungerer å samarbeide med
støtteapparatet.
– Jeg tror mange arbeidsgivere vegrer seg og ikke tør å
slippe folk til. Cathrine har ikke behov for mye tilrettelegging og klarer
jobben fint ved hjelp av forstørrelsesprogram på pc, lese-TV og lupe, sier
hun.
Hvit stokk bruker Cathrine kun i ukjente omgivelser.
Cathrine er konduktør når gjengen skal ut å gå i samlet flokk. Bakerst går Oliver Granøe, så Tobias Ohrem-Johansen, Cornelia Nathalie Kotte Trevland og Elonia Engebretsen Olsen.Foto: Charlotte Wiig
– Det er mange i Norge med funksjonsnedsettelse som vil
jobbe og ikke får det. Det er utrolig mye kompetanse vi ikke bruker, og mye
livslykke som går tapt. Barnehagen skal speile samfunnet, og da bør vi ansette
noen med funksjonsnedsettelser også, mener Marit.
Da hun fikk ledig en stilling
på 50 prosent, lagde hun en utlysning skreddersydd for Cathrine.
– Som leder kan man gjøre en forskjell for folk. Når du ser
en person i rullestol eller med hvit stokk, er det lett å glemme mennesket bak
og tenke på det personen ikke kan. Jeg er opptatt av å se mulighetene i
mennesker. Hvis vi kan være med og inspirere noen arbeidsgivere der ute, hadde
det vært morsomt, sier Marit.
Historien til Cathrine Marie Kristiansen gjør
generalsekretær Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet veldig glad.
– Her ser arbeidsgiver ressursene personen har, og til og
med styrkene i det å ha en funksjonsnedsettelse, og ikke bare begrensningene.
Det er et forbilledlig eksempel, sier Bjerknes.
Cathrine tror en løsning for å få flere inn i arbeidslivet
er at det blir påbudt å ta inn personer med funksjonsnedsettelser på
arbeidspraksis.
– Da får arbeidsgiver se hva søkerne er gode for i stedet
for å lese det på papiret, mener Cathrine.
Annonse
Bruker egne erfaringer
– Som liten hadde jeg med meg en spesialpedagog hele tiden i
barnehagen. Det skapte en barriere til de andre barna, forteller Cathrine.
I
dag gir hun selv spesialpedagogisk hjelp til enkeltbarn, og hennes erfaringer
fra barndommen gjør at hun blant annet er bevisst på ikke å svare for barnet
hun følger.
Et av få hjelpemidler Cathrine bruker i jobben er en lupe for å kunne krysse av bleie- og sovelistene og lese bildebøker for barna.Foto: Charlotte Wiig
– Jeg lar barna få lov å teste grenser, finne på litt bøll.
Jeg har selv sett at barn som får spesialpedagogisk hjelp, ofte blir korrigert
eller stoppet fortere hvis de gjør noe galt.
Hun sørger for å
være med i leken uten å dominere den og gir barna et hint for å utvikle leken.
Et tydelig tegn på at Cathrine er en ansatt på lik linje med
de andre, er når hun blir presentert for nye praksisstudenter som er i
barnehagen. Da sier kollegaene:
– Dette er Cathrine. Hun er barnehagelærer på avdelingen.
Ja, og så er hun svaksynt, men det vil du ikke merke.