Mange med funksjonsnedsettelse som ikke er i arbeid, kan tenke seg å jobbe

– Dette tallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene, sier Kristin S. Fuglerud, en av forskerne bak rapporten Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet (2021). 

Hun sier fordommer blant arbeidsgivere og datasystemer som ikke er universelt utformet, er de største barrierene for personer med funksjonsnedsettelser.

Denne uken fortalte Utdanningsnytt og Første steg historien om Cathrine Marie Kristiansen. 34-åringen er sterkt svaksynt. Hun klarte å utdanne seg til barnehagelærer, men det viste seg likevel å være vanskelig å skaffe arbeid. 

Heldigvis så styrer i Frydenberg barnehage, Marit Ellingsen, all fagkunnskapen Cathrine hadde.

– I dag er jeg lykkelig, glad og takknemlig for at Marit har gitt meg verdens beste jobb. Som sterkt svaksynt er det vanskelig å slippe til i arbeidslivet, og det betyr utrolig mye å bli møtt og sett som den ressursen jeg er, sier Cathrine.  

Under halvparten i jobb

De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (2021) viser at åtte prosent av befolkningen mellom 15 og 66 år har nedsatt funksjonsevne. Det utgjør 288 000 personer. Av disse er 108 000 i jobb, noe som tilsvarer 37,5 prosent. 

Av de som hadde nedsatt funksjonsevne, hadde 16 prosent psykiske problemer, mens 58 prosent hadde problemer med nedsatt bevegelighet, ifølge Tonje Køber, seksjonssjef ved seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB.

Les: Dette er de to største barrierene synshemmede møter i arbeidslivet

Tilrettelegger ikke

– Arbeidsgivere tror at synshemmede er de aller vanskeligste å inkludere. Det skyldes uvitenhet, fordi arbeidsgiverne ikke klarer å se for seg alt man kan gjøre med nedsatt syn, sier Kristin S. Fuglerud. 

Hun er sjefsforsker og leder for fagområdet digital inkludering ved Norsk Regnesentral. Rundt 15 prosent sier de har sluttet i en jobb fordi arbeidsgiveren ikke har villet eller kunnet tilrettelegge.

– Det kan være personer som er i jobb, men får nedsatt syn, forteller Fuglerud. 

En stor barriere er at personer med funksjonsnedsettelser ikke blir innkalt til intervju. En annen er at arbeidsgiveren ikke har datasystemer som er universelt utformet.

– Å bruke e-post- og tekstbehandlingssystemer for synshemmede er uproblematisk fordi Microsoft og Apple er universelt utformet, men programmer for saksbehandling og reiseregninger er det ikke, med mindre arbeidsgiveren bruker et universelt utformet system, sier Fuglerud.

Mange støtteordninger

Fuglerud påpeker at det finnes mange støtteordninger gjennom Nav som kan hjelpe arbeidsgivere med å tilrettelegge både fysisk, teknisk og økonomisk. Bedrifter kan få assistent- og lønnstilskudd for å gi personer med funksjonsnedsettelser en sjanse.

– Vi ser at arbeidsgivere som har erfaring med personer med funksjonsnedsettelser, er mer positive enn arbeidsgivere som ikke har det. Mange med funksjonsnedsettelser er glade for å være i jobb, så de kan ha positiv innvirkning på arbeids- miljøet generelt, sier Fuglerud. 

Dersom alle får bruke sin arbeidsevne, så vil verdiskapningen i samfunnet øke, selv om produktiviteten per timeverk kan bli lavere, ifølge Perspektivmeldingen fra 2024.

– Det betyr at tilrettelegging lønner seg, sier Fuglerud.