Generalsekretær Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet er opptatt av at arbeidsgiver skal se på kompetansen og ikke begrensningene til søkere med nedsatt syn. Foto: Tom-Egil JensenTom- Egil Jensen
Dette er de to største barrierene synshemmede møter i arbeidslivet
Arbeidsgivere tør ikke å ansette personer med nedsatt syn, og bedrifter mangler datasystemer som kan brukes av blinde.
Blant yrkesaktive mellom 30 og 60 år er rundt halvparten av
blinde og svaksynte i jobb, mot 80 prosent ellers i befolkningen, viser en
undersøkelse fra Blindeforbundet.
Annonse
– Mange av dem som står utenfor, ønsker seg inn i
arbeidslivet. Noen har gitt opp, andre prøver, men opplever at de har få
muligheter, sier generalsekretær Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet.
Det finnes ikke noe register over personer med nedsatt syn i
Norge, men det kan være opp mot 200 000 personer i yrkesaktiv alder med
synstap, ifølge beregninger. Rundt halvparten av disse er i jobb, ifølge
Barometer for synslikestilling 2023, som Respons Analyse har gjennomført på
vegne av Blindeforbundet.
7 av 10 personer med nedsatt syn som ikke har vært i
arbeid, ønsker å få seg jobb.
De to største barrierene synshemmede møter, er holdninger og
digitale barrierer.
– Personer som lever med nedsatt syn, blir ikke kalt inn til
intervju, selv om bedriftene er opptatt av mangfold i utlysningsteksten.
Arbeidsgivere har ikke nok kunnskap om hva synshemmede kan få til, sier
Bjerknes.
Blindeforbundet jobber for at det skal bli et krav om at alle
bedrifter må ha universelt utformede datasystemer. I dag stiller likestillings-
og diskrimineringsloven krav om universell utforming ellers i samfunnet, men
ikke i arbeidslivet.
Viktig å se kompetansen
– De digitale barrierene er blitt enda større de siste
årene, og flere sier at det er en grunn til at de må skifte jobb eller faller
ut av arbeidslivet, sier Bjerknes.
Han er opptatt av at arbeidsgivere skal se
kompetansen og ikke begrensningene.
Råd til arbeidstaker
• Stol på egen kompetanse og ferdigheter.
• Få frem det du kan bidra med slik at du unngår å komme i en forsvarsposisjon på
intervju.
• Sett deg mål, ta utdanning og skaff erfaring som er relevant for det du vil
jobbe med.
• Våg å gå etter målene dine og unngå å tenke at det blir vanskelig.
• Sett deg inn i hva som kreves i en jobb.
• Ha god nok kunnskap om egen situasjon til å ha tro på deg selv.
• Informerer du i søknaden at du er blind eller svaksynt, så fortell at du kan
bruke data ved hjelp av forstørrelsesskjerm eller skjermleser. Da senker du
terskelen for at arbeidsgiver skal tørre å kalle deg inn på intervju.
• Ikke gi opp.
Kilder: Generalsekretær Per Inge Bjerknes og
rehabiliteringsrådgiver Gry Berg i Blindeforbundet.
– Mange opplever at arbeidsgivere har lave forventninger til
hva blinde eller svaksynte kan. De blir dessverre overrasket når de får vite at
synshemmede skriver e-post, bruker smarttelefon og er aktive på de fleste
arenaer i samfunnet, sier Bjerknes.
Han påpeker at utdanningsnivået blant
blinde og svaksynte er høyere enn i befolkningen ellers. Andelen som jobber
deltid, er også høyere. Personer med høyere utdanning lykkes bedre med å komme
i jobb enn de uten.
Mange synshemmede kvier seg for å informere om nedsatt syn i
søknaden i frykt for ikke å bli innkalt til intervju, ifølge senior
rehabiliteringsrådgiver Gry Berg i Blindeforbundet.
– Det er en reell frykt, sier Berg.
Personlig mener hun det kan være lurt å oppgi at man er synshemmet i løpet av
søknadsprosessen, og svare på praktiske spørsmål en antar arbeids-
giver må ha.
Rehabiliteringsrådgiver Gry Berg i BlindeforbundetFoto: Privat
– Når arbeidsgiveren har fått svar på hvordan det praktiske
kan løses, kan søkeren selge inn kompetansen sin på linje med andre kandidater,
sier Berg.
Hun har ansvar for Karriereverkestedet i Blindeforbundet. De holder
kurs for svaksynte og blinde som vil inn i arbeidslivet, som står i fare for å
falle ut, eller som ønsker å bytte jobb.
– Målet er at deltakerne skal få stryket sin mulighet til å
komme ut i jobb og tro på at det er mulig. Noen har vært på mange intervju uten
å få jobb, sier Berg.
Annonse
Mange støtteordninger
Det finnes en rekke støtteordninger for arbeidsgivere som
ansetter synshemmede, ifølge Berg.
De kan ansette en lese- og sekretærhjelp og
få refundert lønnen fra Nav. Personen kan bistå med lese- og skriveoppgaver som
ikke kan løses ved bruk av hjelpemidler. Har bedriften et universelt utformet
datasystem, kan synshemmede selv bruke pc-en ved hjelp av hurtigtaster og en
leselist med punktskrift. De kan også bruke en skjermleser, som leser opp det
som står på skjermen.
– Funksjoner som å forstørre tekst ligger inne i både
Windows og Apple, men mange arbeidsgivere kjenner ikke til dette, sier Berg.
Råd til arbeidsgiver
• Se på kompetansen til jobbsøkerne og hva de kan tilføre, i stedet for på
begrensningene.
• Still krav om universell utforming når du bestiller digitale systemer.
• Våg å innkalle synshemmede til intervju.
• Ta kontakt med Nav hjelpemiddelsentral for å få informasjon om tilrettelegging.
• Det finnes økonomiske støtteordninger, som lønnstilskudd (arbeidsgiver og den
ansatte søker Nav om å få refundert deler av lønna til den ansatte) og
inkluderingstilskudd (Nav dekker utgifter til tilrettelegging og behov for
ekstra opplæring).
• Synshemmede kan søke om drosje til jobb, en lese- og sekretærhjelp eller en
funksjonsassistent. Det siste kan være en assistent som er øynene til for
eksempel en svaksynt barnehagelærer, dersom man er usikker på om personen kan
følge med på barn som leker ute.
Kilder: Generalsekretær Per Inge Bjerknes og
rehabiliteringsrådgiver Gry Berg i Blindeforbundet.
Karriereverkstedet
De holder kurs for svaksynte og blinde som vil inn i
arbeidslivet, som står i fare for å falle ut, eller som ønsker å bytte jobb.
Målet er at deltakerne skal få stryket sin mulighet til å
komme ut i jobb og tro på at det er mulig.
Startet i 2005 og har siden 2010 hatt to kurs i året med rundt 15 deltakere hver gang.