UDF-lederen om skolepolitikerne: 
– De nekter å lytte

– Nok bemanning og tid til å gjøre jobben, er det våre medlemmer i Utdanningsforbundnet snakker mest om. Som organisasjon er vi derfor opptatt av at de får gode nok rammevilkår, sier han.

Denne uka skal han, og flere av medlemmene i Utdanningsforbundets sentralstyre, gå fra debatt til debatt under Arendalsuka. De skal møte politikere fra ulike partier som har kommet med forskjellige utspill til utforming av utdanningspolitikken i forkant av stortingsvalget.

– Er det vanskelig for deg som organisasjonsleder å balansere i det politiske landskapet?

– Nei, det synes jeg ikke. Utdanningsforbundet er ikke politisk nøytrale. Vi er partipolitisk uavhengige. Det å forholde seg til politikere fra ulike partier er noe jeg har gjort gjennom mange år nå som tillitsvalgt. Så nei, det er ikke vanskelig, sier han.

– Frps partileder Sylvi Listhaug har lansert seg selv som ny kunnskapsminister i en borgerlig regjering. Hennes parti vil fjerne fagforeningsfradraget, de er kritiske til fellesskolen og etterlyser mer disiplin. Hvordan ser du som fagforeningsleder på det?

– Det forholder jeg meg profesjonelt til. Vi møter de politikerne som blir valgt og de statsrådene en sittende regjering peker ut. Og så vil vi jobbe for å få politisk gjennomslag for Utdanningsforbundets saker uansett hvem som sitter med makten, sier han.

Spesielt skuffet over Høyre

– Hva er du aller mest bekymra for nå?

– At vi klarer å rekruttere og beholde nok lærere og barnehagelærere framover. For akkurat nå er vi midt inne i en bemanningskrise, spesielt på barnehagefeltet. Det viktigste som kan gjøres for å endre på det, er at politikerne sørger for økonomiske rammer som gir våre medlemmer gode lønns- og arbeidsvilkår og at de gir alle som jobber i sektoren tid og tillit, sier han.

– Norge bruker store ressurser på barnehage og skole. Likevel scorer elever dårlig i lesing, skriving og regning. Det vil både Høyre og Arbeiderpartiet ta på alvor. Er det for mye lek og for lite læring?

– Mitt aller viktigste råd til politikerne, er at de lytter til forskere, til oss som representerer de ansatte og til dem som jobber i skole- og barnehagesektoren. De siste årene har det vært gjennomført flere store utredninger, som evalueringen av seksårsreformen og Prøitz–utvalgets gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Her ligger det en rekke konkrete råd til politikerne. Begynn med å lese disse, foreslår han.

For Røsvoll er skuffet over at politikere ikke alltid leser og lytter.

– Spesielt er jeg skuffet over Høyre, som liker å kalle seg et kunnskapsparti. Prøitz–utvalgets forslag var blant annet å endre nasjonale prøver til å bli læringsstøttende prøver, samt kutte kartleggingsprøven på 1. trinn. Men Høyre nekter å lytte til det, sier han. 

– I stedet kaller de seg en garantist for å  bevare dagens system. Evalueringen av seksårsreformen viste at det er for lite lek for de yngste elevene og at skoledagene er for lite variert. Da foreslår Høyre en undervisningstime mer.

– Hadde du hørt om Aps forslag om mer timer til kroppsøving på mellomtrinnet før det ble lansert?

– Nei, det kom overraskende på oss. Ideen om å erstatte timen med fysisk aktivitet med kroppsøving er god.  For det stemmer at man ikke har fått til dette med én time fysisk aktivitet hver dag. Det ble for tilfeldig hvem som ble gitt ansvaret for gjennomføring. Samtidig krever én time mer kroppsøving flere lærertimer med kvalifisert lærer i kroppsøving. Vi sliter allerede med å rekruttere nok kvalifiserte lærere i kroppsøving i grunnskolen. Samtidig mangler mange skoler arenaer til flere timer med kroppsøving. Det må på plass først.  

Skoledagen må organiseres annerledes

– Elevene har fått stadig flere timer, faktisk rundt to år sammenhengende, etter at seksårsreformen ble innført. «Likevel er ikke resultatene blitt bedre», gjentar politikere. Hva er din kommentar til det?

– Det stemmer at elevene har fått flere timer uten at resultatene er blitt bedre. Men hvorfor tror politikerne at svaret da er mer av det samme? Vi mener det er på høy tid å se på hvordan skoledagen er organisert. Høyres svar er flere timer til lesing, skriving og regning, mens rådet fra forskere og fra sektoren er å gjøre skolen mer praktisk og variert. Det kommer ikke av seg selv, sier Røsvoll engasjert.

– Vi har behov for rom, utstyr og kvalifiserte lærere, blant annet i praktiske og estetiske fag. Dette har vært nedprioritert i årevis. Nå er regjeringen så vidt i gang med tiltak. Det er bra, men etterslepet er enormt.

Røsvoll mener politikernes jobb er å sørge for gode rammevilkår som legger til rette for en mer praktisk og variert skolehverdag, ikke å komme opp med stadig nye forslag som bidrar til å detaljstyre skolehverdagen for lærere og elever.

– Politikerne blander seg ikke inn hvordan verken sykepleiere eller ingeniører skal utføre jobben sin. Men på skolefeltet er det helt annerledes. De vil helt ned i pennalet til læreren. Slutt med det. Nå er det på tide at politikerne tar ett skritt tilbake og i stedet lytter til forskere, profesjonen og elevene. Skolen må få utvikle seg nedenfra og innenfra. Den må bli mindre toppstyrt, sier han og legger til:

– Vi har aldri hatt bedre kvalifiserte arbeidstakere i barnehager og skoler enn vi har i dag. Derfor må profesjonen få tillit og handlingsrom. Det kontrollregimet som har vokst fram i vår sektor, fører til at mange arbeidstakere mistrives i jobben og at mange slutter. Det må politikerne ta på alvor, skal vi klare å snu utviklingen.

Vil ha slutt på rangering 

– Flere rapporter har vist at lærere bruker for mye av sin tid på rapportering og byråkrati. Men ingen politikere tør foreslå hva som skal ut. Hva mener du om det?

– Prøitz–utvalget ga klar beskjed om at dagens system for evaluering av elevresultater og rapportering til administrasjon og politisk ledelse er for stort og fragmentert. Det har også blitt lagt for stor vekt på innsamling av resultater og rangering av skoler, også av grunnskoler. Vi har til og med sett eksempler på bruk av elevresultater i boligannonser. Det er meningsløs bruk av nasjonale prøver. Utvalget har kommet med flere forslag til forbedringer av dagens system. Politikere bør lytte til faglige råd i stedet for å stritte imot og innføre enda flere kontrolltiltak, sier Røsvoll.

– Hva med høyere lønn?

– Vi jobber selvsagt for høyere lønn til våre medlemmer og er enige i at det har stor betydning for rekrutteringen. Men mer lønn alene er ikke nok. Noe må gjøres med arbeidshverdagen til dem som jobber i barnehager og skoler. Underbemanning gjør at de ansatte har for lite tid til å gjøre jobben, de sliter seg ut og sykefraværet øker. Situasjonen i mange barnehager er alarmerende. Det har vi sagt klart ifra om. Dessuten underviser det fortsatt 17.000 ukvalifiserte i skolen. Det er dette politikerne må ta tak i.

– Lærernormen er under press. KS og Høyres ordførere mener den er for rigid. Tar de feil?

– Lærernormen sikrer skolene et minimum av lærerressurser. Derfor kommer vi til å fortsette å slåss for å beholde en minstenorm for lærertetthet, sier Røsvoll.

Han er heller ikke for å gjeninnføre klassedelingstallet, slik noen tar til orde for.

– Men det vi ønsker i tillegg, er å få på plass bestemmelser som sikrer en viss gruppestørrelse og nok kvalifiserte lærere også i videregående opplæring, sier han.

– Enkelte partier tar til orde for å korte ned på lengden på lærerutdanningen for å øke rekrutteringen. Kan det fungere?

– Vi har et stort behov for kompetanse både i barnehage- og skolesektoren, så det er ikke veien å gå. Derfor har vi bedt politikere om å trekke disse forslagene, sier han.

Ber politikere prioritere arbeidsmiljøtiltak

Røsvoll sier at ett av Utdanningsforbundets viktigste råd til politikerne er å iverksette tiltak som gjør at de ansatte har et godt arbeidsmiljø og trives på jobben.

– I mange yrker er det en selvfølge at arbeidsgiver betaler for arbeidstøy. Slik er det ikke i barnehager og skoler, skrev Utdanningsnytt om. Og i tillegg til nok bemanning, må arbeidsgivere i offentlig sektor sikres tilstrekkelig med midler til at vi får det på plass. Arbeidsmiljøtiltak for ansatte må prioriteres høyere.

– Dagens regjering vil ha mindre skjerm og satser på en ny lesestrategi. Er det bra da?

– Det å gi elever og lærere mulighet til å velge mellom skjerm og bok, det mener vi er bra. Og vi synes det er bra at skoler og biblioteker får penger til bøker. Men vi er kritiske til for mye detaljstyring og opptatt av metodefrihet. 

Arbeiderpartiets forslag om lesekvarter i skolen, synes han går for langt.

Regjeringen skryter også av reduserte barnehagepriser. Røsvoll ville prioritert annerledes.

– Billig barnehageplass er bra for foreldre. Men med den bemanningssituasjon vi nå har i barnehagene, ville vi ha prioritert pengene annerledes, sier Utdanningsforbundets leder.