GSI: Håp om lys i mørketida

Beretningene om hvordan skolen har utvikla seg de siste årene, har stort sett vært mørke og dystre. Lærere får mindre tid til kjerneoppgavene på grunn av økt press fra alle kanter, mens stadig strammere kommunebudsjetter gjør til og med kopipapir til et luksusgode. Elevene lærer mindre, er dårligere til å konsentrere seg og oppfører seg verre både mot lærerne og hverandre.

Så kommer et kjærkomment lysglimt, tent av tallene fra GSI, Grunnskolens Informasjonssystem: I dette skoleåret er det lagt opp til at «bare» 3,9 prosent av undervisningstimene skal utføres av en ansatt som ikke oppfyller kravene i opplæringsloven om godkjent lærerutdanning og nok studiepoeng i fagene man underviser i. 

Dette er et markant fall fra det tilsvarende tallet i fjor: 4,9. Da hadde andelen flata ut etter en markant stigning de siste ti årene, med unntak av pandemiårene.

Basert på rektors planer

Antallet planlagte undervisningstimer som gjennomføres av ansatte som ikke oppfyller kravene, er dermed redusert fra 2 til 1,5 millioner undervisningstimer. Disse tallene vil sannsynligvis være betydelig høyere når Statistisk sentralbyrå offentliggjør sin statistikk over ressursbruken i skolen. For mens GSI-tallene er basert på hva rektor planlegger for ved starten av skoleåret, måler SSB den faktiske situasjonen den tredje uka i november. 

Planlegging og praksis henger ikke alltid i hop, heller ikke i skolehverdagen, med sykmeldinger og andre uforutsette ting som kan skje. GSI-tallene fanger derfor heller ikke opp ikke-planlagt bruk av vikarer, som trekker opp andelen undervisningstimer der den ansvarlige ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. Men GSI-tallene er likevel sammenlignbare fra ett år til det neste. Dermed kan de uansett si noe om hvilken vei det går.

I år kommer landets vestligste kommune, Solund, dårligst ut i denne oversikten. Der er det planlagt at 51 prosent av timene holdes av en ansatt som ikke tilfredsstiller kravene. Deretter følger Røst i Nordland, Gamvik i Finnmark og flere andre kommuner i Nord-Norge.

Pensjonering, elevtall og skjerpede krav

Professor Torberg Falch ved NTNU sier til Utdanningsnytt at den viktigste årsaken er at det for tida er relativt få lærere som går av med pensjon, fordi det var tilsvarende få som i sin tid tok lærerutdanning på 1980-tallet. Samtidig har elevtallet begynt å gå nedover flere steder i landet. Slikt bidrar til at flere får undervisning av en kvalifisert lærer.

I august 2024 ble det dessuten skjerpede krav om å ha lærerutdanning for å kunne undervise i skolen. Nå er det bare helt unntaksvis at skoleledere kan avvike fra dette, først og fremst dersom det ikke er noen kvalifiserte søkere til en utlyst stilling. Dersom GSI-tallene også er en effekt av dette, er det et skritt mot målet Utdanningsforbundet i årevis har stått på barrikadene for: Bare lærere med godkjent utdanning skal ha ansvaret for undervisningen.

Håp om at trenden er snudd

Skolene har hatt mye å slite med de siste årene. Flere elever trenger ekstra oppfølging, både faglig og sosialt. Dette gjør behovet enda større for at de får lærere som har kvalifikasjonene i orden. Fortsatt er det i mange kommuner svært vanskelig å få rekruttert kvalifiserte lærere. Trang kommuneøkonomi og tøffe arbeidsforhold som skremmer folk bort fra yrket er to hovedhindringer på veien.

Det blir spennende å se når SSB etter hvert kommer med tallenes tale om hvordan det reelt sett har blitt dette skoleåret, ikke minst med tanke på vikarbruk som ikke er planlagt. Men enn så lenge kan vi i hvert fall håpe at de siste GSI-tallene er et tegn på at vi går mot lysere tider – også i norsk skole.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.