© Utdanningsnytt
MEST LEST
Stor nedgang i ukvalifiserte lærere
Etter flere år med høye nivåer, går andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte ned fra 4,9 til 3,9 prosent.
Nye tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte lærere har falt betydelig.
For inneværende skoleår er andelen 3,9 prosent, ned fra 4,9 prosent i fjor. Det er den laveste andelen siden pandemiåret 2020-21, da den var 3,6 prosent. Antall ukvalifiserte undervisningstimer har falt fra nær 2 millioner til like over 1,5 millioner fra i fjor til i år.
Nedgangen bryter en trend der tallet på ukvalifiserte lærere økte i mange år, før det stabiliserte seg på et høyt nivå i fjor.
Det er store variasjoner mellom de ulike kommune. Mens enkelte kommuner ikke har planlagt noen undervisningstimer fra ukvalifiserte, er det flere andre der dette gjelder over 20 prosent av timene.
Du kan søke på din kommune i grafikken.
Færre pensjonister
Professor Torberg Falch ved NTNU har forsket mye på arbeidsmarkedet for lærere. Han er ikke overrasket over at andelen ukvalifiserte lærere faller i år. Sammen med professor Bjarne Strøm publiserte han en artikkel i februar, der de predikerte en nedgang på 0,5 prosentpoeng.
– Så retningen er forventet, men fallet på ett prosentpoeng er større enn våre analyser indikerte, sier Falch til Utdanningsnytt.
Professoren peker på flere årsaker til at andelen ukvalifiserte lærere faller. Den viktigste driveren er at få lærere pensjonerer seg i disse dager.
– Det var få som tok lærerutdanning på 80-tallet, og disse er rundt pensjonsalder nå. Derfor er det et lite kull med lærere som er på vei ut. Samtidig er det et ganske stabilt antall på vei inn, sier han.
En annen faktor er et noe tøffere arbeidsmarked.
– Det er litt vanskeligere for lærere å finne alternative jobber enn før, og det betyr noe for lærermangelen.
Bedre for de som sliter mest
I tillegg viser tallene fra GSI at det er blitt litt færre årsverk i skolen enn det var i fjor.
– Desto flere stillinger som fylles, desto høyere blir andelen ufaglærte.
Falch peker på at dette bryter med en trend som har pågått over lengre tid.
– Over en 20-års periode har vi hatt stabilt elevtall, men jevn økning i lærerårsverk. Men nå skjer det noe der. Det blir færre elever, og antall årsverk går ned tilsvarende. Det kan ha noe med kommuneøkonomi å gjøre, sier han.
Falch trekker også frem et ekstra gledelig moment fra de nye tallene:
– Den positive utviklingen gjelder over hele landet. Det har vært størst lærermangel i Nord-Norge og Oslo, men også her ser vi betydelig forbedring. Dette slår positivt ut også der det har vært størst problemer.
To ulike statistikker
Det er to forskjellige statistikker som viser andel ukvalifiserte lærere i skolen, og de gir nokså ulike resultater.
Statistisk sentralbyrå (SSB) samler også inn tall som viser hva slags utdanning lærerne har.
Det har vært stor diskusjon om hvilke tall som gir det riktige bildet av hvor stort problemet er. GSI-tallene ligger betydelig lavere enn tallene fra SSB, noe som blant annet handler om:
at tallene fra GSI ikke inkluderer bruk av vikarer, og vikarer er ofte ukvalifiserte. Det som rapporteres inn i GSI er de ansatte som rektor har planlagt skal være der gjennom året. At vikarbruk ikke er en del av GSI-statistikken er det som i hovedsak forklarer spriket mellom GSI og SSB.
at de som er registrert som kvalifiserte lærere i GSI-systemet ikke alltid vil ha en av de godkjente lærerutdanningene. Det er fordi lovverket åpner for at arbeidsgiver skjønnsmessig kan vurdere om en ansatt har «relevant utdanning i samsvar med regelverket» ved ansettelse.
Dette betyr at bruken av ukvalifiserte lærere i praksis kan være høyere enn GSI-tallene i denne saken viser.
