Kunnskapsministeren bør være mer enn skoleminister

Kunnskapsministeren har ansvar for hele utdanningsløpet. Formelt har Kari Nessa Nordtun også ansvar for barnehagesektoren. Barnehagen er ikke et venterom før skolen, men første del av utdanningsløpet. Det er her barn utvikler språk, sosiale ferdigheter og grunnleggende robusthet. Likevel er det nettopp barnehagene som nå rammes hardest av politiske valg, – og av et påfallende politisk fravær fra ansvarlig statsråd.

Særlig for barn som kommer fra dårlige sosioøkonomiske kår er barnehage viktig. Forskning viser at kvaliteten på barnehagene er avgjørende for disse barna. Skal barnehagesektoren levere høy kvalitet for alle barn trengs det stabile rammevilkår.

For at foreldre skal ha lik mulighet til å velge barnehage har vi makspris. Resten av barnehagesektoren finansieres derfor fullt ut av det offentlige. Skal alle barnehager kunne levere kvalitet, både til barn og ansatte, må finansiering være basert på likebehandling. En realisering av dette venter dessverre de private barnehage fortsatt på. 

Til tross for at et bredt flertall på Stortinget våren 2025 inngikk et nytt barnehageforlik, som blant annet sier at private barnehager må få dekket pensjonskostnadene sine.

Rett før jul ble ansatte i skolen ønsket en varm og fortjent julehilsen. Barnehageansatte fikk noe annet: en ny forskrift for finansiering av private barnehager og en søknadsordning som ikke dekker dokumenterte pensjonskostnader. Resultatet er økt usikkerhet, svekket forutsigbarhet og en reell risiko for nedleggelser. Det er vanskelig å oppleve dette som annet enn en hul hilsen.

Når åtte av ti private barnehager ikke får dekket sine reelle pensjonsutgifter, er det ikke lenger snakk om likeverdige vilkår. Det er et politisk valg – fullt bevisst – med svært konkrete følger for ansatte, barn og lokalsamfunn.

Da Arbeiderpartiet ble med på barnehageforliket våren 2025 viste de vilje til bredt samarbeid i Stortinget. Dette gledet barnehagesektoren, som lenge har ønsket ro og stabile rammevilkår til å drive barnehage. Arbeiderpartiet sa de var fornøyde med forliket, og roste private barnehagers bidrag samtidig som de fremhevet at forliket skulle sikre de som arbeider i barnehage gode pensjonsordninger.

Problemet er at Nessa Nordtun og regjeringen ikke har fulgt dette opp. Statsråden skyver Stortinget foran seg når hun hevder at det er mangel på budsjettbevilgning fra Stortinget som er problemet. 

Hadde hun tatt barnehageforliket på alvor hadde Regjeringen lagt det inn i eget forslag til statsbudsjett. Eventuelt pålagt kommunene, som har fått økte rammetilskudd, å følge opp. Det har ikke statsråden og regjeringen gjort. Tvert om har regjeringen den siste tiden prioritert mer penger til økt bemanning og billigere barnehage for foreldrene. Det kan diskuteres om det er gode tiltak, men de burde uansett ikke komme før barnehageforliket er fulgt opp og ferdigstilt.

Hagebyen barnehage i Trondheim er ett av mange eksempler. En liten, veldrevet barnehage med 17 barn og fem ansatte, lavt sykefravær og sterk forankring i nærmiljøet. Nå frykter de nedleggelse, ikke fordi kvaliteten er for dårlig, men fordi rammevilkårene ikke henger sammen.

Stortinget har vært tydelig flere ganger. I barnehageforliket våren 2025 ba et flertall regjeringen sikre dekning av dokumenterte pensjonskostnader. Da det uteble vedtok et nytt flertall bestående av Sp, V, Krf, H og Frp 14. oktober 2025 at «Stortinget ber regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, i tråd med stortingsflertallets Innst. 510 L (2024-2025).

Likevel har regjeringen valgt en forskriftsløsning, som setter barnehager i en umulig situasjon. Risikoen skyves over på barnehagene, og ansvarlige arbeidsgivere straffes for å tilby ordnede vilkår.

For oss som står midt i hverdagen, handler dette ikke om tall i et regneark. Det handler om ansatte som har valgt barnehageyrket, mange av dem i år etter år, og som forventer en trygg og forutsigbar pensjon. Det handler om barn som er helt avhengige av stabile relasjoner og kompetente fagfolk. Og det handler om foreldre og lokalsamfunn som risikerer å miste barnehager som fungerer. Legges private plasser ned må kommune ta over og levere nok barnehageplasser. Det blir dyrere for kommunene, og mangfoldet i tilbudet til barnefamiliene svekkes.

Skolepolitikk får overskrifter. Billigere barnehage for alle hjalp kanskje AP i valgkampen. Men hva hjelper det foreldre og barn om resten av barnehagepolitikken ikke sikrer gode rammevilkår, slik at barnehagene kan levere den kvaliteten og det tilbudet barna fortjener?

Hvis kunnskapsministeren skal være nettopp det – kunnskapsminister – må ansvaret gjelde hele utdanningsløpet. Også når det er krevende. Også når det handler om de minste barna.

Opposisjonen mener regjeringen bryter barnehageavtale

Fyrer løs mot regjeringen: – Setter de ansattes pensjonsavtaler i spill