Lær av Sverige – og gjør det motsatte

Det er med gru og en sterk følelse av déjà vu jeg leser Eivind Dales artikkel i Aftenposten 9. januar 2026 om Kommunekommisjonens forslag til reform av det norske skolesystemet. Eivind: Det svenske 1990-tallet ringte og ville ha tilbake debattinnlegget sitt!

Jeg vet at det der lød raljerende, og jeg ber om unnskyldning for det. Men å stå her, like øst for Kjølen, og se dere være på vei til å begå nøyaktig de samme feilene som vi har begått i Sverige, skaper frustrasjon, sorg og et sterkt ønske om å gi et godt råd: Lær av oss! Ikke begå våre feil! 

Trekk lærdom av det som gikk galt i Sverige – og gjør det motsatte.

Hovedmotivet for Kommunekommisjonens kommende forslag er de prognostiserte demografiske endringene i Norge. Dette er ikke et unikt norsk problem – dere deler det med hele den vestlige verden. Antallet eldre vil øke, mens antallet unge og personer i yrkesaktiv alder vil gå ned, og forsørgerbyrden vil øke.

På 1980-tallet sto Sverige overfor tilsvarende utfordringer. Antallet barn i grunnskolealder falt kraftig, samtidig som den statlige regelstyringen av blant annet klassestørrelser, elevers og læreres undervisningstid per uke og læreres formelle kompetanse ble opprettholdt – og til dels forsterket – noe som holdt kostnadene i skolesektoren oppe. De mindre barnekullene førte derfor, ifølge daværende finansminister Kjell-Olof Feldt (S), til «ufrivillige kvalitetsforbedringer» i virksomheten. 

Politikernes konklusjon var at en omfattende avregulering var nødvendig, kombinert med en omlegging av de statlige øremerkede tilskuddene, som i stedet ble innlemmet i generelle rammetilskudd til kommunene. Dette kunne også gjennomføres ved å forlate detaljregulering til fordel for økt mål- og resultatstyring.

 Motivene og de forventede gevinstene var de samme som Kommunekommisjonen nå argumenterer for. Økt lokal fleksibilitet, sammen med kommunenes inngående kjennskap til lokale behov, skulle føre til bedre utnyttelse av ressursene. Elevresultatene skulle bli bedre, det samme skulle likeverdigheten og skolens evne til å kompensere for elevenes ulike bakgrunn.

Det ble stikk motsatt. Ingen andre OECD-land har hatt en like sterk forverring i likeverdigheten over tid som Sverige. Noen har hevdet at den svekkede kompensatoriske evnen først og fremst kan forklares med økt innvandring – «oppdraget ble vanskeligere». Det er delvis riktig, men man kan også snu det på hodet og si at akkurat da vi som land hadde størst behov for et skolesystem som kunne kompensere for elevenes bakgrunn, hadde vi de aller dårligste forutsetningene for å levere nettopp det.

Avskaffelsen av formelle kompetansekrav for lærere har ført til at vi i dag har en av de høyeste andelene ukvalifiserte lærere i skolen sammenlignet med tilsvarende skolesystemer. Den pedagogiske segregasjonen – altså hvilke skoler som har kvalifiserte lærere – har økt. Forskjellene i skolekvalitet mellom by og land, mellom indre by og forsteder, har blitt større. Lærernes arbeidsmiljø har blitt dårligere, balansen mellom krav og ressurser er forskjøvet, og lærernes undervisningstid har økt samtidig som elevenes har blitt redusert.

I bunn og grunn skyldes dette at kommunene ikke evner å ta et samlet ansvar for landets skolevesen. Hver kommune ser først og fremst på seg selv og sitt budsjett – og det er dessverre alltid det som veier tyngst. Vi kan kanskje presse inn to elever til i hver klasse – hvor stor betydning kan det ha? Må lærere virkelig delta i etter- og videreutdanning hvert år? Må lærere virkelig være utdannet i alle fagene de underviser i – det viktigste er vel at de er gode pedagoger? Alle timer trenger vel ikke ledes av en lærer, elevene kan jo også ta ansvar for egen læring? Må en rektor virkelig ha gjennomført rektorutdanning – det viktigste er vel ledererfaring?

Vi gjorde store feil i Sverige på 1980- og 90-tallet. Svensk skolepolitikk etter årtusenskiftet har i all hovedsak handlet om å forsøke å rette opp disse feilene. Det beste Norge kan gjøre, er derfor ganske enkelt å la være å begå de samme feilene. Jeg vil derfor innstendig be dere: Lær av våre feil – og gjør det riktige.