Da gutten hadde mista troen på å lære å lese, fortalte Maja Emilie ham om baner i hjernen

Eleven strevde fælt med å lære å lese. Lærer Maja Emilie Steen Spetaas mente det ikke handlet om manglende evner, men at det skortet på selvtillit. 

– Han hadde mista troen! sier hun. 

Hun utdyper: Læring handler om å ha tro på at man kan lære noe. Har man gitt opp, blir det vanskelig. 

«Jammen jeg får det ikke til!» var omkvedet til eleven hver gang lesing stod på timeplanen. 

Foreldrene hadde vært engasjerte og lest med ham hjemme. Enkeltbokstavene hadde han lært, men det hadde gått helt i stå for ham når det gjaldt å trekke sammen lyder til ord. 

Denne dagen ville Maja imidlertid forsøke å vise gutten en utvei. 

Svære baner og små stier 

Skoledagene begynte alltid med tre kvarter leketid. Maja og eleven fant seg et rolig hjørne. 

– Du, jeg skal fortelle deg noe om hjernen, sa Maja og viste eleven en modell av en hjerne. 

Naturfag er Majas yndlingsfag. – Gløder man for noe, pleier det å smitte over på elevene, sier hun. 

– Jeg fortalte om at det er baner i hjernen. Banene vi bruker oftest, er kjempestore, mens dem vi bruker minst, er som smale stier. Stiene kan likevel bli store veier, hvis vi bruker dem mer. Hvis vi trener hjernen. 

Eleven hørte godt etter. Han fikk kjenne på modell-hjernen og undersøke den. Maja sa: 

– Jeg tror det er en ganske stor vei i hjernen din som forteller deg at du ikke får til å lese. Men en liten sti i hjernen din tror at du får det til. 

– Han så på meg med store øyne, forteller Maja. 

Full konsentrasjon 

I neste time hadde Maja «veiledet lesing» med samme elev og to andre. Elevene skulle avkode bokstavene, altså si dem høyt én etter én, og så føye dem sammen til ord. Bøkene som brukes, er enkle, med noen få ord pluss et bilde på hver side. 

Han satte seg godt til rette, så på bokstavene. Han la en hånd på hver side av hodet og sa: «Jeg klarer det. Jeg klarer det. Jeg klarer det». Det kunne virke som om han endelig trodde at han kom til å få det til. 

Deretter sa han alle bokstavene høyt og trakk dem sammen i ord. 

Han leste! 

Maja tilføyer at det tar tid å lære å lese, men nå hadde endelig leseutviklinga for alvor kommet i gang for eleven. Hun avslutter med jubel i stemmen: 

– Den følelsen! Det nydeligste øyeblikk i hele mitt lærerliv!