– Hvis du mener at kartleggingsprøver ikke trengs, har du ikke sett alle sakene jeg har sett

– Jeg har jo dysleksi selv, og det ble oppdaget først på videregående skole, forteller Erna Solberg i podkasten "Har du fasiten, Erna?".  

(Avspiller nederst i saken). 

Høyrelederen har en visuelt betinget dysleksi der vanskene med lesing og skriving er knyttet til måten hjernen behandler bokstaver og ord på. Hun har vært åpen om det også tidligere, og det har gjort at mange foreldre har tatt kontakt. 

– De forteller at barna deres sliter og at de opplever en vent-og-se-holdning fra skolen, sier hun. 

– Mange med lærevansker blir ikke kartlagt og oppdaget før på ungdomsskolen.

Solberg mener at det å vente til elever er kommet opp i femte eller sjette klasse før man setter inn tiltak, kan gjøre stor skade. 

– Hvis man fratar et barn muligheten til å lære de første tre-fire årene på skolen, skaper man dype sår, sier hun. 

– Ingen garanti

Solberg mener kartleggingsprøver er et godt hjelpemiddel for å avdekke lese- og skrivevansker. Og hun skjønner ikke at enkelte lærere og skoler ikke ønsker å slike verktøy. 

– Dette engasjerer meg. Vi har frivillige kartleggingsprøver, og det er opp til skolen å velge. Men det er veldig rart at de skal fjerne de frivillige kartleggingsprøvene. Hvis du mener at man ikke trenger slike prøver, da har du ikke sett alle de sakene jeg har sett, sier hun. 

Solberg ser på prøvene som en støtte i kartleggingsarbeidet lærerne gjør. 

– Det er en del lærere som mener at de kartlegger elever uten disse kartleggingsprøvene. Det finnes veldig mange flinke lærere i norsk skole, men det gir meg ikke noen garanti. Når tallene viser at en av tre elever går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive skikkelig, så har de ikke fått et godt nok tilbud.  

Kritikerne av kartleggingsprøver mener at det er for mange tester i skolen, at det skaper stress og press og at elevene blir målt uten å nødvendigvis få hjelpen de trenger. 

Dessuten ønsker lærere og skoler selv å velge hvilke metoder de bruker. Erna Solberg er enig i at lærerne må ha pedagogisk frihet, men: 

– Den pedagogiske friheten har vi alltid vært veldig opptatt av at lærerne har, i respekt for deres profesjonalitet. Men det å gi lærerne denne friheten, betyr ikke at man skal ikke følge med på resultatene. Det er ingen andre arbeidstaker i Norge som ikke får vite resultatene av  jobben de gjør. 

Mer læring i barnehagen

I intervjuet gjentar Høyre-lederen viktigheten av tidlig innsats. Det må starte allerede i barnehagen, mener hun. 

Høyre vil stille tydelige krav til et godt pedagogisk arbeid og vil særlig prioritere tiltak for å styrke barns språkutvikling, skriver de i partiprogrammet sitt. 

Det er store forskjeller i hvor modne elevene er når de begynner på skolen. Lekbaserte læringsaktiviteter har stort potensial til å utjevne disse forskjellene. Høyre vil derfor ha mer systematisk bruk av slike aktiviteter det siste året i barnehagen, står det der. 

– De eldste barnehagebarna må få en forberedelse på skole, sier Høyre-lederen. 

Hør hele intervjuet med Erna Solberg her: 

Og her er de andre publiserte episodene i serien: