Stemmen din kan påvirke barnas ordforråd

1. Hva har du skrevet doktorgrad om?

– Jeg har skrevet doktorgrad om noe som kanskje er et universelt menneskelig fenomen: At vi justerer stemmen vår når vi snakker til babyer og små barn, for eksempel ved å bruke et lysere toneleie og å strekke ut vokalene. Dette kaller vi spedbarnsrettet tale. Jeg har gjort lydopptak av over 200 norske foreldre i samspill med barna sine for å finne ut hvordan de justerer stemmen. Jeg har undersøkt om disse justeringene påvirker barns språkutvikling, noe man lenge har antatt, men få har forsket på.

 2. Hva har du funnet ut?

– Mine medforfattere og jeg har funnet ut at de fleste norske mødre og fedre tilpasser stemmen sin i stor grad i samspill med de små barna sine sammenlignet med når de kommuniserer med en voksen. De bruker et lysere og bredere toneleie, og har større endringer i toneleiet mellom ulike setninger. De snakker saktere, og bruker lengre vokaler og enkelte stoppkonsonanter (plosiver): /p/, /t/ og /k/. De utvider også vokalområdet sitt, slik at for eksempel /i/, /a/ og /o/ blir mer ekstreme og har større variasjon. Foreldrenes stemmejusteringer er ganske stabile fra barna er 0,5 til 1,5 år.

Det kan se ut som barna får et større ordforråd når foreldrene er tydelige og overdriver vokaler som a og o. Når foreldrene ikke har et like tydelig språk der de for eksempel overdriver a-ene og o-ene sine, har barn ikke så godt ordforråd. Det kan være fordi de ikke fanger opp ordene så godt som de barna som får ordene tydelig servert. Vi tror at det å justere toneleiet, støtter barnets språkutvikling indirekte, fordi foreldrene da tiltrekker barnets oppmerksomhet med sin talestrøm.

 3. Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene i Norge?

– Jeg håper forskningen kan bidra til en positiv holdning til spedbarnsrettet tale hos barnehageansatte, både i egen bruk og at det kan videreformidles til foreldre. Jeg håper det ikke bare vil bli brukt spedbarnsrettet tale med de aller minste barna, men også med de litt eldre barna. Vi ser en positiv sammenheng mellom bruk av høyere toneleie og ordforråd hos 1,5-åringer.

 4. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Jeg ble positivt overrasket over hvor gjennomgående bruken av spedbarnsrettet tale var hos fedre. I noen tilfeller var de enda mer ekstreme enn mødrene. Jeg ble også overrasket over at vi så en

sammenheng mellom spedbarnsrettet tale og barnas språkutvikling først ved 1,5 år. Det kan bety at det er barnets eksponering for slik tale over tid som trengs for å påvirke språket.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– Forskningen til Rosslund bidrar med viktig kunnskap om hvordan omsorgsgivere snakker til barnet sitt i de tidlige stadiene av språkutviklingen. Da snakker vi om når barnet blir opptatt av språkets lydsystem og starter å lage sine første ord. Hvilke trekk ved de voksnes tale fører til tidlig språklæring? Hvilke trekk i de voksnes tale gjør læringen vanskeligere? Svarene på disse spørsmålene kan gi retningslinjer for foreldre og pedagoger når det gjelder optimal språkbruk som kan støtte språkutvikling hos barn med både typisk og atypisk utvikling, sier  Natalia Kartushina, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO).