Når vi snakker til babyer eller små barn, går vi ofte opp i toneleie. Nå viser en ny studie at en slik talemåte også kan ha en effekt på barnets språkutvikling.

Fagartikkel

Stemmen din kan påvirke barnas språkutvikling

Ny studie viser en sammenheng mellom akustiske trekk ved foreldres stemme og tidlig språkutvikling hos 1,5-åringer.

Publisert Sist oppdatert

Når vi snakker til babyer og små barn, gjør de fleste av oss noen endringer med stemmen: Vi går opp i toneleie, tar større sprang mellom høye og lave toner, og drar ut lengden på vokalene. Dette fenomenet kalles for spedbarnsrettet tale, og er observert på tvers av kulturer og samfunn (Cox et al., 2022).

Spedbarnsrettet tale fanger barnets oppmerksomhet, og bidrar til å knytte sosiale og emosjonelle bånd mellom foreldre og barn, og nå viser vår egen studie at en slik talemåte også kan ha en effekt på barnets språkutvikling. Studien har undersøkt foreldres stemme, men kan trolig overføres til ansatte på småbarnsavdelinger.

Spedbarnsrettet tale

For å bli kompetente språkbrukere må små barn lære seg lydene, ordene og grammatikken i et språk. Dette er ikke en enkel oppgave, og forutsetter at barnet er eksponert for språk i miljøet rundt seg, enten det er hjemme eller i barnehagen. Kvantiteten på språklig input er altså viktig (Weisleder & Fernald, 2013), men også kvaliteten (Anderson et al., 2021).

Spedbarnsrettet tale ser ut til å ha nettopp noen kvalitative kjennetegn som barnet kan dra god nytte av. Et lysere toneleie, mer livlig intonasjon, roligere tempo og overdrevne vokaler blir en slags auditiv «hook» som fenger barnets oppmerksomhet, og i beste fall fremhever reglene i det språksystemet barnet skal lære seg.

Ikke bare bare å lære seg norsk

Mens studier har vist at amerikanske barn forstår betydningen av enkelte ord allerede ved 6 måneders alder (Bergelson & Swingley, 2012), ser vi det først mellom 9 og 12 måneder hos norske barn (Kartushina & Mayor, 2019; 2022). Det kan være flere årsaker til denne forsinkelsen, men vi antar at norsk har en rekke kjennetegn som gjør tillæringen mer utford- rende sammenlignet med mange andre språk.

For det første har vi et dialektmangfold som de fleste barn må forholde seg til, enten hjemme eller i barnehagen, og dialektene kan variere i både språklyder og ordforråd. For det andre bruker norsk både melodi («bønder» kontra «bønner») og vokal- lengde («tak» kontra «takk») som meningsbærende skille mellom ulike ord. Og for det tredje har vi et svært rikt inventar av vokaler. I Figur 1 nedenfor ser vi de ni lange norske vokalene fremstilt i et diagram.

Diagrammet er basert på to frekvensbånd som til sammen utgjør hvilken vokal som blir produsert: F1, som man endrer med munnens åpenhet (tenk /i/ kontra /a/), og F2, som man endrer med plasseringen av tunga (tenk /y/ kontra /o/). Som vi ser, er det et forholdsvis kaotisk system, med betydelig overlapp mellom ulike vokaler. Kan spedbarnsrettet tale hjelpe barn til å få orden i systemet?

Figur 1. De norske vokalene. Hver prikk er en enkelt vokal produsert av en mor eller far fra Østlandet. Legg merke til at det er betydelig overlapp mellom ulike kategorier.

Leser annerledes for barnet

Et av karaktertrekkene ved spedbarnsrettet tale er at frekvensområdet vokalene produseres i, er større (se for deg at alle prikkene i Figur 1 utgjør en trekant – denne trekanten er større når man snakker til barn sammenlignet med til andre voksne).

I en nylig publisert studiet i tidsskriftet Language Development Research (Rosslund et al., 2022) undersøkte vi om dette var tilfelle hos norske foreldre, og hvordan det eventuelt påvirket barnas språkutvikling. Vi gjorde lydopptak av foreldre mens de leste for barnet sitt på 1,5 år, og mens de leste for en voksen. Da vi sammenlignet lydopptakene, så vi at foreldrene, som forventet, hadde både høyere toneleie, mer variasjon i toneleie og lengre vokaler når de leste til barnet sitt, og de hadde også et forstørret vokalområde.

På den andre siden hadde foreldrene også mindre konsise vokaler innad i hver vokal- kategori når de leste for barnet. Det vil si at det var større variasjon mellom hver enkelt produksjon av, for eksempel, vokalen /a/, mens når foreldre leste til en voksen, var hver /a/ ganske lik. Vi ba de samme foreldrene rapportere antall ord barnet deres kunne si (ekspressivt ordforråd), og så deretter på sammenhengen mellom de akustiske trekkene ved foreldres stemme og barnets ordforråd.

To akustiske trekk ga utslag i hver sin retning: høyere toneleie og variasjon i vokaler.

Lysere toneleie er positivt

De foreldrene som brukte et lysere toneleie når de leste for barnet sitt, hadde 1,5-åringer med større ekspressivt ordforråd (se Figur 2). Det kan være at et lysere toneleie gjør det lettere for barn å kategorisere melodiene i ulike ord og ulike dialekter, og vi antar at et lysere toneleie er det viktigste middelet for å fange barnets oppmerksomhet mot den som snakker.

Når barnet er mer oppmerksomt på deg og din stemme, vil det igjen ha lettere for å lære nye ord og utvikle et større ordforråd.

Mer variasjon i vokaler er negativt

De foreldrene som hadde mer varierte produksjoner av hver enkelt vokal innad i sin kategori, hadde 1,5-åringer med mindre ekspressivt ordforråd (se Figur 2). Som vi har vært inne på, er vokalinventaret i norsk nokså rotete, og selv om vokalområdet til foreldre var forstørret når de leste til barna, noe som teoretisk sett vil kunne gi bedre plass til de ulike kategoriene, var det altså mer underliggende rot i hver kategori.

Vi antar at foreldre som er mindre presise med hver vokal, gjør det mer utfordrende for barna å finstille seg inn på de ulike vokal-kategoriene og lage innvendige representasjoner av disse. Dette kan igjen gjøre det vanskeligere å lære seg nye ord.

Figur 2. Foreldre som hadde et lysere toneleie når de snakket med barnet sitt, sammenlignet med til en voksen, hadde barn med større ordforråd (venstre). Foreldre som hadde større variasjon i vokalene når de snakket med barnet sitt, hadde barn med mindre ordforråd (høyre).

Bli oppmerksom på egen stemme

Disse funnene indikerer en sammenheng mellom akustiske trekk ved foreld- res stemme og barns språkutvikling. Det er viktig å understreke at vi ikke kan anta en direkte årsakssammenheng mellom toneleie og variert vokalproduksjon og barns ordforråd. Det kan være bakenforliggende faktorer som spiller inn, som ikke ble undersøkt i denne studien.

Likevel, når vi ser denne sammenhengen, og i tillegg vet at spedbarnsrettet tale er noe barn foretrekker å lytte til, og som bidrar positivt til å knytte sosiale og emosjonelle bånd mellom voksen og barn, er det grunn nok til å bli sin egen stemme litt bevisst. Noen sitter kanskje med tanker om at de akustiske overdrivelsene som er karakteristiske ved slik tale, er noe som er forbeholdt små babyer, men denne studien tyder på at enkelte trekk, slik som et lyst toneleie, har en positiv effekt også for eldre barn.

Det er absolutt gode grunner til å vurdere tiltak, pedagogisk innhold og aktiviteter for å fremme språkutvikling i barnehagen (se reportasjer side 20 og 28 og fagartikler side 52, 58 og 62), men dette krever planlegging og kan bli nedprioritert i en travel hverdag. På den andre siden: Å vie ekstra oppmerksomhet til eget toneleie og egen uttale av vokaler når man snakker med barna, er et lite ressurs- krevende grep.

Med litt finjustering av stemmen kan man gi best mulig språklig input som i beste fall kan «booste» barnas ordforråd.

Litteratur

ANDERSON, N. J., GRAHAM, S. A., PRIME, H., JENKINS, J. M. & MADIGAN, S. (2021). Linking quality and quantity of parental linguistic input to child language skills: A meta analysis. Child Development, 92(2).

BERGELSON, E. & SWINGLEY, D. (2012). At 6–9 months, human infants know the meanings of many common nouns. Proceedings of the National Academy of Sciences, 109(9).

COX, C., BERGMANN, C., FOWLER, E., KEREN-PORTNOY, T., ROEPSTORFF, A., BRYANT, G. & FUSAROLI, R. (2022). A systematic review and Bayesian meta-analysis of the acoustic features of infant-directed speech. Nature Human Behaviour, na(na).

KARTUSHINA, N. & MAYOR, J. (2019). Word knowledge in six- to nine-month-old Norwegian infants? Not without additional frequency cues. Royal Society Open Science, 6(9).

KARTUSHINA, N. & MAYOR, J. (2022). Coping with dialects from birth: Role of variability on infants’ early language development. Insights from Norwegian dialects. Developmental Science.

ROSSLUND, A., MAYOR, J., ÓTURAI, G. & KARTUSHINA, N. (2022). Parents’ hyper-pitch and low vowel category variability in infant-directed speech are associated with 18-month-old toddlers’ expressive vocabulary. Language Development Research.

WEISLEDER, A. & FERNALD, A. (2013). Talking to children matters: Early language experience strengthens processing and builds vocabulary. Psychological Science, 24 (11). https://doi-org./10.1177%2F0956797613488145

Powered by Labrador CMS