Morsmålsaktiviserende læring vil være mest effektiv når man har tilgang til flerspråklig personale i barnehagen eller skolen Fagartikkel: Når en elev har lite erfaring og ferdigheter i opplæringsspråket, kan en god flerspråklig opplæring være helt avgjørende for at han eller hun skal tilegne seg kunnskap og nye språkferdigheter.
Ny test kan avsløre dysleksi hos førskolebarn Testen kan avdekke om et barn har tegn på dysleksi før de begynner på skolen. Nå skal den testes på barn i førskolealder.
Forslaget til ny opplæringslov bør strammes opp for å ivareta de minoritetsspråklige elevene Debatt: Elevene som berøres, er ofte tause fordi de ennå ikke har utviklet et språk som skoleledere lytter til.
Skolens samarbeid med foreldre til barn med lesevansker Fagartikkel: Det bør være skolens ansvar å fange opp om foreldre til barn med lesevansker kanskje strever med det samme som barna sine. De bør derfor få tilrettelagt informasjon og veiledning slik at de kan bidra i et konstruktivt samarbeid for å gi barnet best mulig hjelp.
Dahlske vgs. tenkte nytt om språkopplæringen og vant europeisk språkpris Dahlske vgs. i Aust-Agder vant tirsdag Den europeiske språkprisen. Slik gikk de fram for å tenke nytt om språkopplæringen.
Praktiske arbeidsformer i norskfaget Hva betyr egentlig «praktiske arbeidsformer i norskfaget»? Å skrive eller drive med gruppearbeid er praktiske aktiviteter, men er neppe tilstrekkelig for at man skal kunne snakke om praktiske arbeidsformer i egentlig forstand.
Språklek som basis for den første lese- og skriveopplæringen Bruk av språkleker for å styrke barns språklige bevissthet har vist seg å være en svært effektiv metode for å lette den første lese- og skriveopplæringen og for å forebygge lese- og skrivevansker.
Nasjonale prøver må tilpasses elever med dysleksi og/eller spesifikke språkvansker Utdanningsdirektoratet tilrettelegger ikke nasjonale prøver for elever med dysleksi og/eller spesifikke språkvansker. Hvorfor?
Uttaleundervisning i verdensspråket engelsk I læreplanen presenteres engelsk som et verdensspråk vi trenger i møte med mennesker fra andre land. Samtidig skal lærere sørge for at elevene bruker «sentrale mønstre for uttale».
20 år med engelskundervisning på 1. trinn: Har vi grunn til å feire? Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.
Interkulturalitetens plass i fremtidens engelskfag Interkulturell kompetanse er evnen til å kommunisere og samhandle effektivt og hensiktsmessig på tvers av kulturer.
- I nynorsk er ikkje «veiledning» noko ord, ei heller «vegleiing» Ei masteroppgåva på nynorsk skal handle om det som heiter «veiledning» på bokmål, men forfattaren kjem til kort når det gjeld å finne eit nynorskord for temaet.
Slik oppdager du selektiv mutisme, og noen råd til hvordan du kan hjelpe Barn og ungdom med selektiv mutisme vil snakke, men de klarer det ikke. De forstår ikke selv hvorfor ordene ikke kommer ut og de vet heller ikke hvordan de skal løse det når tausheten først har satt. I denne artikkelen får du noen viktige tegn du kan se etter for å oppdage selektiv mutisme, og noen konkrete råd til hvordan du kan hjelpe.
«Lærere trenger ikke å bekymre seg for at elevene ikke vil gjøre seg forstått selv om de har norsk aksent når de snakker engelsk» Læreplanen i engelsk er vag når det gjelder uttale, men siden kommunikasjon står sentralt i formålet for engelskfaget, kan man tenke seg at det viktigste er at uttalen er forståelig. En studie har undersøkt hva utlendinger synes om uttalen vår.
Chomsky - verdens mest siterte forsker - utgis nå på norsk Når noen forteller deg hvor håpløs Noam Chomsky er, kan det være greit å spørre om vedkommende har lest (og eventuelt forstått) noe av ham.
