Ny test kan avsløre dysleksi før barna kan lese og skrive
Barnehagebarn på fem år har kanskje ikke lært seg hverken å lese eller skrive ennå. Men man kan likevel avdekke risiko for dysleksi, sier Trude Nergård Nilssen.
Hun er professor i spesialpedagogikk og forsker på språkvansker og dysleksi hos barn, unge og voksne, skriver Bergens Tidende.
– Vi vet fra tidligere forskning at små barn som strever med språket, er i risiko for å få lese- og skrivevansker senere, sier Nilssen, som jobber ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun har laget en test som skal kunne avdekke sårbarhet for lese- og skrivevansker tidlig. Testen skal kunne brukes som får danne et grunnlag for å vite hvilke barn som skal følges opp så tidlig som mulig.
Gjennom Dysleksistudien i Tromsø fra 2010–2019, hvor man fulgte barn fra de var ett til de gikk ut av 3 klasse, fant forskerne at de som hadde lese- og skrivevansker i 3. klasse, hadde tydelige «markører» for det allerede i barnehagealder. Dette kaller man lav fonembevissthet, altså problemer med språklyder.
– Vi så også at disse barna hadde en forelder eller noen i familien som hadde lese- og skrivevansker, så dette er ikke noe man vokser av seg, sier Nilssen. Hun understreker at arvelighet har vært en diskusjon i fagmiljøet, skriver avisa.
LES: Bruk av Logos i utredningen av dysleksi
Hvis en av foreldrene har dysleksi, er det 38 til 50 prosent sjanse for at barnet får det.
– Arvelighet alene er den beste indikatoren for dysleksi, sier hun.
Man avdekker risiko for dysleksi før barna kan lese og skrive ved å kartlegge deres språklige og kognitive evner.
– Det kan avdekke markører eller kjennetegn for kjernevansker hos personer med dysleksi. Det kan være at de sliter med det fonologiske (språklyder) eller hurtigbenevning – å raskt hente frem ord fra språkminnet, sier Nilssen.
Ikke for alle
Hun anbefaler ikke at alle barnehagebarn skal testes.
– Det kan gi en rekke falske positiver, som vil være uheldig. Men i tilfeller der barnehageansatte eller foreldre har mistanke om språkvansker, kan dette være en metode for å sikre bedre oppfølging så tidlig som mulig, sier Nilssen.
Testen er ment for femåringer/førskolebarn, ikke yngre barn, og hun sier at jo nærmere skolealder, desto tydeligere ser man forskjeller mellom dem med språkvansker og dem uten.
LES: Ved hjelp av et kamera festet til brillen har Sigurd (9) lært å lese
Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, er positiv til at barn kan diagnostiseres tidligere.
– Den største frustrasjonen blant våre medlemmer er at de hadde ønsket å få påvist dysleksi tidligere. Vår kartlegging viser at rundt halvparten av dem som får påvist dysleksi, får det på ungdomsskolen eller senere. Det er altfor sent, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.
Andre saker om dysleksi
-
Det må skje snarlige endringer i leseopplæringen
Debatt: For å hindre at flere elever får leseproblemer, må det skje snarlige endringer i leseopplæringen.
-
Tom har dysleksi, ADHD og Asperger - og er lærer:- Han er et viktig forbilde
Tom Wormfield Markeng har dysleksi, ADHD og Aspergers syndrom. På Hurrød skole i Fredrikstad er han en verdsatt lærer.
-
Sindre (14) leser nå med ørene og får endelig ta nasjonale prøver
Sindre Nyfløt Lie kjempet i flere år for innføring av nye regler for elever med lese- og skriveproblematikk. Nå er det for første gang tillatt å bruke hjelpemidler, og Sindre bruker ørene for å lese.
-
Mange skoler vil bli sertifisert som dysleksivennlige
Dysleksi Norge opplever stor pågang fra skoler som vil bli dysleksi-vennlige.
-
Seiersborg vgs: Sertifisert som dysleksivennlig, men må jobbe for å bevare stemplet
En fjær i hatten, tenker Seiersborg videregående skole om stemplet de har fått som dysleksivennlig skole. Men de må fortsatt jobbe med temaet, sertifikatet gjør dem ikke til eksperter.
-
Når tiltakene ikke har effekt – en kasusbeskrivelse av en elev med dysleksi
Denne artikkelen tar for seg teori og forskning om dysleksi og redegjør så for hvordan man kan utrede og sette i verk tiltak overfor en elev med dysleksi.
