
Ny test kan avsløre dysleksi før barna kan lese og skrive
Barnehagebarn på fem år har kanskje ikke lært seg hverken å lese eller skrive ennå. Men man kan likevel avdekke risiko for dysleksi, sier Trude Nergård Nilssen.
Hun er professor i spesialpedagogikk og forsker på språkvansker og dysleksi hos barn, unge og voksne, skriver Bergens Tidende.
– Vi vet fra tidligere forskning at små barn som strever med språket, er i risiko for å få lese- og skrivevansker senere, sier Nilssen, som jobber ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun har laget en test som skal kunne avdekke sårbarhet for lese- og skrivevansker tidlig. Testen skal kunne brukes som får danne et grunnlag for å vite hvilke barn som skal følges opp så tidlig som mulig.
Gjennom Dysleksistudien i Tromsø fra 2010–2019, hvor man fulgte barn fra de var ett til de gikk ut av 3 klasse, fant forskerne at de som hadde lese- og skrivevansker i 3. klasse, hadde tydelige «markører» for det allerede i barnehagealder. Dette kaller man lav fonembevissthet, altså problemer med språklyder.
– Vi så også at disse barna hadde en forelder eller noen i familien som hadde lese- og skrivevansker, så dette er ikke noe man vokser av seg, sier Nilssen. Hun understreker at arvelighet har vært en diskusjon i fagmiljøet, skriver avisa.
LES: Bruk av Logos i utredningen av dysleksi
Hvis en av foreldrene har dysleksi, er det 38 til 50 prosent sjanse for at barnet får det.
– Arvelighet alene er den beste indikatoren for dysleksi, sier hun.
Man avdekker risiko for dysleksi før barna kan lese og skrive ved å kartlegge deres språklige og kognitive evner.
– Det kan avdekke markører eller kjennetegn for kjernevansker hos personer med dysleksi. Det kan være at de sliter med det fonologiske (språklyder) eller hurtigbenevning – å raskt hente frem ord fra språkminnet, sier Nilssen.
Ikke for alle
Hun anbefaler ikke at alle barnehagebarn skal testes.
– Det kan gi en rekke falske positiver, som vil være uheldig. Men i tilfeller der barnehageansatte eller foreldre har mistanke om språkvansker, kan dette være en metode for å sikre bedre oppfølging så tidlig som mulig, sier Nilssen.
Testen er ment for femåringer/førskolebarn, ikke yngre barn, og hun sier at jo nærmere skolealder, desto tydeligere ser man forskjeller mellom dem med språkvansker og dem uten.
LES: Ved hjelp av et kamera festet til brillen har Sigurd (9) lært å lese
Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, er positiv til at barn kan diagnostiseres tidligere.
– Den største frustrasjonen blant våre medlemmer er at de hadde ønsket å få påvist dysleksi tidligere. Vår kartlegging viser at rundt halvparten av dem som får påvist dysleksi, får det på ungdomsskolen eller senere. Det er altfor sent, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.
Andre saker om dysleksi
-
Når tiltakene ikke har effekt – en kasusbeskrivelse av en elev med dysleksi
Denne artikkelen tar for seg teori og forskning om dysleksi og redegjør så for hvordan man kan utrede og sette i verk tiltak overfor en elev med dysleksi.
-
Nasjonale prøver tilrettelegges for dyslektikere
Fra høsten får elever med dysleksi bruke de hjelpemidlene de er vant til, på nasjonale prøver i lesing og engelsk.
-
Bruk av Logos i utredningen av dysleksi
Debatt: Logos har høy reliabilitet og validitet, men i enkelte situasjoner kan det likevel være nødvendig med inviduelle tilpasninger.
-
Udir: Nasjonale prøver bør tilpasses elever med dysleksi
Elever med dysleksi må få bruke hjelpemidler til opplesing av tekst på nasjonale prøver i lesing, anbefaler Utdanningsdirektoratet.
-
Diagnostisering av dysleksi ved hjelp av Logos - noen refleksjoner
Fagartikkel: Hvert år får mange nye elever en dysleksidiagnose basert på resultater av Logos. Hvor mye kan man stole på at diagnosen er riktig? Kan en lav skår på deltestene skyldes andre forhold? Artikkelforfatteren drøfter her noen faktorer som kan påvirke resultatene og dermed bidra til en feilaktig diagnose.
-
Elever med lese- og skrivevansker - Bør spesialundervisningen skje i eller utenfor klasserommet?
Forfatterne av denne artikkelen drøfter om idealet om inkludering noen ganger kan gå på bekostining av elevens faglige utbytte.