Ny test kan avsløre dysleksi før barna kan lese og skrive

Hun er professor i spesialpedagogikk og forsker på språkvansker og dysleksi hos barn, unge og voksne, skriver Bergens Tidende.

– Vi vet fra tidligere forskning at små barn som strever med språket, er i risiko for å få lese- og skrivevansker senere, sier Nilssen, som jobber ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun har laget en test som skal kunne avdekke sårbarhet for lese- og skrivevansker tidlig. Testen skal kunne brukes som får danne et grunnlag for å vite hvilke barn som skal følges opp så tidlig som mulig.

Gjennom Dysleksistudien i Tromsø fra 2010–2019, hvor man fulgte barn fra de var ett til de gikk ut av 3 klasse, fant forskerne at de som hadde lese- og skrivevansker i 3. klasse, hadde tydelige «markører» for det allerede i barnehagealder. Dette kaller man lav fonembevissthet, altså problemer med språklyder.

– Vi så også at disse barna hadde en forelder eller noen i familien som hadde lese- og skrivevansker, så dette er ikke noe man vokser av seg, sier Nilssen. Hun understreker at arvelighet har vært en diskusjon i fagmiljøet, skriver avisa.

LES: Bruk av Logos i utredningen av dysleksi

Hvis en av foreldrene har dysleksi, er det 38 til 50 prosent sjanse for at barnet får det.

– Arvelighet alene er den beste indikatoren for dysleksi, sier hun.

Man avdekker risiko for dysleksi før barna kan lese og skrive ved å kartlegge deres språklige og kognitive evner.

– Det kan avdekke markører eller kjennetegn for kjernevansker hos personer med dysleksi. Det kan være at de sliter med det fonologiske (språklyder) eller hurtigbenevning – å raskt hente frem ord fra språkminnet, sier Nilssen.

Ikke for alle

Hun anbefaler ikke at alle barnehagebarn skal testes.

– Det kan gi en rekke falske positiver, som vil være uheldig. Men i tilfeller der barnehageansatte eller foreldre har mistanke om språkvansker, kan dette være en metode for å sikre bedre oppfølging så tidlig som mulig, sier Nilssen.

Testen er ment for femåringer/førskolebarn, ikke yngre barn, og hun sier at jo nærmere skolealder, desto tydeligere ser man forskjeller mellom dem med språkvansker og dem uten.

LES: Ved hjelp av et kamera festet til brillen har Sigurd (9) lært å lese

Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, er positiv til at barn kan diagnostiseres tidligere.

– Den største frustrasjonen blant våre medlemmer er at de hadde ønsket å få påvist dysleksi tidligere. Vår kartlegging viser at rundt halvparten av dem som får påvist dysleksi, får det på ungdomsskolen eller senere. Det er altfor sent, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.