Barna fikk selv velge tema i avisprosjektet og en av gruppene snakket, tegnet og skrev om blåmeisen.
Barna fikk selv velge tema i avisprosjektet og en av gruppene snakket, tegnet og skrev om blåmeisen.

Når barna får lekeskrive, kommer fortellergleden fram

Fagartikkel: Når barna får skrive og tegne på sin egen måte gjennom å lekeskrive, kommer fortellergleden og skrivegleden tydelig fram, viser et barnehageprosjekt.

Publisert Sist oppdatert

Hva kan lekeskrift være? Hvordan kan vi legge til rette for skriveglede i barnehagen? Blåklokka barnehage ønsket å se på barnas erfaringer med skriftspråket gjennom et eget avisprosjekt

(Fig. 1)

LES OGSÅ: Da barnehagen jobbet for å få gode samtaler under måltidet, fikk de flere barn til å snakke

Om avisprosjektet

Hele personalgruppen deltok på et foredrag om oppdagende skriving og i etterkant ønsket vi å sette i gang et prosjekt med dette som tema sammen med skolestarterne.

Målet med prosjektet var at barna skulle få uttrykke noe som var meningsfullt for dem og de skulle utforske språk på ulike måter. Barna skulle medvirke ved å skape innhold etter egne forutsetninger og ønsker. Budskapet skulle publiseres gjennom en papiravis til barnas hjem.

Figur 1: FERDIG AVIS: Hvis den voksne ufarliggjør skriving og inspirerer og veileder barnet i skriveprosessen for så å anerkjenne produktet, vil barnet oppleve mestring og få styrket selvtillit, skriver artikkelforfatterne. Barnas lek med språket endte opp i en avis som de fikk ta med hjem.
Figur 1: FERDIG AVIS: Hvis den voksne ufarliggjør skriving og inspirerer og veileder barnet i skriveprosessen for så å anerkjenne produktet, vil barnet oppleve mestring og få styrket selvtillit, skriver artikkelforfatterne. Barnas lek med språket endte opp i en avis som de fikk ta med hjem.

Oppstarten til prosjektet var todelt. Barna ble først introdusert for ulike aviser før vi leste boken «Lille Lykke skriver». I forbindelse med denne fortellingen introduserte vi begrepet «hemmelig skrift».

I etterkant tegnet barna og ble oppfordret til å bruke hemmelig skrift for å fortelle hva de hadde tegnet.

Videre hadde vi idémyldring i plenum og barna ble delt i grupper etter interesseområde og tema (Fig. 3).

Fem til seks barn og en voksen jobbet med sitt tema gjennom prosjektet som gikk over sju uker med en «avisdag» per uke. Vi la vekt på rammeplanens føringer om at barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symbol og tekst og stimulerer til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). I prosjektet ble barnas tegninger et viktig utgangspunkt for samtale og skriftuttrykk.

Personalet svarte på spørreskjema og skrev en oppsummerende evaluering i etterkant av prosjektet. I tillegg ble prosjektet dokumenter gjennom bilder, barnas tegninger og fortellinger på papiret, barneintervju, notater fra barn og voksnes dialoger og erfaringer og den ferdige avisen.

Disse dataene har gitt nyttige innblikk i hvilke opplevelser og erfaringer barn og voksne gjorde seg gjennom dette avisprosjektet.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig å la barna få tulle og tøyse i barnehagen

Figur 3: Barna fikk selv velge tema i avisprosjektet og en av gruppene snakket, tegnet og skrev om blåmeisen.
Figur 3: Barna fikk selv velge tema i avisprosjektet og en av gruppene snakket, tegnet og skrev om blåmeisen.

Hva er lekeskrift?

Hva ligger i rammeplanens begrep «lekeskrift»?

Korsgaard stiller spørsmål ved om voksne tar barns lekeskriving alvorlig nok. Har de voksne i barnehagen en god nok bevissthet om lekeskrivingens betydning? Når barn øver seg på å mestre verden, har også skriving en naturlig plass. Hvilke signaler sender vi voksne når barn begynner på sine skriveforsøk?

Vi viser ofte stor begeistring når barnet prøver å lære seg å sykle. Da kaller vi det ikke «lekesykling», dette er øvelse som gjør mester! Hvorfor gjør vi ikke det samme når det gjelder skriving?

Lekeskriving må anerkjennes som en øvelse i en ferdighet (Korsgaard, 2012, s. 38-39). Hagtvet beskriver lekeskriving som et begrep som forteller at dette er skriving på barnets premisser. Når skriving blir en del av barns lek, virker leken kravreduserende og fallhøyden er lav fordi dette er på liksom. Skriving blir også da en kilde til lekende utforskning (Hagtvet, 2009, s. 187).

LES OGSÅ: «Jenter som leker Batman, får beskjed om å slutte. Mens gutter som leker med dukker, får ros.»

Hemmelig skrift

I Blåklokka barnehage valgte vi å innføre begrepet «hemmelig skrift» for å rette oppmerksomheten på barnas egne skriveuttrykk. Vi valgte å prøve ut «tegneseriemodellen» for å skape en ny ramme for dialog rundt barnas tegning og skriving (Fig. 2). Følgende utsagn fra barna viser at de opplevde hemmelig skrift som en mulighet når bokstavkunnskapen kom til kort:

    • «Eg elsker å skrive hemmelig skrift visst eg ikkje klarar å skrive det eg har lyst til.»
    • «Eg bruker hemmelig skrift i dagbøkene mine»
    • «Det er gøy med hemmelig skrift»
    • «Eg likar å skrive historiar»
    • «Det tar så lang tid når eg skal skrive med bokstaver»
–Figur 2. Det er gøy med hemmelig skrift sa et av barna i prosjektet der de fikk lekeskrive i barnehagen, og barna viste stor forteller glede med å lage tegneserier.
–Figur 2. Det er gøy med hemmelig skrift sa et av barna i prosjektet der de fikk lekeskrive i barnehagen, og barna viste stor forteller glede med å lage tegneserier.

Ett av barna uttrykte mindre begeistring for den hemmelige skriften. Han var en alfabetisk skriver og likte derfor de ordentlige bokstavene best.

Vi i personalet satt igjen med et inntrykk av at avisprosjektet ga oss et større fokus på og nye perspektiv på hva skriving i barnehagen kan være. Gjennom å innføre «hemmelig skrift» fikk rammeplanens lekeskriving en knagg å henge på. «Det ufarliggjør, legger til rette for mestringsfølelse, eierskap og skaperglede. En fin måte å introdusere skriftspråket på.» (Fra personalets spørreskjema)

LES OGSÅ: – Vi må utvide språkforståelsen i barnehagen, mener forsker Katrine Giæver ved OsloMet .

Skriveglede og fortellerglede

Hagtvet bruker begrepet «jeg-forankret skriving». Når barn skal fortelle på papiret om noe de er opptatt av, blir skrivingen forankret i barnets egne interesser, behov og følelser. Språket blir også jeg-forankret fordi barnet bruker kjente ord og uttrykk fra sitt eget talespråk og tar i bruk måter å skrive på som det mestrer der og da.

Hvis barnet blir oppmuntret til å skrive på sin egen måte, gjerne med lekeskrift eller hemmelige tegn, er barnet sikret mestring. Den voksne ufarliggjør skriving og kan inspirere gjennom å gi råd og veiledning i skriveprosessen for så å anerkjenne produktet. Da blir barnets mestring og selvtillit styrket, noe som også driver utviklingen videre (Hagtvet, 2009, s. 195).

Og nettopp denne mestringsgleden erfarte vi gjennom avisprosjektet også. Når barna kunne kommunisere på sin egen måte gjennom tegning og skriving, kom både fortellergleden og skrivegleden tydelig fram.

«Vi har sett at barna viser større forteljerglede og ønske om å seie noko om kva dei har teikna. At vi vaksne viser større interesse for teikningane og den hemmelige skrifta deira, har vore positivt og gjerne gjort det meir meiningsfullt for dei og meir meiningsfullt og lystbetont å teikne, skrive og fortelje om det.» (Fra personalets spørreskjema)

På barnets premisser

Dette handler også om den viktige voksenrollen. Når barn utforsker skriftspråket gjennom egne skriveuttrykk, er det viktig å huske på at det er barnet som skal styre hva det hører og hva det vil skrive. Dette er skriving på barnets premisser og den voksne skal understøtte barnets strategier og anerkjenne det barnet gjør (Hannibal, 2012, s. 92).

Det å være nysgjerrig og interessert i barnets skriving er et godt utgangspunkt for en god og støttende dialog rundt barnets fortelling på papiret. Frost er opptatt av at hvis vi voksne klarer å fange barnets nysgjerrighet, initiativ og lærelyst, kan vi bidra til en fruktbar prosess som fremkaller læringspotensialet hos barnet (Frost, 2020, s. 11).

Vi i Blåklokka erfarte at både organisering, de voksnes holdning og kompetanse på barns tidlige skriveutvikling er avgjørende for å kunne få til en god dialog og gi hvert barn god tilpasset støtte.

Utfordringer

Avisprosjektet i Blåklokka barnehage har vært til stor inspirasjon både for barn og voksne. Barnas utforskning av skriftspråket har virkelig blitt satt på agendaen, samtidig som barns medvirkning og fortelling på papiret har blitt verdsatt høyt i prosessen.

Fra de voksnes ståsted har organiseringen vært den største utfordringen. Det er stor enighet om at ved neste prosjekt skal tidsbruken rundt prosjektet intensiveres for å sikre at fokuset er på plass og man slipper å ta opp i igjen tråden hver «avisdag». Selv om prosjektet ble organisert i små grupper, var det utfordrende å gi god nok tilpasset støtte gjennom dialogen med hvert enkelt barn.

Dette kan også handle om at lekeskrivingen og begrepet «hemmelig skrift» var nytt og ble innført som en del av avisprosjektet. Flere i personalet har uttrykt at de skulle ha begynt med «hemmelig skrift» tidligere slik at dette var blitt en naturlig ytringsform i forkant av avisprosjektet. Tegneseriemodellen opplevdes som en nyttig ramme for å fortelle på papiret med sammensatte tekster.

Veien videre

I Blåklokka erfarte vi at både skrivegleden og fortellergleden ble stimulert gjennom avisprosjektet.

De voksne ble mer bevisste sin rolle i den skriftspråklige stimuleringen i barnehagen. Blåklokka vil fortsette å legge til rette for at skriving kan være en naturlig del av språklige aktiviteter. Dette kan skje gjennom slike større prosjekter, men like viktig er skriftspråkstimulering som oppstår gjennom aktiviteter og lek hverdagen. Da må de voksne være til stede, de må vise engasjement og interesse for barnas formidling og ha nødvendig utstyr lett tilgjengelig.

Skrivingen må skje på barnas premisser der både hemmelig skrift og alfabetisk skriving får sin plass alt etter hvor barnet er i sin skriveutvikling. Da blir skrivegleden en naturlig del av barnehagehverdagen.

Litteratur

Frost, J. (2020). Merk språket – skriv og les. Info Vest, Stavanger.

Hagtvet, B. (2009). Eksperimenterende skriving i skriftspråklig utvikling. I Frost, J. (Red.), Språk- og leseveiledning. Teori og praksis (s.185-204). Cappelen Akademisk Forlag.

Hannibal, S. (2012). Opdagende skrivning på barnets præmisser og som leg. I S. Madsbjerg & K. Friis (red). Skrivelyst i børnehaven (s. 83-96). Dansk psykologisk forlag.

Korsgaard, K. (2012). Dyp tærne i skriftspråget!- om skriftsproget som en naturlig del av hverdagen. I S. Madsbjerg & K. Friis (red). Skrivelyst i børnehaven (s. 37-46). Dansk psykologisk forlag.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bokmål (udir.no)

Figur 2: Å innføre «hemmelig skrift» fikk rammeplanens lekeskriving en knagg å henge på. «Det ufarliggjør, legger til rette for mestringsfølelse, eierskap og skaperglede. En fin måte å introdusere skriftspråket på», sier de barnehageansatte som var med på prosjektet.
Figur 2: Å innføre «hemmelig skrift» fikk rammeplanens lekeskriving en knagg å henge på. «Det ufarliggjør, legger til rette for mestringsfølelse, eierskap og skaperglede. En fin måte å introdusere skriftspråket på», sier de barnehageansatte som var med på prosjektet.
Powered by Labrador CMS