Få lesestunder i barnehagen:
– De ansatte lar seg distrahere
Ansatte i barnehagen er ikke så gode på å gripe muligheten for lesestunder når barna ønsker å lese bøker, viser studie.
Publisert
Av 27 situasjoner der barna eller de ansatte gjør forsøk på å lese for barna i barnehagen, blir bare 6 av dem til lesestunder, viser studien Gripes muligheten? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og OsloMet.
– En forklaring kan være at 1-3-åringene er flyktige i oppmerksomheten sin og lett lar seg distrahere, men det er også interessant å se hvor enkelt de ansatte lar seg distrahere bort fra lesestunden, forteller Cecilie Dyrkorn Fodstad, forsker og førstelektor i norsk ved DMMH.
Hun er en av dem som står bak studien.
LES OGSÅ: De barnehageansatte begynte å lese på helt andre måter enn før. Det ga resultater.
Lar seg distrahere
I studien har forskerne brukt materialet fra studien Blikk for barn – som har vært i 111 småbarnsavdelinger over hele landet og filmet barn og ansatte gjentatte ganger. I 50 av videoene, som er 10 minutters sekvenser, er det bøker til stede. De tre forskerne har valg ut 27 av filmene der det ble gjort forsøk på lesestunder.
– Forskningen viser at det trolig leses lite på småbarnsavdelingene. Av 27 situasjoner der det blir gjort forsøk på å formidle bøker, blir bare 6 av dem til lesestunder. Det er ganske lite, sier Fodstad.
En grunn kan være at små barn lett lar seg distrahere, men de ansatte lar seg også distrahere både av barn og av kollegaer, ifølge forskeren. Hun er overrasket over resultatene av studien.
– Jeg vet at mange barnehageansatte er opptatt av bøker og ser verdien av å formidle til barn. Det at ansatte blir distrahert, er nok kjernen i at det blir formidlet mindre litteratur enn man kan ønske. I en barnehage skjer det mye, og utfordringen er å skape en kultur for lesing på avdelingen, sier Fodstad.
Hun forteller at det er gjort lite forskning på lesepraksiser på småbarnsavdelinger.
– Studien viser at kultur for lesing bør innarbeides og styrkes i mange småbarnsavdelinger.
Lag egne lesesteder
4 av de 6 lesestundene som blir noe av i studien, er alle planlagt og skjermet i et eget rom.
– Det betyr ikke at det ikke skal være spontane her-og-nå-lesestunder, men at det kan være lurt å skjerme dem. Grip mulighetene, for barna kommer med bøker og tar initiativ til lesestunder, men de blir fort avbrutt, sier Fodstad.
Det kan, sier hun, også være lurt å skape egnede lesesteder på avdelingen. Lesestedet bør være skjermet, det bør være godt å sitte der, det må være et sted mange kan se bildene og kunne sitte nært.
Lesing gir godt lekemiljø
Det finnes ikke et entydig svar på hva som er en god lesestund i barnehagen, ifølge Fodstad. Hun viser til en treåring som ofte ble tatt vekk fra samlingsstunden fordi han var urolig. En ansatt lot gutten få være med, selv om han ålet seg rundt mens hun leste og fortalte. Da den ansatte seinere snakket om boka, kunne gutten gjenfortelle hele boka.
– Det å fange opp barna er viktig for å få dem med i lesestunden. Det kan du gjøre ved for eksempel si: «Kom, vil du også se hva som skjer med Julia?» Eller ved å koble det barnet gjør til en hendelse i boka: «Jeg ser du åler deg bort, det gjør larven i boka også», forteller Fodstad.
– Regner det ute, kan du lese boka Regnværsdagen og spørre barna: «Skal vi gå ut og hoppe i sølen?»
Fodstad sier at dersom de ansatte klarer å skape en sammenheng mellom litteraturen og leken, så gir det mange barn mulighet til å delta i leken.
– Skaper du et inkluderende lesemiljø, skaper du et inkluderende lekemiljø.
Hun sier det som kjennetegner et godt språkmiljø, er at barna får delta og har ansatte som verdsetter lesestunden og er opptatt av at alle barn skal få være med.
– Godt språkarbeid er å tenke at lesestundene gjør at barn lettere blir inkludert i leken etterpå, sier Fodstad.
Les også: Deler ut gratis bøker til småbarnsforeldre for å få barn til å lese
Leser mindre enn før
I Norge leser vi færre bøker enn før, og mange leser ingen bøker, viser den siste leserundersøkelsen blant barn og unge fra Ipsos. 13 prosent av barn og unge mellom 8 og 19 år svarer at de ikke har lest en eneste bok i 2021. Hele 43 prosent av barn og unge sier at de ikke blir lest for.
– Studier viser at det som har mest effekt på barnas språkutvikling er høytlesning. Barn må ha noen felles historier å snakke om, og bildebøker kan overskride språklige barrierer, sier dosent Trine Solstad ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Det er ikke noe som er viktigere enn språk. Det er et nederlag hvis vi ikke klarer å gi alle barn i barnehagen nok forståelse og kompetanse på norsk til å følge undervisningen på skolen, mener Solstad. Regjeringen har satt av 10,6 millioner kroner til tiltak for å øke leselysten blant barn og unge i Norge, blant annet til bibliotekene og foreninger som jobber for å gi flere tilgang til bøker. Regjeringen kommer med en ny lesestrategi i 2023.
