<
Lek halve skoledagen:
– Ingen av elevene lærer mindre
Førsteklassingene ved Byskogen skole i Tønsberg leker sykehus, butikk og hauk og due. De tegner og bygger togbane. Så godt fungerer leken at selv Høyre heier.
Byskogen skole er én av fire pilotskoler i Tønsberg som deltar i prosjektet «Lekende lett skolestart». Siden høsten 2024 har de fire brukt halve undervisningstiden på 1. trinn til lek. Erfaringene fra både praksis og forskning er så gode at barna fortsetter med dette på 2. trinn.
Og selv om politikerne krangler om lekeskolen på riksplan, har dette prosjektet tverrpolitisk støtte i kommunen.
– Vår skole gikk nok lengst av pilotskolene. Den systematiske leseopplæringen begynte først etter jul. Vi kuttet også ut nettbrett. Alle pilotskolene droppet kartleggingsprøven på 1. trinn, sier rektor Andreas Dyre-Hansen.
I videoen over forteller han at en av erfaringene er at ingen elever lærer mindre.
– Det er mange som lærer mer. Dessuten er det mye mindre stress blant elevene, de ansatte og foresatte. Vi opplever færre konflikter, sier rektoren.
Tina Nordbotten Olsen tok initiativet til «Lekende lett skolestart». Hun er psykologspesialist i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Tønsberg.
Hun var bekymret for økte psykiske helseplager, mobbing og skolefravær.
– Vi tror at for lite lek kan forklare noe av utrygge klassemiljøer og økende skolefravær, sa Olsen til Utdanningsnytt i forkant.
Vil prøve nye metoder
Olsens kollega samfunnspsykolog Simen Mjøsen Larsen har bidratt i prosjektet. Han vil også la de yngste leke mer.
– Vi oppdaget at 50 prosent av barna som ble henvist til oss i første klasse, er født i årets tre siste måneder. Ingen er født i de tre første, sier han.
Da seksårsreformen kom i 1997, var planen mer lek. Slik ble det ikke. Også reformen Kunnskapsløftet i 2006 ga mindre lek og flere læringsmål.
– Elevene har fått flere timer og flere prøver. Likevel viser PISA-elevtestene at resultatene faller. Det vi har sett, er at mange elever ikke er modne for skolehverdagen de møter. Mellom lek og læring bør det være god balanse, sier han.
I prosjektet er det laget et rammeverk som ivaretar lek, utvikling av grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i læreplanen.
Før prosjektet ble iverksatt, ble foreldrene informert. De støtter det.
Lærer Bjørn Baumann har lenge ønsket mer lek for de yngste. Han lurer på om politikere klarer å senke skuldrene for å dempe prestasjonspresset.
– Det legges nå for lite vekt på det prøvene ikke måler: hvordan barna har det, relasjoner og kognitiv utvikling. Selvsagt skal barn lære å lese, skrive og regne. Men dersom prosjektets suksess måles i bedre resultater på 5.-trinns nasjonale prøver, da ser man ikke verdien og bakgrunnen, som handler om at skolen også skal bekjempe psykiske helseplager, mobbing og skolefravær, slik PPT så, sier Baumann.
Vil gjerne ha lek opp til 10. trinn
Rektor tar oss med til de 29 elevene på 1. trinn. De disponerer to rom med rikelig plass til både lek og læringsaktiviteter. Lærerne deler klassene mellom seg.
1970-tallsskolen er renovert, med god plass til lek og fysisk aktivitet ute og inne. Utenfor er det lekeapparater og en stor idrettshall.
– Det sies ofte at det ikke er noen motsetning mellom lek og læring. Hva er annerledes med dette prosjektet?
– Den største endringen er mer frilek, i første omgang for 1.-4.-trinnselevene. Helst vil jeg ha timeplanfestet lek opp til 10. trinn, sier rektor.
Liker å leke butikk
Rektor besøker fire jenter i sin første skoleuke. De har åpnet butikk i et hjørne av klasserommet. Rektor setter seg på huk og sjekker hva butikken selger. Jentene trer på ham smykker og fester en blomst i håret hans. Selv finner han et par kule solbriller.
– Hva koster dette? spør han.
– 20 kroner, svarer Marie Vestlie Nilsson.
– Det var billig, mener rektor.
– Nei, 200, skyter en mer forretningsorientert butikkmedarbeider inn.
Rektor spør etter betalingsautomat.
– Da har jeg betalt. Nå vil jeg ha en kvittering, sier han.
Jentene ser på hverandre, litt i villrede. Så løper én av dem til et bord, finner lapp og penn og skriver 200. Stolt leverer hun kvitteringen til rektor som smiler fornøyd: – Selvsagt er det mye læring i leken, sier han.
Kan gi varig endring
Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge har utført følgeforskningen. I første delrapport slår de fast at denne måten å møte de yngste på, fungerer godt. For å lykkes, trenger elevene lekeperioder på minst halvannen time.
– Vår konklusjon er at prosjektet har mulighet til å forbedre barns skolestart og bidra til varig praksisendring. Det er ingen motsetning mellom lek og læring. Tvert imot er lek barns naturlige måte å lære på, sier forsker Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til Forskning.no
Rektor forteller at samarbeidet mellom lærerne og de ansatte i skolefritidsordningen ved skolen har bedret seg gjennom prosjektet. Elevene får mer sammenhengende dager.
Lærerne deltar
På et lite legekontor klager lærer Selina Medina over vondt i magen. Hun må innta sykehussengen, mens lege og førsteklassing Iver Gundersen Kvam undersøker henne.
– Kan jeg være gravid? spør Medina.
Iver tviler. Kanskje blindtarmen? Han lytter med stetoskop og sier Medina må opereres. Iver setter sprøyte. Medina, som ikke er i narkose, ser forskrekket på Iver som tar fram saks.
Heldigvis blir hun fort frisk. Nå havner Iver i sykesengen, Medina blir lege. Førsteklassing og sykepleier Amalie Liaaen Hotvedt må gjøre som legen sier. Hun snakker medfølende til pasienten.
– Vi lærere deltar i leken, observerer, veileder og tilrettelegger – også i frilek, sier Medina.
Førsteklassing Sverre Andreas Schøyen Wergeland har problemer med å rive seg løs fra tegnebordet til samlingsstunden. Silje Milevasslien Lunde må trekke ham med.
– Elevene på 1. trinn leker sammen på tvers av klassene. Samtidig holder vi samlingsstunder klassevis, så elevene også får tilhørighet til klassen sin, sier Medina.
Tverrpolitisk enighet
Allerede i forkant av prosjektet utarbeidet posisjonspartiene i Tønsberg; Høyre, Frp, KrF og Venstre, en plan for lekens plass i førsteklasse. Det står i deres politiske plattform.
– Vi mente at et lekeløft, med frilek og lekbaserte læringsaktiviteter, ville bidra til bedre overgang mellom barnehage og skole, fremme barnas trivsel og læring, og styrke deres første skoleopplevelse, sier Mathias Willassen Hanssen (H). Han leder Utvalg for oppvekst og læring.
Også utvalgsmedlem Siri Sønderborg (Ap) heier: – Mer lek i skolen samsvarer med Aps nasjonale program. Derfor støttet vi det fra start, og tverrpolitisk enighet er bra. For det står i klar kontrast til hva Høyres nestleder Tina Bru nylig uttalte på Politisk kvarter i NRK. Hun omtalte mer lek i skolen som en «venstredreining». Høyre vil også ha én time lengre skoledag.
Etter valget håper Sønderborg å beholde den tverrpolitiske enigheten i Tønsberg.
– Seksårsreformens mål om mer lek bygger på solid forskning om hvordan barn lærer, og lekens betydning for barnets utvikling. Derfor må leken tilbake, sier hun.
Leseveileder for 2. trinn
Elevene som prøvde ut «Lekende lett skolestart» i fjor, går nå på 2. trinn. For å ivareta leseferdighetene har elevene en lærer med videreutdanning som leseveileder.
Tid brukt til frilek og læringsmål er ikke tallfestet. Elever får selv ta initiativ til å lære. Førsteklassing Adonis Namugungu Wema ville lære seg å skrive ett tall. Nå klarer han ikke å legge fra seg penn og papir og er kommet til 7.
Førsteklassingene Jakob Johansen og Alfred Nerli Thorstensen har funnet en tegneseriebok. Den bruker de til å lage en fortelling sammen. Snart skal de lære å lese.
Lærer og leseveileder Marie Kristiansen er spent på hvordan elevene fra «Lekende lett skolestart» vil klare seg videre. Hun har stor tro på at skoledager med mer lek er veien å gå. Snart får hun svar. For kartleggingsprøven er flyttet fra 1. til 2. trinn.
– På 2. trinn er mange av elevene roligere og mer tålmodige, sier hun.
