Røsvoll er lei av vinglete skolepolitikk: – Slutt å kjekle om småting

Fellesskoleutvalget lanserer sin rapport på Arendalsuka tirsdag, og lederen i Utdanningsforbundet er blant dem som stiller til skoledebatt på hovedscenen samme dag.

Røsvoll håper utvalget kommer med en rapport som løfter blikket og er forskningsbasert. Han etterlyser nå et bredt politisk forlik om utviklingen av skolen i tiden fremover.

– I lang tid har altfor mye av den politiske diskusjonen om skolen dreid seg om enkelttiltak, detaljstyring og politiske kjepphester som ikke bringer oss fremover. Jeg håper det Fellesskoleutvalget kommer med, kan bringe oss bort fra en skolepolitikk som hopper og spretter hit og dit ut fra hvilke politiske partier som sitter med styringen, Røsvoll.

Han håper utvalget kan bidra til å rydde opp i diskusjonene og vurdere utviklingen på et mer overordnet nivå enn i den politiske hverdagsdebatten.

– Vi er veldig bekymret for likeverdet i norsk skole. Nå ser vi altfor ofte en pekelek mellom stat og kommuner, hvor staten sier kommunene har ansvaret for tilbudet, mens kommunene peker tilbake på staten og sier at de ikke får nok penger.

Vil ha mer statlig styring

Han viser til at det er store forskjeller mellom kommunene i hvor mye ressurser de bruker på skole.

– Det utfordrer likeverdsprinsippet i norsk skole. Vi mener staten må ta det reelle ansvaret tilbake og sikre kvaliteten for hvert barn uavhengig av hvilken kommune de bor i, sier Røsvoll.

– Kan ikke mer statlig styring av skolen bare invitere til mer detaljstyring fra markeringsivrige stortingspolitikere?

– Det vi ønsker er mer styring av rammene og ressursene til skolesektoren. Vi trenger et finansieringssystem som legger føringer for at enkelte minimumsstandarder skal være på plass. Det kan være ting som statlig styring av klassestørrelse og hvilke utstyr og læremidler som skal være på plass ved alle skoler, sier Røsvoll.

Han peker på at skolesektoren i dag taper ressurskampen mot helse- og omsorgssektoren ute i kommunene, ettersom det blir stadig flere eldre i befolkningen.

– Kommunene kan ikke fortsette å flytte penger bort fra skole og over til helse og omsorg.

Viser til skoleforlik i Danmark

Han sier de to sektorene må sikres økonomisk hver for seg, og at det fordrer en diskusjon om hvordan Norge skal finansiere velferdstjenestene i årene framover dersom ambisjonene for tilbudene fortsatt skal være høye.

– Dagens desentraliserte styringssystem er ikke egnet til å sikre at alle kommuner gir et godt og forsvarlig skoletilbud. Dette er selvsagt en brannfakkel og ikke etter tidens melodi om mindre statlig styring. Men vi mener at vi må ta denne debatten, sier Røsvoll.

– Dere håper Fellesskoleutvalget og politikerne skal se på de lange linjer og det store bildet, men kan ikke det også fort ende opp som en masse luftige visjoner uten noe særlig konkret innhold?

– Jeg håper absolutt Fellesskoleutvalget kommer med veldig konkrete tiltak som kan følges opp politisk. Vi ønsker at det kan skape et grunnlag for et bredt politisk forlik. For eksempel ser vi at i Danmark har nå ni partier blitt enige om utviklingen fremover for den danske skolen. Vi kan ikke fortsette med at hver nye regjering i Norge skal sette sitt preg på skolen, hvor vi ender med å svinge fra den ene til den andre siden uten å få gjort noe ordentlig. Politikerne må tenke langsiktig, sier Røsvoll.

– Og alt dette vil selvfølgelig kreve mye mer penger til kommunene, eller?

– Ja, hvis vi skal løse alt dette, er vi nødt til å investere mye i skolen. Vi må få alle barn og unge gjennom et skoleløp. Det er det som er å tenke langsiktig, sier Røsvoll.

– Hold fingrene unna

Han mener skolen må styres på en måte som gjør at den får utvikle seg nedenfra, hvor lærere og skoleledere på hver enkelt skole får hånden på rattet.

Han viser til at dagens styringssystem er lagt opp for styring ovenfra, der det er forventet at både statlige og kommunale myndigheter skal blande seg inn i opplæringen med et utall av strategier, satsinger, virkemidler, verktøy, veiledninger, pålegg og tiltak med tilhørende rapportering og dokumentasjon.  

– Dette er ikke bare ineffektivt og sløsing med ressurser, men fører også til at det blir vanskeligere å gjøre en faglig god jobb der det faktisk teller – i klasserommet sammen med elevene. Hold fingrene unna klasserommet, og dropp lokale rapporteringskrav og pålegg til hvordan undervisningen skal gjennomføres, sier han.

– Er det virkelig så enkelt at dersom lærerne bare får være helt i fred og få bestemme det meste selv, så vil skolen bli bedre for elevene?

– Vi har aldri før hatt en mer kompetent lærerstab enn vi har nå, med lærere med lange utdanningsløp. Da er det viktig at skolen får utvikle seg nedenfra. Så har vi selvsagt læreplaner og overordnede styringsdokumenter som legger rammene. Jeg mener det har vært for mye detaljstyring fra kommunalt og statlig nivå. Lærerne kjenner elevene sine og har den faglige kompetansen, og de vet hvordan skolen skal gi best mulig undervisning. Da må de få mer tillit til å gjøre jobben sin, sier Røsvoll.