Snart kommer «svarene» på hva slags skole Norge trenger de neste 20 år

Tirsdag 11. august overleverer Utvalget for framtidens fellesskole sin utredning til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) under Arendalsuka.

Det regjeringsoppnevnte utvalget skal svare på hva slags skole Norge trenger de neste 20 årene.

Utvalget ble oppnevnt i november 2024 og består av tolv personer med erfaring fra ulike deler av samfunns- og arbeidslivet. Oppdraget er å løfte blikket fra enkelttiltakene, og heller se på de store trekkene i norsk skole.

Det innebærer å ta stilling til både hva elevene skal lære, hvilke oppgaver skolen skal ha, og hvordan den skal organiseres.

Utvalget skal også vurdere om omfanget og lengden på dagens skoleløp er hensiktsmessig.

Ser flere utfordringer for skolen

Utvalget hadde sitt første møte i desember 2024. Under en konferanse høsten 2025 presenterte leder for utvalget, NTNU-topp og tidligere statssekretær i Solberg regjeringen, Bjørn Haugstad, fem samfunnstrekk som utvalget mente utfordrer skolen.

Han pekte på et demokrati under press, rask teknologiutvikling, individualisering som fortrenger fellesskap, økende ulikhet og en demografisk utvikling som legger press på offentlig sektor, ifølge Haugstads presentasjon.

Utvalget har underveis hentet inn synspunkter fra elever, foreldre, lærere, organisasjoner og fagmiljøer.

Dette mener lærerne

Utdanningsforbundet samlet 106 lærere til innspillsmøter i Østfold, Troms, Innlandet og Rogaland. Svarene er oppsummert i rapporten «Framtidens fellesskole – hva er viktig for lærere?».

Lærerne mener elevene vil trenge solide grunnleggende ferdigheter og evne til å tenke kritisk og holde ut når noe er vanskelig. De beskriver også skolen som en demokratisk treningsarena der elevene lærer å lytte til og respektere hverandre.

Men rapporten er tydelig på at det ikke er nok ressurser tilgjengelig i skolen.

Les også: Dette påvirker lærerhverdagen: Skral økonomi, digital oppvekst og mindre robuste elever

«Vi vet hva som er problemet, vi vet hva vi skal gjøre med det, og vi er i stand til å gjøre det – men vi har ikke tid når det er mange elever vi har ansvar for samtidig», skrev en av lærergruppene.

Mer dokumentasjon, økte krav til individuell tilrettelegging og flere elever med store behov ble trukket fram som utfordringer som tar tid fra kjerneoppgavene.

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er tydelig på at innspillene må tas på alvor.

– Uten tilstrekkelige grep er mange lærere redde for at fellesskolen vil vakle, at flere lærere vil forlate yrket og at enda flere elever vil mislykkes i skolen. Dette er bekymringer vi må lytte til, sa han da rapporten ble presentert.

Røsvoll skal delta i debatten etter at utredningen er overlevert tirsdag.

Vil ha bredere diskusjon

Da regjeringen oppnevnte utvalget, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at skoledebatten ofte handler om enkeltfag og enkelttiltak. Hun ønsket en bredere diskusjon om hva samfunnet forventer av skolen.

– Fellesskolen blir bare viktigere og viktigere når livene vi lever har blitt mer forskjellige, uttalte Nordtun.

Oppdraget gjelder først og fremst grunnskolen og videregående opplæring. Barnehage og høyere utdanning ligger i utgangspunktet utenfor mandatet.

Kan bli grunnlag for ny skolepolitikk

Rapporten er en NOU, en norsk offentlig utredning. Slike utredninger lages av offentlige utvalg som er oppnevnt av regjeringen eller et departement. De skal undersøke et samfunnsområde og gi råd om mulige tiltak.

Forslagene blir ikke automatisk regjeringens politikk. NOU-er sendes som regel på offentlig høring og blir en del av det faglige grunnlaget for stortingsmeldinger og proposisjoner.

Etter overleveringen i Arendal skal utredningen diskuteres av kunnskapsministeren, Mathilde Tybring-Gjedde (H), Simen Velle (Frp), Geir Røsvoll og VG-kommentator Shazia Majid.