Læreboka styrker undervisning og læring
Debatt: Den gode læreboka er en viktig ressurs for både læreren, eleven og foresatte. Da må kommunene ha økonomi til å kjøpe dem inn.
- Er du lærer og syns det er tidkrevende å komme opp med gode undervisningsopplegg og finne ressurser som passer akkurat dine elever?
- Har du vært elev eller har barn i norsk skole og har opplevd at oversikten har forsvunnet i løse ark og apper?
- Er du bekymret for at det er altfor mye skjerm og for lite bøker i skolehverdagen?
Da har jeg gode nyheter. Det finnes lærebøker. Lærebøker i norsk skole i dag er som regel skrevet av et team med erfarne lærere og forfattere, i tett samarbeid med redaksjonen i et forlag. Lærebøkene møter læreplanmålene, de er utviklet med bakgrunn i forskning, praksis, prøving og feiling. Det tar mange år å utvikle et ferdig læreverk, og vi som skriver dem gjør det ofte på fritida og uten kompensasjon før bøkene er ferdige produkter. Vi er dyktige, og vi er stolte av å lage bøker – og digitale læremidler – som er i bruk hver eneste dag, vi lager bøker som slites ut og som former neste generasjon.
Det å følge læreboka har dessverre ikke så høy status i skolen. Det kan virke som det beste er at læreren selv lager undervisningsopplegg, gjerne hentet herfra og derfra, basert på aktualitet, egen metode og egne styrker. Men gjett hva – vi har allerede tenkt på dette. Vi designer undervisning med varierte metoder, og lærerens frihet til å velge bort stoff og legge til forsvinner ikke selv om læreboka er basis.
Ikke minst har vi tenkt helhet. Våre tekster og oppgaver henger sammen og fører fram mot målene i læreplanen på en helt annen måte enn når ark hentes fra internett og ulike gamle og nye lærebøker. Tilgangen til kunnskap har aldri vært større, og konsentrasjonen aldri vært lavere.
Papirboka er uovertruffen
For et hjelpemiddel vi har i boka! Pensum i naturfag på niende trinn samlet ett sted – i en kvalitetssikret, oversiktlig og innbydende bok med innholdsfortegnelse og forklaring av fagbegreper. Papirboka er uovertruffen som en håndgripelig og inspirerende kilde til kunnskap, oversikt og sammenheng. Riksrevisjonens rapport fra i fjor viser at bare en av ti lærere har oppdaterte læremidler i fagene de underviser i. Forskjellene mellom tilgangen til læremidler og utstyr fører til at lærere bruker mye tid på å finne alternative læremidler, og det gir barna ulike forutsetninger for læring. Forskjellene er særlig store i grunnskolen. Skal vi finne oss i dette?
Læreboka er et konkret og offentlig dokument man kan ta stilling til, og både innhold og kvalitet bør diskuteres, som med annen litteratur. Den gode læreboka spiller læreren god og viser vei i alt mylderet som omgir oss.
Min vei til å bli lærebokforfatter for snart tjue år siden gikk fra å være en engasjert lærer til å bli plukket til å skrive en tradisjonell lærebok i norsk etter daværende Kunnskapsløftet. Jeg jobbet sammen med erfarne forfatterkollegaer og redaktører, og vi begynte så vidt å snuse på å lage oppgaver på hjemmesida i tillegg til bøkene, som var den naturlige basisen. Så startet det årelange arbeidet med å utvikle et nytt læreverk i norsk, Salto, som skulle følge barna fra første til sjuende klasse. Salto skulle hjelpe barn å lese og lære, og være et verk å lene seg trygt på for lærerne som brukte det.
Jevnlige oppdateringer
Nye team, nye forfattere, utprøving, feiling, digitale produkter, design og didaktikk – prosessen har vært utrolig morsom, lærerik og arbeidskrevende. Motivasjonen har vært å gjøre en forskjell – først og fremst for barna, men også lærere og foreldre. Arbeidet er heller ikke over når den fysiske boka ligger i hånda – læremidler revideres, oppdateres og aktualiseres. Skolen og verden er annerledes enn for tjue år siden.
Vi er mange som er opptatt av skole, lesing og skjerm for tida. Vi som er lærebokforfattere, roper ikke høyest blant forfatterne. Mange av oss har først og fremst identitet som lærere. Men faktum er at våre bøker er en grunnstein i forlagenes økonomi og at de er i daglig bruk. Det er også et faktum at det ikke er nok av dem, og at de kopieres ulovlig i altfor stor grad.
Noen foreldre velger å kjøpe lærebøker til barna sine selv, og det er ikke noe sunnhetstegn. Mitt ønske er at våre bøker fins tilgjengelige for elever og for foreldre. Digitale læremidler er flott der det er hensiktsmessig for læring, men boka som kan blas i og tas med hjem er uvurderlig. Per nå gir ulik kommuneøkonomi og ulike prioriteringer store forskjeller for hvilke muligheter barn i norske skoler har for å ha fysiske lærebøker.